Winter Wonderland

I dag reiste jeg tidlig fra jobb. Jeg løp innom Steam på Østbanen og plukket opp litt lunsj (les: latte og scones) før jeg reiste hjemover og plukket opp Martin i barnehagen. Så kjørte vi oppover til bestemor og bestesam hvor vi skal feire oldemor sin bursdag i morgen.

 

I det vi passerte Gardermoen ble det plutselig hvitt på bakken. Et stykke oppover Mjøsa ble vi liggende en evighet bak brøytebiler og vi ble ikke kvitt dem før Kolomoen... Martin våknet da vi hadde ligget bak brøytebilene en god stund. "Mamma, du må ikke ødelegge bilen!", sa han. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvorfor han trodde jeg skulle ødelegge bilen, for det gikk ikke veldig fort... "Nei, jeg skal ikke ødelegge bilen, Martin... Hvorfor skulle jeg det?". "Jeg bare sier det!", svarte Martin mens vi tuslet videre nordover. 

 

Da vi kom fram var det dette som møtte oss! Winter Wonderland!

Martin har kost seg i kveld. Han har rast rundt og seilt på kne på parketten som en fotballspiller som sklir på gressmatta etter å ha scoret mål. Da han hadde lagt seg kjørte jeg til butikken for å handle litt. Da jeg kom ut av butikken så jeg at kjøpmannen sto og måkte fram bilen sin, så jeg gikk bort og snakket med han og fortalte at vi skulle ha 90-årslag. Jeg tror jeg har fortalt det til de fleste jeg har truffet i dag... "Je husse dom fra da du va liten. Dom va mye oppått dekk...", sa kjøpmannen om bestemoren og bestefaren min. "Ja, hele tia dæ", svarte jeg med et smil og en tjukk "l". Je kænn finna på å prate litt bredt når je æ hemmatt att en tur... Så ønsket vi hverandre god helg før jeg lempet varene inn i bilen og kjørte hjem. Jeg måtte teste hva firehjulstrekken var god for, så det gikk relativt raskt hjemover på den snødekte landeveien. Bilen funket fint :-)

 

Jeg er et sommermenneske. Jeg liker egentlig ikke vinteren. Jeg liker varme! Men... Da jeg kom hjem hadde jeg bare lyst til å ta på meg joggeskoene og jogge ut i vinterland, så det gjorde jeg. Jeg fikk testet ut hodelykta mi også, og den fungerte helt suverent! Brodder eller piggsko hadde gjort seg, men jeg holdt meg på beina selv med vanlige joggesko. "Tror du jeg hadde fått lyst til å ta meg en joggetur sånn helt uten videre for noen år siden, mamma?". "Nei, det tror jeg ikke...", svarte mammaen min :-) Det tror ikke jeg heller, men du så glad jeg er for at jeg har det i dag.

I morgen har Martin og jeg et par oppgaver på formiddagen. Vi skal hente kake og noe brød hos bakeren, så skal vi innom en klesbutikk og se om de har pen skjorte til gutten. De andre fine skjortene hans er visst blitt for små... Også får vi se hva vi klarer å hjelpe med før de andre gjestene kommer hit klokken to i morgen. Det blir koselig!

 

Vi snakkes :-)