En snekkers drøm

Alle liker kompliment og jeg er intet unntak. Jeg er dårlig på å gi det selv, men det er jo kjekt å ha en liste med ting man kan forbedre. Uansett...

I dag tidlig møter jeg en kollega i garderoben. Hun gir meg kompliment for kjolen jeg har på. "Jeg har brukt den mange ganger, men jeg pleier å bruke jakke til", svarer jeg fornøyd. "Det må du slutte med", svarer hun. "Jammen det er noe med hvordan en føler seg. Nå har jeg trent en del og føler meg bedre i kjole uten å dekke meg til. Det er fortsatt litt her og der da, men det får være", sier jeg og klapper meg på magen og rompa. "Jammen det forsvinner jo alltid på de feil stedene", sier hun og peker på sine fordeler der hun står nytrent og nydusja.

Og akkurat det samme kommenterte jeg til en mannlig kollega her en dag. Trening minsker fordelene/overdelene/kall de hva du vil. Han ser på meg uten å senke blikket. "Hva er du da? En 75C?". Jeg ser spørrende på han og nikker forsiktig. "Hvordan visste du det???". Han unnlater klokelig å svare og fortsetter... "Du er langt fra en snekkers drøm...". Jeg ser igjen helt uforstående på han og spør hva en snekkers drøm er... "Flat som en planke og lett å sette en spiker i", svarer han og smiler lurt. Jeg får latterkrampe og lurer på om det skal være et kompliment eller hva.

Halv elleve en fredags kveld og jeg sitter visst i badet med Country Coffeehouse på høyttaleren. Litt veldig trøtt så det blir nok et tidlig tog til Drømmeland. Det er bare et problem. Jeg har ikke lenger med meg noe hjem fra Drømmeland. Ingenting jeg kan bruke tid på å tolke. Jeg bare er der også kommer men in black med sin magiske lyspenn og når jeg våkner i senga mi husker jeg ingenting. Litt dumt egentlig.

Vi snakkes!