Mikke Mus-striper

- Du har sånne Mikke Mus-striper i panna du, mamma. Har jeg det?

Mini peker mot hodet mitt.

- Hæ? Rynker??? Er det rynker du mener???

Jeg skjønner at jeg er litt krass i stemmen og tvinger fram et moderlig smil. Man kan jo ikke ta seg selv så høytidelig at man blir sinna når en fem-åring påpeker ens Mikke Mus-striper.

Så er det leggetid og Mini ser på meg med et lurt smil i det vi skal pusse tenner. 

- Jeg skal bare ha litt vann, mamma. 

Mini lener seg fram, tar litt vann i håret sitt og danderer sveisen sin. Jeg måper i en kombinasjon av stolthet, fascinasjon og lettere fortvilelse mens jeg iakttar den lille mannen som retter på sveisen. Fem år går jammen fort. Sant nok er de fem årene fulle av både fine øyeblikk som er over før du rekker å trekke pusten og trassige øyeblikk som føles som en evighet. Men fem år går fort.

Vi går inn på soverommet og jeg brer Spiderman-dyna hans over han. 

- Det er feil, mamma! Edderkoppene skal opp!

Jeg snur dyna og ser konturerer av masse edderkopper. Jeg lukker øynene og forsøker på den måten og ikke projisere min irrasjonelle fobi for seksbeinte kryp over på en stadig mer rasjonell fem-åring.

- God natt, lille venn.

- Voff voff, jeg er ikke noen liten venn.

- OK, god natt da Fido.

Vi snakkes!