På tur

Jeg har ikke sett mange Bond-filmer i mitt liv, men nå har jeg sett to filmer i løpet av kort tid. I kveld så vi Spectre etter at Mini hadde reist til Drømmeland. Jeg sleit tidvis med å henge med i svingene, men tror jeg fikk med meg det meste av handlingen.

Til filmen unnet jeg meg litt rosévin som jeg kjøpte tidligere i dag. En chilensk Pinot Noir fra 2015. Først forsøkte jeg den med kokesjokolade. Ingen suksess. Jeg fikk ettersmak av penicillin (av alle ting). Det hørte ikke hjemme selv om jeg kanskje burde hatt en dose av det også snart. Jeg renset munnen for kokesjokolade med noen små drueklaser og da ble vinen mye bedre. Litt salt potetgull gikk fint. Når jeg drikker rosévin kan jeg av og til lukke øynene og tenke meg til Frankrike. Turen varer ikke lenge, men flybilletten koster jo tross alt bare litt over en hundrings ;-)

Jeg ba om hjelp på polet i dag for å finne riktig vin. Da jeg hadde funnet vinen, sa jeg til mannen; "Jeg drikker ikke så mye om gangen. Hvor lenge holder den i kjøleskap? Jeg har sånn vakum-greie"... "Sånn vakum-greie liker jeg ikke noe særlig", svarte han overraskende. "Det jeg gjør er å tappe vinen over på en vannflaske, så klemmer jeg ut luften og skrur på korken. Da varer den i alle fall i 14 dager", sa han. Så egentlig liker han jo vakum, men han liker bare ikke den vakum-greia. Han var løsningsorientert på en økonomisk ikke-materialistisk-dippedutt måte. Det liker jeg. Jeg takket for tipset, raste videre for å kjøpe et par T-skjorter til Mini og en sjampo til meg selv før jeg møtte Mini og faren utenfor sjampobutikken.

Det har vært en ganske så ålreit dag. Mini og jeg sto opp ikke så altfor tidlig og ikke så altfor seint. Da vi var klare for å møte verden, småløp vi til bussen. Vi rakk bussen fint og gikk glade og fornøyde ombord. En hyggelig bussjåfør ønsket oss velkommen. Vi viste mobilbilletten før vi gikk for å sette oss. Mini ville sitte nesten helt bakerst og normalt sett ville bussjåføren begynt å kjøre før vi rakk å sette oss. Vi ville slengt hit og dit før vi endelig ville dumpet ned i et sete. Det har jeg til og med gjort i høygravid tilstand. Denne sjåføren ventet til Mini hadde satt seg og jeg hadde vinket takknemlig til han. Det skal så lite til! Vel framme på togstasjonen tok Mini en rask beslutning om å reise videre til Oslo, så vi småløp videre til toget. Vi toget inn til Oslo hvor vi nøt en enkel latte og en kakao og en kanelbolle på deling.

Da vi kom ut av Østbanen kom det snøfnugg fra himmelen! Vi var ikke de eneste som reagerte på de få dalende snøfnuggende. Vi så på tigeren, Mini ville se hvor jeg jobbet igjen og vi fikk en kald frisk sjøluftbris før Mini fant ut at han ville ta bussen hjem igjen. Borte bra, men hjemme best :) På bussen fikk Mini ros for sin oppførsel. Han er utrolig enkel og fin å ha med på tur. Han sitter stille og pent og ser på utsikten og på folk. Han iaktar dem slik jeg også liker å iakta folk. Heldigvis brukte han en del solbriller i dag... Han er litt mindre diskret i sine personstudier enn jeg selv forsøker å være... Han holder meg i hånda på folksomme steder og han gjør som han får beskjed om. Kan ikke be om en bedre turkompis.

Nesten vel hjemme hoppet vi av ved kjøpesenteret og sendte melding til pappaen og ba han om å hente oss...

Utover dagen i dag ble jeg sånn "syntetisk trøtt". Det er ingen god følelse. Jeg har tatt hostesaft med varseltrekant noen kvelder på rad, men i dag slo det meg at det ikke var så smart. Jeg hørte plutselig stemmen til legen i bakhodet "Det er den beste medisinen vi har for tørrhoste...". Men det er jo ikke tørrhoste jeg har. Jeg hoster jo USO (Uidentifiserte Slimete Objekter). Beklager den detaljerte framstillingen. Uansett... Hostesafta med morfin har sikkert sørget for at jeg ikke har fått hostet opp nok USO også har lungene mine vært tilslimet også har de ikke klart å forsyne blodet mitt med nok oksygen også har jeg sikkert bare blitt hinsides trøtt. Det er i alle fall min høyst ufaglærte diagnostisering. Hosting er jo en av kroppens reflekser så resten av helga skal kroppen få reparere seg selv uten at jeg skal rote meg borti prosessene.

Legger jeg meg ikke nå kommer jeg til å bli trøtt i morgen også, så da er det vel bare å finne senga.

Vi snakkes!

Let me photograph you

Pappa Tommy har kjøpt seg landeveisykkel og er tydeligvis bitt av sykkelbasillen som herjer landet. Selv er jeg langt fra bitt av noen basill. Ålreit, så kryr det av halsbasiller hos meg nå og jeg klarer knapt å snakke. Men noen sykkelbasill er det i alle fall ikke snakk om. Likevel er et av mine kortsiktige mål å sykle til jobb en dag det er lunkent i været.

 

Under kveldens middag fortalte jeg Mini og faren om mine sykkelplaner. "Sjefen min skal møte meg halvveis og følge meg inn til byen!", fortalte jeg glad og fornøyd. 

Mini så alvorlig på meg og sa; 

"Men mamma, det kan du ikke. Det har du prøvd før og det gikk ikke så bra...". 

Da ble det latter rundt bordet :-) Hva den lille mannen klarer å resonnere fram til i det lille unge hodet sitt..! Han hadde jo helt rett, men forhåpentligvis har jeg lært litt...

Ellers går det mye i foto om dagen...

Mini har blitt veldig glad i å ta bilder. Han raser nå rundt med morens speilreflekskamera og knipser. Han er heldigvis forsiktig med kameraet, men jeg ser av og til for meg kostbare laken flagre når han er på sitt ivrigste. 

Jeg har et gammelt Ixus-kamera som jeg tenkte han skulle få etterhvert. Men jeg hadde egentlig ikke forestilt meg at han skulle bli fotograf før han rundet fire år...  

Og her er noen av hans øyeblikk-fangster.

 

På toget i dag tidlig fikk jeg akutt dilla på Adele sin låt "When We Were Young". Stemmen til Adele er noe for seg selv og teksten er så fin og melodien er så fin... 

Let me photograph you in this light
In case it is the last time
That we might be exactly like we were
Before we realized
We were sad of getting old
It made us restless
It was just like a movie
It was just like a song

Apropos "getting old"... Jeg hadde en trivelig prat med en god kollega i dag om hvor fort tia går. Han hadde fått en liten wakeupcall da han nettopp så niesa si som russ bare noen øyeblikk etter at hun hadde danset ballet på stuegulvet som lita jente. De øyeblikkene går fort altså... Mini kunne knapt snakke for et år siden og nå ramler det lange setninger ut av han - og setningene er basert på en god blanding av fantasi og virkelighet :-)

Apropos virkelighet... Av stor respekt for treneren min meldte jeg meg på en 3000 meter bare fem dager etter at jeg skal løpe en ti-kilomenter med tante Elin. Det er bare vondt vondt vondt å tenke på. Mest vondt fordi jeg synes det er så innmari kjipt å komme sist i mål. Så fort jeg er frisk igjen må jeg trene som en gal så jeg får opp farta litt. Denne dama er treig i frasparket altså. Forferdelig treig. Jeg vil løpe færrest mulig runder alene etter at de andre er kommet i mål. Uff uff uff. Mini pleier å si; "Men det går bra, mamma, det går bra!". Så da går det vel bra da.

Ålreit. Jeg står og ser opp på tavla og lurer på hvilket tog jeg skal ta til Drømmeland i kveld. Det får ikke bli for seint. Det blir ikke bading på oss i morgen, men jeg tenkte vi skulle ta oss en busstur. Kanskje se på noen tog, kanskje ta en kaffe og en lys sjokolade. Også skal vi forhåpentligvis på en ørliten sykkeltur litt seinere på dagen. Slapp av alle besteforeldre; Mini skal sitte på med faren. Moren har nok med seg selv.

Vi snakkes!

Mumling fra badekaret

I skrivende stund står jeg i badekaret med vann opp til knea og lurer på når jeg kan sette meg ned. Jeg var visst litt for raus med det varme vannet. Og der har jeg satt meg. Hvis dette blir publisert har jeg ikke mistet mobilen i vannet under badeseansen 😊 Duftlyset er tent og fra radioen synger Alphaville Forever Young. Jeg henger meg opp i teksten og forsøker å analysere den. Jeg blir forstyrret av ei bråkete sentrifuge fra vaskerommet, hopper opp av badet, lukker døra. Telefonen overlevde. Vil vi virkelig leve evig? Kanskje ikke. Men jeg vil i alle fall leve lenge nok til å få med meg Martins beste år og hvis jeg ikke får lov til det så skal jeg lage et helvete i himmelen. I alle fall for den som sendte meg opp dit. Eller vent, hevn er kanskje ikke bra. Hevn er jo sikreste steg til langvarig strid. Men det er lov å være sint. For en liten stund.

Mini er hos bestemor og bestesam etter at bestemor hentet han tidligere i dag. Å få barn sent i livet har sine fordeler i tillegg til noen få ulemper. En av fordelene våre er ekstra tilgjengelige besteforeldre, og vi er beriket med ivrige sådan fra begge sider.

Etter jobb reiste jeg rett hjem og åt to knekkebrød til forrett før jeg gikk opp til barnehagen sammen med Minela. Jeg var helt svett da vi kom opp og brukte den første halvtimen av et foredrag om barneoppdragelse på å roe ned og bli avkjølt. En av foredragsholderens viktigste budskap var en pyramide  som kort forklart beskrev hvordan forholdet bla mellom det å være innstilt på krig eller fred, relasjonsbygging, læring og det å etterpå korrigere kan fordeles. Min oppfatning av det han sa var at hvis de grunnleggende positive tingene er på plass, blir det mindre korrigering av atferd eller at korrigeringene blir enklere. Jeg kjente meg igjen på det første steget i pyramiden. De dagene jeg er i "flyt" og har en god dag så har jeg også en bedre dialog og færre konflikter med Mini. Og de konfliktene som oppstår  håndteres raskere og føles antageligvis bedre både for meg og han. Jeg har heldigvis noen av de dagene. Og jeg har de dårlige dagene hvor jeg må ta meg i nakkeskinnet og spørre meg selv om reaksjonen min er moderlig pedagogisk korrekt og hva jeg kunne gjort bedre. Noen ganger lærer jeg, andre ganger går jeg rett på trynet igjen. En setning jeg bet meg merke i er "Å falle ut av en mors tanker er verre enn å falle ut av et mors fang...".

På vei hjem fra foredraget var jeg og Minela enige om at barnehagen var et fint sted i forhold til å stifte nye fine bekjentskaper man ikke hadde tidligere. Da våre veier skiltes kom en god nabo kjørende. Torbjørn, mannen til Margunn stoppet og slo av en prat. Jeg ble sittende på til senteret for å kjøpe dagens hovedrett. En pizza capricciosa to go! Etter å ha tatt en selfie av oss som han sendte til kona i et forsøk på å gjøre henne sjalu, gikk jeg og bestilte en pizza og to kaffe mens vi ventet. Jeg liker sånne spontane og hyggelige samtaler med fine folk... Her er forøvrig bildet som er sendt kona. 

Det hører med til historien at kona bestemte seg for å gå ut å kjøpe ny kjole for etterpå å gå på byen. Hun er på shoppingtur med venninner. I tillegg er hun ei vakker dame på mer enn en måte, så lykke til, Torbjørn! :-)

Så lenge har jeg sjelden sittet i badet.

Til lyden av Lionel Ritchie skal jeg skrubbe kroppen og hoppe opp i nattkjolen. 

Sov godt!

Vi snakkes :-)

Første gang for alt

Det er en første gang for alt og siden sist har det vært noen første-ganger for Mini...

Mini har vært på kino! Bedre sent enn aldri... Forrige søndag så vi på Gråtass og det syntes Mini var morsomt. Selv hadde jeg ikke vært på kino på mange år og jøje meg som billettprisen har gått opp. Tror jeg betalte 380 eller noe for tre billetter! Enda godt Mini koste seg gjennom hele filmen :-) 

Lørdag var vi på fireårs-bursdag hos Benjamin og det var første barnebursdag (utenfor familien). Han var både stolt og spent der han sto klar for bursdag med bursdagspresang i posen. Veldig hyggelig bursdag!

Vi er hjemme om dagen. Mini sover dårlig om nettene, hoster og spiser lite. Snufsete har han blitt også. Håper det går over fort, for han skal opp til bestemor og bestesam i morgen. Begge sykedagene har vi vært en liten luftetur ute. I går fikk vi besøk Trine og vi satt ute og drakk kaffe, kakao og spiste kanelsnurrer som Trine hadde med seg. Mini ville ha sykkelen med støttehjul som han ikke har turt å sykle særlig alene på ennå. Det tok to minutter med støtte og tre ekstra minutter før han og sykkelen ble dus og nå sykler han som bare det...

I skrivende stund sitter han på fanget mitt mens jeg forsøker å skrive :) Han har nettopp sett en episode av brannmann Sam. Jeg fikla litt med fjernkontrollen og mumlet noe for meg selv før jeg fant brannmannen. "Det er på NRK Super, mamma!", sa Mini og gjorde meg nok en gang oppmerksom på hvor fort han blir voksen.

Nå har nettopp både henda mine og tastaturet får seg en god dusj med nys fra en forkjøla krabat, så jeg tror vi sier   

  

  icxxxzz<     rtyuioå¨

... eller det var i alle fall det Mini ville si...

Vi snakkes!

Søndagsblomstring

En litt urolig natt spøkte for plasking i dag, men vi kom oss av sted og var i dusjen ti minutter før vi skulle være i vannet. De som var i gruppen før oss advarte mot grumsete vann og dårlig lukt. Noen av dem hadde gått opp tidligere da de syntes det begynte å bli ubehagelig. Jeg er ikke sååå glad i varmtvannsbassenger med minimal kloring, så når Mini etter fem forsøk på å ta på badebuksa fortsatt klaget, droppet jeg hele plaskinga. Jeg var egentlig litt letta. Bassenget har vært stengt en uke i tillegg til påska på grunn av ekstra rensing av vannet, så det burde jo ha vært reint.

Det var litt turbulens i morgentimene i dag så jeg var litt skeptisk til å ta med Mini på kafé og handling. Vi gjorde en avtale. Hvis vi skulle innom kjøpesenteret på vei hjem, måtte Mini love å oppføre seg eksemplarisk. Han vet hva det vil si. "Jeg lover det, mamma!", sa han fra baksetet. Han holdt avtalen 100% og vi hadde en hyggelig kafé- og handletur som endte opp med både Spiderman-solbriller, minions T-skjorte, joggebukse, Cars-caps og middager.

Da vi kom hjem oppdaget vi at kattene trengte mat, så da ble det ny tur innom butikken for pappa og Mini mens jeg satte på høy musikk og valset rundt med støvsugeren. Før de reiste på butikken laget de forresten bilhopp nede. En perm og yogamatta mi ble brukt som hopp for en radiostyrt bil :-)

Ojoj, du veit den orkidé-knuppen min? I løpet av natta har den sprunget ut i full blomst!

:o)

Mini reiste til Drømmeland litt seint i kveld, men pappa´n og jeg rakk likevel å se en film. Vi så Burnt med Bradley Cooper. Så lenge øynene mine kan hvile på Bradley Cooper er forsåvidt ikke handlingen så viktig, men jeg likte hele filmen! En lidenskapelig kjøkkensjef som higer etter tre stjerner. Sånn kort fortalt...

Oj, det er midnatt. Selv higer jeg etter søvn og bør vel begynne med å finne senga.

Vi snakkes!