Takk for i år - 2015!

Denne nyttårsaftenen har vi vært hjemme. Mamman i huset laget helstekt kylling i leirgryte med waldorfsalat og poteter til. Og saus. Masse saus! Med kraft og fløte og vin og det ble slettes ikke så verst... Middagen ble handlet inn i ettermiddag og når man går i butikken på en nyttårsaften for å handle mat til samme kveld må man være forberedt på litt improvisering...

På kvelden gikk vi bort til TurboTrine, Bjørn og to av Martins favorittvenner Lykke Alise og Ines. Vi tente stjerneskudd og når vi gikk tomme hadde PartyTrine flere på lager. Det ble en riktig så hyggelig nyttårsstund. Barna fikk is og mødrene fikk varm "Kaffebayl-is" ;-) Gode venner og naboer er gull verdt!

Nå har Martin tatt toget til Drømmeland. Glad og fornøyd var han da han hoppet på toget. Han hadde jo sett raketter mens vi var ute og stjerneskudd var skikkelig gøy! Det begynner å smelle bra rundt husveggen. Kattedøra er stengt slik at kattene ikke forviller seg ut når det smeller som verst i natt, men gudene vet hvor de er. Jeg vet at de er inne, men det er alt jeg vet, for jeg finner dem rett og slett ikke...

Mange takk for i år! Nytt år og nye muligheter i 2016. Livet er faretruende kort, så det er bare å gripe enhver god mulighet som flyr forbi!

Vi snakkes i 2016!

Snøbasing og Mølleløping! Same same...

Godt inn i romjula fikk vi endelig bast litt i snøen i dag... Må ha smokk! Må ha smokk! Ellers går vi amok! Vi forsøker å få Mini til å glemme smokken, men noen ganger er det greit med en lyddemper. Treårsalderen er full av kortslutninger og totalt irrasjonell tankegang og ofte kommer det som lyn fra klar himmel... Heldigvis er den også full av morsomme påfunn, ansiktsuttrykk og utsagn.

Som sagt, vi fikk bast litt i snøen i dag og ut i fra de noe trøtte øynene på dette bildet kan det tenkes at jeg tok bildet etter at Mini hadde akt ned sklia si for tusende gang...

Mini minner meg av og til om terrier-bikkja Pixie som farmora mi og onkel Stein hadde før. Den var så full av energi at den mest sannsynlig kunne produsert strøm til hele vestlandsbygda den bodde i hvis den hadde hatt et stort hamsterhjul å løpe i. Jeg tenkte at jeg skulle slite den ut en gang og løp som en gal med den. Problemet var at jo mer vi løp, jo mer sliten ble jeg, og jo mer gira ble hunden. Sånn er det med Mini også. Nå løp ikke jeg etter Mini i dag, men for en energi de små har!

Litt senere på dagen satte jeg kursen mot senteret for å kjøpe et par sko jeg forelsket meg i tidligere i år. På vei ut døra så jeg en melding fra TurboTrine som lurte på om jeg ville være med på senteret for å ta en kaffe. Jeg svingte innom henne så reiste vi sammen til senteret og fikk ordnet litt av hvert og vi fikk også vår kaffe. På Löplabbet testet jeg først Newton Distance. Da hun som hjalp meg så at jeg overpronerte litt med den fikk jeg teste Gravity som er litt mer stabil. Men sistnevnte kjente jeg så godt lamellene på og siden hun sa det var marginal forskjell og at jeg skulle ta den jeg likte best, gikk jeg for Distance. Bak meg sto TurboTrine og foreviget seansen... Jeg endte opp med å teste begge skoene på mølle samtidig. Det er så hyggelig folk som jobber på Löplabbet og en får alltid så god hjelp der både når man handler og hvis det skjer noe med skoene i ettertid at jeg kjøper alle joggesko der. Da hun spurte meg om det var noe mer jeg trengte for løpingen, sa jeg bedre form og raskere løping. Dessverre kunne hun ikke selge meg det, så da får jeg heller jobbe med det selv.

Da kvelden kom måtte jeg til treningssenteret for å teste skoene. Etterhvert fikk jeg skikkelig vondt i forfoten, så de krever litt tilvenning, men det fikk jeg også beskjed om. Uansett, jeg tror vi skal bli riktig så gode venner. Etterhvert.

Nå er det dusjen som kaller og den skal være VARM! Får ta med meg en varm tekopp og tenne lavendelduftlys, så blir det bra.

Vi snakkes!

Kalkun... Nam!

Da er 2. dag snart over og i dag har bestemor og bestesam holdt kalkunmiddag! Det er vanvittig godt og jeg gleder meg enormt hver gang. For mange år siden laget jeg bordkort og de samme bordkortene brukes fortsatt. Egentlig burde jeg skrevet årstall for hver gang et bordkort er i bruk, men ikke visste jeg at de skulle brukes igjen og igjen... Apropos igjen og igjen... Duken bestemor bruker er mye eldre enn meg og sikkert mye eldre enn bestemor og bestesam også og har sikkert vært med på mye moro i årenes løp.

 

I år var vi 15 store og små. Oldemor og tante IM, tante Elin med familie, onkel Einar med sin familie, oss tre og selvsagt bestemor og bestesam.

Waldorfsalat er sjukt godt. Unnskyld uttrykket...

En av to stakkars kalkuner som bestemor begynte å steke tidlig i dag...

Onkel Einar og familien har vært på fastlandet i jula og det var hyggelig å se dem igjen i dag! Spesielt etter det som nylig skjedde i Longyearbyen. Onkel Einar er en eminent kokk (riktignok uten fagbrev), og han hjelper alltid til med den siste sausefinishen etter at bestemor har jobbet med sausen timevis i forveien...

Velkommen til bords :-)

 

Jeg rakk så vidt å forevige min første porsjon før jeg slukte den. Hjelpe mi tid... Er det virkelig to år til neste gang??? I så fall får jeg hente opp igjen bildet, lukke øynene og forsøke å huske smakene så godt jeg kan...

 

Unger i bevegelse... Med Leon, Oda, Martin, Mats og Tobias ble det et hinsides liv her en stund. Vi liksom-voksne satt bare og måpte en periode. Ungene hadde det veldig morsomt og merkelig nok var det null skrik da det sto på som verst.

Jeg tror det blir en tidlig kveld på meg i dag. Planen er å komme seg ut på en eller annen løpetur eller rask gange til et eller annet sted i morgen formiddag før retur til Oslo. Heldigvis er pappa Tommy med så jeg kan bare slappe av og sove hele veien hjem :-)

 

Vi snakkes!

Julen er her

Så er det allerede 1. juledag. I en av mine siste innspurter kjøpte jeg en julegave til meg selv som jeg trenger på jobb... En kopp til å sette penner i med en tekst som er verdt å tenke på innimellom.

Bitte lille julaften reiste jeg og Martin oppover til bestemor og bestesam for å levere julegaver og ønske God jul. Da måtte jeg knipse noen nissebilder.

Disse nissene er gamle og har såvidt overlevd et museangrep! Enda godt musa gikk løs på pipa, for tobakk er jo uansett skadelig for de små nissene.

Så reiste vi hjem igjen lille julaften. Jeg og faren pyntet juletreet kvelden før kvelden, men vi la igjen litt pynt som Martin kunne fylle på med da han våknet på julaften. Litt småtrøtt og i sin ballongpyjamas hang han på den siste juletrepynten mens han inspiserte jobben som mamman og pappan hadde gjort kvelden i forveien.

Julaften tilbragte vi hos farmor og farfar sammen med tante og Pål og Marius og Malin. Det var en veldig hyggelig kveld med god mat. Jeg åt skinkestek og klarte meg alldeles fint og fornøyd uten ribbe og pølse i år :) Litt før middag kom nissen innom med pakker til Martin. Nissen tok ikke veien ned pipa i år. Han var høflig nok til å ringe på døra og da Martin tittet ut av vinduet sa han "Det er Marius-nissen!". Det burde da være enklere å lure en treåring?!

Det bugnet av pakker under og rundt juletreet! Martin delte ut pakker sammen med Malin og sørget for at gulvet var fritt for julepapir. Han liker å holde orden den gutten. I alle fall en stund.

"Mamma du må se!", ropte Martin da han sto på kjøkkenet og pisket krem sammen med farmor. Nam nam!

Det var så mange pakker og han fikk mange nye fine klær. Da jeg vasket de nye klærne hans i dag fant jeg noen regler på innsiden av en av skjortene hans. Regler for å alltid være en gentlemann! Jeg håper virkelig han blir nettopp det og at han følger reglene som står i skjorta i tillegg til andre sett med regler. OK, det med banningen kan du komme unna med, Martin. Bare du ikke overdriver. Resten bør du leve etter.

I skrivende stund sitter far og sønn i sofaen og slapper av. Dvs far slapper av og ser på TV mens sønnen sover. Ikke helt godt timet siden vi snart skal reise et par timer nordover for kalkunmiddagen i morgen. Da blir vi ca 15, tror jeg og det blir veldig koselig for både liten og stor. Jeg gleder meg.

Åja, også gleder jeg meg stort også til mandag når butikkene er oppe igjen for da skal jeg ut å kjøpe meg noe morsomt! Noe sprekt! Det kan i alle fall brukes i et forsøk på å bli mer sprek.

Vi snakkes!

Siste innspurt

Se på denne søte nissen da! De har hatt juleverksted på barnehagen og Martin bar stolt hjem denne nissen og noe annet som de også hadde laget. Utrolig koselig! Det er foreløpig den eneste julepynten vi har framme, så jeg må ut i boden og hente noen flere nisser og dverger. I alle fall nisser. Og annen julepynt. Og jeg må vaske gølvet. I alle fall litt. Det får bli mot midnatt engang.

Ellers fant jeg et par andre nisser mens jeg rotet i noen gamle bilder her om dagen. Meg og tante Elin! Jeg tror det ble tatt i 2009 en gang? Jeg lurer på om det kanskje var på denne tiden legen min sa til meg "Er det medisinen du tar som gjør at du er så rund i ansiktet eller er du bare slik???". Jeg holdt på å dette av stolen da han sa det og husker absolutt ikke hva jeg svarte. Jeg husker bare fortsettelsen "Du må passe deg, for hvis du blir gravid kommer du til å få et barn som ser slik ut...". Så blåste han opp kinna sine og tok ut armene så han lignet på Sinnataggen. Også kom lille Martin på under 2,5 kg. Noen ganger er han også Sinnataggen, noen ganger er han en Emil, men mest av alt er han en fin liten fyr.

Vi sees kanskje allerede så vidt i morgen, tante Elin, men seinest 2. dag! Og da skal vi gafle i oss god mat igjen :-) Hva i alle dager åt vi her??? Det eneste jeg vet er at vi var i Warszawa.

Snart ut for å rekke siste åpningstimen på senteret så fort pappa Tommy kommer hjem. Jeg er fortsatt ikke ferdig med gavene, men skal nok bli det før julekvelden. Når det gjelder julekort skal nok de komme fram i romjula en gang :-) Ordene "Du kommer sent, men godt, Line!", fra lærerinna mi har visst blitt min skjebne.

Vi snakkes!

Bar & Bukk

Dette har vært en fin dag som kort oppsumert begynte med en hyggelig julefrokost i barnehagen hvor vi stilte mannsterke. Det var veldig hyggelig og for en gangs skyld var det ikke vanskelig å få Martin til å spise frokost i barnehagen. "Kan dere ikke ha julefrokost hver dag?", spurte jeg hun som er leder på avdelinga. "Vet du når jeg var her i dag tidlig?", svarte hun og lo. Jeg antar at det kanskje holder med en julefrokost i året. Veldig trivelig var det i alle fall for alle mann! På jobben fortsatte dagen med julegrøt hvilket også var veldig hyggelig.

Da kvelden kom ble det en tur på den lokale baren med Turbo Trine, og det var veldig hyggelig! Det ble masse latter allerede før vinen var servert. Vi bestilte også foccacia og aîoli - fantastisk godt! Det ble litt senere enn vi hadde planlagt, men tia går alltid fort i godt lag! På vei hjem gikk jeg og så opp på stjernehimmelen og sa til Trine "Mitt neste hus skal ha badstue og takvindu på soverommet!". Tenk å kunne ligge i senga si før en sovner å se på en himmel full av stjerner! Det tror jeg kunne funka minst like bra som ei pute full av Lavendel Pillow mist ;o) "Følger vi stjernene hjem?", spurte Turbo Trine meg i det jeg oppdaget at det kanskje var på tide å se på veien.

Vel hjemme etter midnatt så vi at vår nærmeste nabo hadde glemt å lukke garasjeporten. Lyset var fortsatt på, så vi banket lett på ruta, presenterte oss som julebukker og tipset han om at garasjen var åpen. Når man er julebukk får man visst noe godteri, og vi fikk sjokolade fra Anthon Berg. Han ville dog ikke høre oss synge, så vi avsluttet kvelden uten sang.

I morgen er det tidlig opp og jeg har veldig lyst til å løpe en lang langtur i morgen mens Martin og pappaen er på et par julegaveleveringer. Jeg må passe på mens det er mildt og lyst. Litt glatt, men et sett med brodder fikser det før jeg får kjøpt meg sko med pigger!

God natt der ute under stjernehimmelen!

Vi snakkes!

Juleshopping i gang

For noen få dager siden bestilte jeg nytt sete til Martin etter å ha innsett at det gamle setet er for lite når ungen må trykkes ned i setet og i tillegg sitter med knea langt opp i bringa. OK, så var det kanskje litt overdrevet, men vi var på god vei dit... I går hentet jeg det og monterte det og satte det på plass i bilen helt selv. Jeg er litt stolt siden jeg alltid har ønsket å ha null innsikt i slike ting for derfor å slippe og håndtere det selv. Man kan hvis man vil. 

I dag brukte vi setet for første gang og meldingene fra baksetet lot ikke vente på seg da Mini for første gang kunne se framover mens vi kjørte.

- Ojoj! En buss! Mamma! Du må ikke kræsje!!!

- Nei, jeg skal ikke kræsje... Hvorfor skulle jeg det?

- Jeg bare sier det!

(2 sekunder stillhet)

- Mamma! Du må ikke kjøre fort!

- Nei, jeg kjører ikke fort, Martin. Synes du jeg kjører fort?

- Ja, det synes jeg.

Vi kjører i tettbebygd strøk, farten er under 30, og jeg tenker at det skal bli moro å kjøre E6 nordover med en irrasjonell sensor i baksetet.

Da pappa Tommy kom hjem satte jeg kursen rett mot kjøpesenteret hvor jeg tilbragte de tre neste timene. En kaffe latte på Stockfleths mens jeg snakket med tante Elin som befant seg på et kjøpesenter på Gjøvik, satte fart på fotan mine og jeg fikk hamstret inn noen gaver. Jeg er visst fortsatt ikke i mål. I dag fikk jeg spørsmål om jeg var strukturert hvorpå jeg fikk problemer med å svare. Det kommer an på. Vel når det gjelder julegavehandlingen i år er jeg virkelig ikke strukturert. Turbo Trine sa til meg her om dagen "Skriv liste, så går det bra". Jeg hadde ingen liste, jeg hadde få planer, jeg hadde absolutt ingen forutsetninger for å fullføre julehandelen i kveld, og jeg gjorde det heller ikke. Men jeg er i gang! I god gang!

OK, i morgen er det julefrokost i barnehagen og Martin gleder seg. Jeg har vært innom L´Occitane i dag og kjøpte meg Lavendel Pillow mist som jeg skal spraye på puta mi før jeg legger meg. Det er litt sånn hverdags-mikro-luksus-ting for meg, og det liker jeg. Haha, også kjøpte jeg en glad gris til en kosmisk kilospris, men den kjøpte jeg ikke til meg selv. Den skal tilberedes av en av mine favorittkokker og de som skal spise den på julekvelden har garantert noe å glede seg til.

God natt til verden - med eller uten duft av lavendel på puta!

Vi snakkes!

Førjulskveldskos

Hyggelig å se deg igjen! Lenge siden sist... Det var vel samme kveld som vi feiret 90 årsdagen til oldemor... 10. desember ble hun 90 år og et stort hurra for det! Jeg feiret dagen hennes på julebord sammen med over 100 gode kollegaer. Mange som jeg kjente, enda flere som jeg ikke kjente og mange som jeg har blitt bedre kjent med. Julebordet var utrolig morsomt og hyggelig fra start til slutt. Jeg koste meg stort!

I skrivende stund sitter jeg med en varm og god tekopp med bringebærhonning og litt mørk sjokolade med store hasselnøtter. Not the way to go, I know! Men det må da være lov å kose seg litt i førjulstia. OK, så gjør jeg det stort sett hele året, men jeg løp i går! I kuldegrader! Kuldegradene har ikke skremt meg ennå, det gir egentlig bare mersmak. Klar og frisk luft og en himmel full av stjerner! Men det holder med noen få minus og jeg skal ikke løpe for langt merker jeg med tanke på hosten når jeg kommer inn igjen... Fra høyttaleren strømmer julemusikk fra en julespilleliste jeg fant på nettet og på peisen står røkelse og sprer julestemning i lufta. Ved siden av står tre adventslys og brenner. Hvorfor kjøpte jeg ikke hvite lys, så kunne jeg bare fortsatt å bruke dem inn i jul og romjul? Jaja, ikke sikkert rødnissen kommer og tar meg selv om jeg brenner noen lilla lys. Et forvirra sølvekorn balanserer på en sølvkongle og titter på meg i det jeg foreviger røkelsen og adventslysene.

På spisebordet står også tre kubbelys og brenner på et fat med glitrende kongler. Jøje meg, skulle nesten tro jeg var på vei inn i julestemning? Jeg liker jo egentlig ikke jula. Eller jo, jeg liker jo å være sammen med familie. Det jeg ikke liker er gavestress og julehysteri som starter lenge før høsten er over. Men det med gavestress blir jo litt slik som man legger opp til selv. Oj, nå babler jeg visst av gårde...

Også har jeg fått sansen for duftlys! Vi var innom noen butikker i går og da raste jeg innom L´Occitane og kjøpte meg et lys med lavendelduft! Etter løpeturen i går tappet jeg badekaret fullt med varmt vann, satte på radioen, tente et duftlys og la meg nedi badet til tålmodigheten min dro meg ut derfra og inn i dusjen.

Oj oj, det har skjedd noe viktig som må foreviges! Martin har debutert som skuespiller! På barnehagen hadde de satt opp et stykke om Juleevangeliet og Martin spilte Josef! Ikledd krone og skjegg spilte han sin rolle som de hadde øvd på og alle hadde vært veldig flinke. Det var en "lukket" forestilling, foreldre ingen adgang! Han hadde visst ikke gjort noen ting av å ha publikum heller. Morsomt :-)

Tekoppen er tom, sjokoladen har forsvunnet på mystisk vis og jeg har funnet fram Once Upon A Christmas med Dolly Parton & Kenny Rogers. Det blir jo ikke jul uten ;-)

Vi snakkes!

90 år - en passende anledning

Torsdag 10 desember blir vår kjære bestemor (nå kalt oldemor) 90 år! En 90 års-dag må feires og det gjorde vi i dag hos bestemor og bestesam. Vi hadde det veldig hyggelig. Familieselskap er alltid veldig hyggelig. Hit kom Reidun og Anders, Magnhild og Leif Martin, Signe og Inger og selvsagt tante IM, tante Elin, Niklas og Leon. Tor kom innom senere på kvelden for å hente foreldrene sine.

 

Vi åt deilig koldtbord og bestemors stroganoff-gryte. Jeg tror det bare er kalkunmiddagen jeg synes er bedre! Leon og Martin raste litt etter hverandre når de ikke raste rundt hver for seg. Om et par år kommer de nok til å leke veldig godt :-) Oldemor er kanskje ikke 20 år lenger og er ikke like rask på fotan som sine oldebarn, men hun er krystallklar og litt av ei 90 års-gammel dame! Tenk det da... 90 år... Da har man opplevd litt av hvert.

 

Vi skulle hatt med Einar og Oda på dette bildet, men det er et stykke til Svalbard, og vi ser dem til jul!

For ca 25 år siden kjøpte vår bestemor og bestefar denne konjakken på en ferietur i Danmark. De sparte på den i alle år mens de ventet på en passende anledning. Etter at bestefaren vår døde i 2003 har ikke bestemoren vår villet åpne konjakken uten han. Den passende anledningen ble hennes 90 års-dag. Det var en flott anledning, dog uten han. Jeg drikker ikke konjakk, men jeg tok en liten sup for bestemor og bestefar i dag!

 

Livet er i seg selv en eneste stor passende anledning.

 

Vi snakkes!

Winter Wonderland

I dag reiste jeg tidlig fra jobb. Jeg løp innom Steam på Østbanen og plukket opp litt lunsj (les: latte og scones) før jeg reiste hjemover og plukket opp Martin i barnehagen. Så kjørte vi oppover til bestemor og bestesam hvor vi skal feire oldemor sin bursdag i morgen.

 

I det vi passerte Gardermoen ble det plutselig hvitt på bakken. Et stykke oppover Mjøsa ble vi liggende en evighet bak brøytebiler og vi ble ikke kvitt dem før Kolomoen... Martin våknet da vi hadde ligget bak brøytebilene en god stund. "Mamma, du må ikke ødelegge bilen!", sa han. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvorfor han trodde jeg skulle ødelegge bilen, for det gikk ikke veldig fort... "Nei, jeg skal ikke ødelegge bilen, Martin... Hvorfor skulle jeg det?". "Jeg bare sier det!", svarte Martin mens vi tuslet videre nordover. 

 

Da vi kom fram var det dette som møtte oss! Winter Wonderland!

Martin har kost seg i kveld. Han har rast rundt og seilt på kne på parketten som en fotballspiller som sklir på gressmatta etter å ha scoret mål. Da han hadde lagt seg kjørte jeg til butikken for å handle litt. Da jeg kom ut av butikken så jeg at kjøpmannen sto og måkte fram bilen sin, så jeg gikk bort og snakket med han og fortalte at vi skulle ha 90-årslag. Jeg tror jeg har fortalt det til de fleste jeg har truffet i dag... "Je husse dom fra da du va liten. Dom va mye oppått dekk...", sa kjøpmannen om bestemoren og bestefaren min. "Ja, hele tia dæ", svarte jeg med et smil og en tjukk "l". Je kænn finna på å prate litt bredt når je æ hemmatt att en tur... Så ønsket vi hverandre god helg før jeg lempet varene inn i bilen og kjørte hjem. Jeg måtte teste hva firehjulstrekken var god for, så det gikk relativt raskt hjemover på den snødekte landeveien. Bilen funket fint :-)

 

Jeg er et sommermenneske. Jeg liker egentlig ikke vinteren. Jeg liker varme! Men... Da jeg kom hjem hadde jeg bare lyst til å ta på meg joggeskoene og jogge ut i vinterland, så det gjorde jeg. Jeg fikk testet ut hodelykta mi også, og den fungerte helt suverent! Brodder eller piggsko hadde gjort seg, men jeg holdt meg på beina selv med vanlige joggesko. "Tror du jeg hadde fått lyst til å ta meg en joggetur sånn helt uten videre for noen år siden, mamma?". "Nei, det tror jeg ikke...", svarte mammaen min :-) Det tror ikke jeg heller, men du så glad jeg er for at jeg har det i dag.

I morgen har Martin og jeg et par oppgaver på formiddagen. Vi skal hente kake og noe brød hos bakeren, så skal vi innom en klesbutikk og se om de har pen skjorte til gutten. De andre fine skjortene hans er visst blitt for små... Også får vi se hva vi klarer å hjelpe med før de andre gjestene kommer hit klokken to i morgen. Det blir koselig!

 

Vi snakkes :-)

Konsentrer deg!

I dag tidlig var jeg på vei til toget da jeg plutselig oppdaget et par damer i sin beste alder på buss-stoppen. Damer i sin beste alder står ikke og venter på bussen i 20 minutter, tenkte jeg og sjekket Ruter-appen. Bussen var nokså forsinket, så jeg kjørte heller til en form for mini-innfartsparkering og parkerte litt vel nærme en gravemaskin! Går det bra med bilen nå, så går det alltid bra med bilen, tenkte jeg og løp til buss-stoppet.

På vei hjem igjen setter jeg meg ved siden av en fyr på bussen. Han leser et skriv om forebygging av vold. Jeg føler med ett at han er en trygg setekompis. Dessuten ser det ut som at han kan være et snev av homofil og jeg mener som delvis kjent at alle trenger en homofil venn.  Etter litt får jeg akutt behov for musikk på øret. Spotify har bare en melding til meg i dag... "Konsentrer deg!" Jeg vil da for pokker ikke konsentrere meg nå. Jeg har sittet og sjonglert mellom flere saker i hele dag. Jeg har fått time-out på time-out på rapporter helt til en kollega kom bortom meg og ga meg pålogging til en egen server som jeg kunne få bruke alene uten å få time-out. Hva hadde livet vært uten gode kolleger? Jeg vil bare slappe av litt og jeg har 15 minutter igjen å gjøre det på! Det er det jeg tenker før jeg ser at Spotify også tilbyr meg en spilleliste som heter SMIL. Takk.

Tankene jeg sender Spotify ser ut til å ha dårlig karma ved seg, for med ett får jeg et kraftig hosteanfall. Jeg hoster og hoster. Mannen ved min side ser ubrydd ut, men jeg er slettes ikke ubrydd. Jeg er både flau og varm. Jeg forsøker å fiske opp et Ricola urtedrops fra veska mi. Hjelp meg, kjære drops! Jeg mister et drops på gulvet. Ettermiddagsbussen er full av slitne og stille mennesker og du hører dropset falle i gulvet. Jeg snur meg etter det, møtter blikket til en mann som sitter på andre siden av bussen og antageligvis lurer på hva slags skrulle jeg er. Jeg lar dropset ligge der inntil videre mens jeg suger iherdig på det dropset som jeg klarte å putte i munnen. Jeg ser opp på skjermen. 10 minutter til jeg skal av. Gi meg styrke! Jeg slutter å hoste og lukker øynene. Plutselig går det opp for meg at vi har kommet lenger enn jeg trodde så jeg søker febrilsk etter stopp-knappen og kommer meg av bussen. 

Jeg går opp til bilen som står nedenfor en trafikkert hovedvei. Gravemaskinen er borte og bilen ser fortsatt like hel ut. Jeg åpner begge bildørene og slenger Kiwi-posen jeg rakk å handle med meg inn i baksetet. Så setter jeg meg inn i førersetet og lukker døra. Jeg starter bilen og er overrasket over hvor lytt det er. Jeg kan høre trafikken utenfor altfor godt. Jeg snur meg og ser at døra bak står på vidt gap. Er det mulig? Jeg ler en kort og oppgitt latter, går ut av bilen, rister oppgitt på hodet, lukker døra, setter meg inn igjen og tenker: "Bare kom deg til barnehagen og hjem igjen uten noe tull. Det kan gå bra.". 

Martin er storfornøyd når jeg henter han. Han har bygget fly med Rasmus. Så kommer pappaen til Rasmus og når vi skal gå sier jeg at Martin er veldig glad i Rasmus. "Jo, takk i like så. Han snakker mye om Martin også!", svarer faren. Fadderordninger er bra å ha. Barnehagen er bra å ha.

Vi kommer oss hjem og steker grove fiskekaker og lager blomkål-puré. Vi setter oss for å spise og jeg synes fiskekakene er altfor grove. Martin spiser med iver og lyst, og jeg later som at jeg synes det er godt. For det er jo i alle fall sunt. Blomkålpuréen har slettes ikke den fløyelskonsistensen jeg hadde håpet på og den smelter slettes ikke på tungen og den gir meg heller ikke den fantastiske smaksopplevelsen den kunne gjort. Martin er fornøyd. Han gomler den i seg. Jeg er glad til. Da kommer han i alle fall til å like en vellykket puré.

I skrivende stund sitter jeg med en klovn (les: tekopp) og lurer på om jeg kanskje skal se gårsdagens Greys Anatomy eller om jeg heller bare burde tatt meg et bad. Tror ikke jeg skal løpe i kveld, for det gjorde jeg i går. Jeg måtte teste ut mine nye vintertights og rosa handsker. Kanskje jeg bare burde meditert litt og forsøkt å kople kroppen og hjernen slik at dagen i morgen blir en noe mer kontrollert dag. Eller kanskje ikke.

Vi snakkes :-)