KK-mila

Natt til fredag våknet jeg av at jeg hadde forferdelig vondt øverst i halsen. Det kjentes nesten ut som at halsen min ble spist opp av noe. Jeg høres kanskje ut som en mann med "man flu" nå, men det er sant! Jeg fikk stablet meg opp og tatt et par Paraceter. Mens jeg tok tablettene følte jeg meg som verdens verste mor som ikke hadde gitt Mini noe smertestillende da han hadde hatt det samme et par netter i forveien. "Det går bra, Martin, det er vanlig at det er litt ubehagelig i halsen når man blir forkjøla", sa jeg til Mini mens han satt på fanget mitt midt på natta og gråt og klaget over vondt i munnen. Men det var jo ikke bare ubehagelig, det var jo forferdelig vondt!

Åkkesom; fredag var feberen godt på vei mot 39 og jeg skulle løpe KK-halvmila lørdag. Jeg sendte en melding til treneren og fikk i svar at jeg skulle få i meg nok mat, nok drikke og jeg skulle sove. "Kanskje det virker...", skrev han. Jeg hadde nettopp sovet, men fikk i meg mer mat, veldig mye mer drikke og jeg sov og sov og sov. For å gjøre en vond historie kort. Det virket! Jeg stilte til start!

Planen var å ta en rolig joggetur og kanskje gå hvis det ble for mye. Jeg gikk aldri, selv ikke da jeg gikk på en form for smell etter ca 3,5 km. Jeg løp nesten 2 minutter raskere enn i fjor så jentene foreslo at jeg skulle bli syk til neste år også :-)

På kvelden var vi invitert til Torunn som laget deilig middag. Jeg var ikke ønsket som kokk, av naturlige årsaker, og fikk sitte å skravle og se på at de andre laget mat :-) Veldig hyggelig og morsom kveld som jeg avsluttet litt tidligere enn planlagt da basseluskene begynte å mase.

Utrolig moro og motiverende med løp! Det som er så moro med KK-mila at det er med damer i alle former og fasonger og til og med jeg klarer å løpe forbi mange på min vei mot mål :-) I tillegg er det en hyggelig ramme rundt og vi har det veldig hyggelig sammen vi som løper eller heier. Vertinnen løp forøvrig inn på bare drøye 50 minutter etter ei lang mil. Imponerende!

Vi snakkes!