K(a)os

Før jeg stikker til Drømmeland må jeg stikke innom for å si Hei!

Denne helga har vært farget i regnbuens farger både på den ene og den andre måten. Jeg har ikke tatt del i noen parade, men har hatt hendene fulle med en kommende fireåring og meg selv. Etter at Mini la seg i dag måtte jeg gå tilbake til "teksten" for å refreshe hvordan man håndterer trass. Jeg stryker så det holder om dagen. Jeg er en høyrøstet utgave av meg selv og langt fra noe prakteksemplar av en mor. Hvordan jeg takler trasset til Mini har alt å si for hvordan han selv takler det. Heldigvis ender vi alltid som venner med kos på fanget, men jeg må gjøre noen utbedringer på veien dit. Humpete veier er ubehagelig i lengden.

Her en dag skulle jeg levere Mini i barnehagen. Mini hadde gooood tid. Mamma hadde ikke så god tid. "Martin, vær så snill og reager da! Jeg blir så stressa!", sa jeg og så utålmodig på klokka mens jeg innså at jeg kom altfor sent på jobb. "Klem på den du, mamma", sa Mini og pekte på en myk ball som lå på bordet. Da kunne jeg ikke annet enn å le. Et par dager tidligere spurte Mini hva den lille ballen var. "Det er en liten ball som pappa fikk på et seminar. Hvis man blir stressa kan man klemme på den", sa jeg. Det bet han seg merke i tydeligvis.

Helga har ikke bare vært krangling og kaos. Det har også vært kos, kafé, lek, markjordbær og en veldig hyggelig barnebursdag. Jeg elsker jo å skravle med folk og i dag fikk jeg skravlet med noen veldig hyggelige foreldre mens jeg og Mini var i bursdag til en gutt i barnehagen.

OK, hvis jeg skal bli en bedre utgave av meg selv i morgen, må jeg få noen kvalitetstimer i Drømmeland. Livet er altfor kort til å være noe annet enn den beste utgaven av seg 😊

Vi snakkes!