God søndag! I skrivende stund sitter jeg og hører på musikk og tramper i tastaturet mens Mini og faren er på kino og ser på Cars 3. Jeg og Mini laget kanelsnurrer i dag og de ble veldig gode om jeg tør si det selv... :-)
Det har plaget meg i snart to måneder at jeg aldri fikk lagt ut så lite som et bilde her av Mini på bursdagen hans. MEN i dag, snart to måneder inn i hans femte år har jeg fått lagt ut et bilde og datert det 14. august. Bedre sent enn aldri.
Da det sto på som verst i 3-4-års-trassen, sa en kollega med litt eldre barn til meg at det vil bli bedre... Jeg kaller det trass, selv om det vel egentlig heter noe slik som nysgjerrighetsalder eller noe. Sett i ettertid er den perioden der et prosjekt eller et oppdrag som du må utføre på en eller annen måte. Og i mitt tilfelle var det uten relevant trening. Noen episoder kan være helt ville og irrasjonelle og som forelder skjønner man kanskje ikke helt at det sprø lille egenrådige irrasjonelle vesenet man diskuterer med kan bli et oppegående og rasjonelt menneske. Jeg tenkte på det i dag da Mini raskt gikk på do før han fikk på seg sko og jakke og spratt effektivt inn i bilen så de skulle ha tid til å kjøpe seg popkorn før filmen begynte. Eller som tidligere i dag da jeg fant ut at jeg ikke hadde nok melk til å bake. Mini tenkte det var raskest å få på støvler, så han hoppet opp i støvlene og dro på seg jakka før han hoppet inn i bilen og spente seg fast så vi kunne reise på bensinstasjonen og kjøpe melk. Et slik prosjekt ville tatt minst en time bare for noen måneder siden. Sist vi skulle på kino kom vi oss aldri i veien engang og da det gikk opp for Mini at vi ikke rakk filmen pga, ja du veit, jeg orker ikke å rippe opp i det..., så var det også feil. Så det er nokså fantastisk å iaktta at synapser smetter på plass. Kollegaen min fikk rett. Det ble veldig mye bedre. Kan hende det er naturens måte å gi foreldrene en pustepause på før neste utfordrende periode slår til - men da vet man i alle fall at det vil helst gå godt.
OK, nå har jeg brukt en halv time av min dyrbare egentid på å sitte her å trampe i tastaturet, så da kan jeg likesågodt bruke den neste halvtimen på å vaske gulv. Åja, det er sant. Jeg har helt glemt å fortelle at vi har en Spidermann på rømmen. Jeg aner ikke hvor han befinner meg, men jeg kan bekrefte at eksponeringsterapi fungerer. På de årene jeg har bodd her har jeg blitt utsatt for Spidermenn som er så store at de er som kjæledyr å regne. Hadde det vært mitt gamle jeg som så den kameraten jeg så forsvinne inn i skyvedørsgarderoben her om dagen, så hadde jeg antageligvis forlatt huset og aldri sett meg tilbake. Nå har jeg fått ryddedilla og vaskedilla og hver kveld smører jeg inn dørtersklene til soverommene med eddik. De hater eddik har jeg lest, så om han kameraten kommer ut av skyvedørsgarderoben så skal han i alle fall ikke bli fristet til å komme inn på soverommene. OK! Til vaskekostene! Rene gulv skal også hjelpe, har jeg lest, og rene gulv er ferskvare.
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar