Godt inn i romjula fikk vi endelig bast litt i snøen i dag... Må ha smokk! Må ha smokk! Ellers går vi amok! Vi forsøker å få Mini til å glemme smokken, men noen ganger er det greit med en lyddemper. Treårsalderen er full av kortslutninger og totalt irrasjonell tankegang og ofte kommer det som lyn fra klar himmel... Heldigvis er den også full av morsomme påfunn, ansiktsuttrykk og utsagn.
Som sagt, vi fikk bast litt i snøen i dag og ut i fra de noe trøtte øynene på dette bildet kan det tenkes at jeg tok bildet etter at Mini hadde akt ned sklia si for tusende gang...
Mini minner meg av og til om terrier-bikkja Pixie som farmora mi og onkel Stein hadde før. Den var så full av energi at den mest sannsynlig kunne produsert strøm til hele vestlandsbygda den bodde i hvis den hadde hatt et stort hamsterhjul å løpe i. Jeg tenkte at jeg skulle slite den ut en gang og løp som en gal med den. Problemet var at jo mer vi løp, jo mer sliten ble jeg, og jo mer gira ble hunden. Sånn er det med Mini også. Nå løp ikke jeg etter Mini i dag, men for en energi de små har!
Litt senere på dagen satte jeg kursen mot senteret for å kjøpe et par sko jeg forelsket meg i tidligere i år. På vei ut døra så jeg en melding fra TurboTrine som lurte på om jeg ville være med på senteret for å ta en kaffe. Jeg svingte innom henne så reiste vi sammen til senteret og fikk ordnet litt av hvert og vi fikk også vår kaffe. På Löplabbet testet jeg først Newton Distance. Da hun som hjalp meg så at jeg overpronerte litt med den fikk jeg teste Gravity som er litt mer stabil. Men sistnevnte kjente jeg så godt lamellene på og siden hun sa det var marginal forskjell og at jeg skulle ta den jeg likte best, gikk jeg for Distance. Bak meg sto TurboTrine og foreviget seansen... Jeg endte opp med å teste begge skoene på mølle samtidig. Det er så hyggelig folk som jobber på Löplabbet og en får alltid så god hjelp der både når man handler og hvis det skjer noe med skoene i ettertid at jeg kjøper alle joggesko der. Da hun spurte meg om det var noe mer jeg trengte for løpingen, sa jeg bedre form og raskere løping. Dessverre kunne hun ikke selge meg det, så da får jeg heller jobbe med det selv.
Da kvelden kom måtte jeg til treningssenteret for å teste skoene. Etterhvert fikk jeg skikkelig vondt i forfoten, så de krever litt tilvenning, men det fikk jeg også beskjed om. Uansett, jeg tror vi skal bli riktig så gode venner. Etterhvert.
Nå er det dusjen som kaller og den skal være VARM! Får ta med meg en varm tekopp og tenne lavendelduftlys, så blir det bra.
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar