Mumling fra badekaret

I skrivende stund står jeg i badekaret med vann opp til knea og lurer på når jeg kan sette meg ned. Jeg var visst litt for raus med det varme vannet. Og der har jeg satt meg. Hvis dette blir publisert har jeg ikke mistet mobilen i vannet under badeseansen 😊 Duftlyset er tent og fra radioen synger Alphaville Forever Young. Jeg henger meg opp i teksten og forsøker å analysere den. Jeg blir forstyrret av ei bråkete sentrifuge fra vaskerommet, hopper opp av badet, lukker døra. Telefonen overlevde. Vil vi virkelig leve evig? Kanskje ikke. Men jeg vil i alle fall leve lenge nok til å få med meg Martins beste år og hvis jeg ikke får lov til det så skal jeg lage et helvete i himmelen. I alle fall for den som sendte meg opp dit. Eller vent, hevn er kanskje ikke bra. Hevn er jo sikreste steg til langvarig strid. Men det er lov å være sint. For en liten stund.

Mini er hos bestemor og bestesam etter at bestemor hentet han tidligere i dag. Å få barn sent i livet har sine fordeler i tillegg til noen få ulemper. En av fordelene våre er ekstra tilgjengelige besteforeldre, og vi er beriket med ivrige sådan fra begge sider.

Etter jobb reiste jeg rett hjem og åt to knekkebrød til forrett før jeg gikk opp til barnehagen sammen med Minela. Jeg var helt svett da vi kom opp og brukte den første halvtimen av et foredrag om barneoppdragelse på å roe ned og bli avkjølt. En av foredragsholderens viktigste budskap var en pyramide  som kort forklart beskrev hvordan forholdet bla mellom det å være innstilt på krig eller fred, relasjonsbygging, læring og det å etterpå korrigere kan fordeles. Min oppfatning av det han sa var at hvis de grunnleggende positive tingene er på plass, blir det mindre korrigering av atferd eller at korrigeringene blir enklere. Jeg kjente meg igjen på det første steget i pyramiden. De dagene jeg er i "flyt" og har en god dag så har jeg også en bedre dialog og færre konflikter med Mini. Og de konfliktene som oppstår  håndteres raskere og føles antageligvis bedre både for meg og han. Jeg har heldigvis noen av de dagene. Og jeg har de dårlige dagene hvor jeg må ta meg i nakkeskinnet og spørre meg selv om reaksjonen min er moderlig pedagogisk korrekt og hva jeg kunne gjort bedre. Noen ganger lærer jeg, andre ganger går jeg rett på trynet igjen. En setning jeg bet meg merke i er "Å falle ut av en mors tanker er verre enn å falle ut av et mors fang...".

På vei hjem fra foredraget var jeg og Minela enige om at barnehagen var et fint sted i forhold til å stifte nye fine bekjentskaper man ikke hadde tidligere. Da våre veier skiltes kom en god nabo kjørende. Torbjørn, mannen til Margunn stoppet og slo av en prat. Jeg ble sittende på til senteret for å kjøpe dagens hovedrett. En pizza capricciosa to go! Etter å ha tatt en selfie av oss som han sendte til kona i et forsøk på å gjøre henne sjalu, gikk jeg og bestilte en pizza og to kaffe mens vi ventet. Jeg liker sånne spontane og hyggelige samtaler med fine folk... Her er forøvrig bildet som er sendt kona. 

Det hører med til historien at kona bestemte seg for å gå ut å kjøpe ny kjole for etterpå å gå på byen. Hun er på shoppingtur med venninner. I tillegg er hun ei vakker dame på mer enn en måte, så lykke til, Torbjørn! :-)

Så lenge har jeg sjelden sittet i badet.

Til lyden av Lionel Ritchie skal jeg skrubbe kroppen og hoppe opp i nattkjolen. 

Sov godt!

Vi snakkes :-)