Så har vi kommet til en søndag ettermiddag i november. Bestemor har vært her siden i går og reiste litt tidligere i dag. Mini og faren gikk nettopp opp på lekeplassen for å få litt frisk luft etter at regnet trakk seg tilbake til skyene. Da de gikk opp åpnet jeg oppvaskmaskina og skapdørene for å rydde inn. Så kom jeg på at jeg måtte ha musikk til arbeidet. I det jeg fikk på musikk kom jeg på at huset er tomt og det er flere uker siden jeg har foreviget våre dager i denne dagboken. Jeg blir lettere irritert når jeg skriver og noen snakker til meg. Nå er det ingen som snakker. Jeg har satt på norske viser og hører "Mangt skal vi møte. Mangt skal vi mestre. Dagen i dag den kan bli vår beste dag". "Vår beste dag" må være en av de beste tekstene jeg har. Men OK. Hvis du nå sitter der som 20 åring og leser dette, Martin... - Ikke spesielt interessert i norsk visesang og lurer på hva i helvete mora di fabler om, så kan jeg jo bare legge ut noen bilder fra oktober :-)
Lille-Leon er i ferd med å bli Store-Leon!
Enda en "Mini" i familien :-)
En disig formiddag hos bestemor og bestesam.
Lurer på om dette var dagen jeg lurte inn gulrot og stangselleri i blomkålsuppa. Stangselleri... Ingen lur idé...
Vi var på Oslo Nye og så på Karius og Baktus sammen med tante Elin og lille-Leon. De ble over til søndag, vi trosset været og gikk på lekeplassen.
Mora di jogget seg fem kilometer oppover Akerselva og falt for en elefant på vei ned igjen.
Nå står Paneng karri-gryte på menyen, men noen må jo lage den, så da logger jeg av.
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar