Snute mot snute

Kattene ligger snute mot snute og sover hver dag. Egentlig er det vel panne mot panne, kanskje. Litt pussig hvordan Cæsar har sluppet inn Zara og delt huset sitt med henne. Det er godt han har noen sympatiske trekk i sitt tigeraktige vesen.

Over til noe helt annet... Å ta på neglelakk er noe av det minst produktive en kan gjøre. Jeg så en film i kveld og tenkte det var en fin anledning til å ta på neglelakk. - Men jeg måtte sette filmen på pause, for enten fikk jeg ikke sett filmen eller så fikk jeg ikke sett på neglene jeg forsøkte å "lakkere". Ingen av delene var noe  spesielt godt alternativ. Nå, nesten lenge etter at jeg tok på neglelakk må jeg fortsatt være forsiktig så jeg ikke ødelegger lakken. Skrive på tastatur går til nød bra. En gang forsøkte jeg å ta på neglelakk før jeg la meg, for da kunne jo lakken herde om natten. Da våknet jeg med mønster fra sengetrekket inngravert i neglelakken. Slettes ikke bra. Uten sammenligning forøvrig er det uansett bedre enn trafikkavviklingen i Oslo om dagen. Nattinatt.

Båthelg...

Tromøybrua

Lørdag reiste pappa, Tommy og jeg til Arendal for å ta båten vår hjem. Vi kom litt seint i gang og reiste vel ikke fra Arendal før i halv seks tia på kvelden. Vi hadde en fin tur. Det var litt mye sjø for en liten daycruiser og det slo oss at det var bare oss, et cruiseskip og noen lasteskip der ute. Ved hver "landing" fikk vi trent noen muskler som ikke har vært i bruk på en stund, i et forsøk på å holde indre organer på plass.

200 liter bensin senere var båten vel hjemme i sin vante havn.

Tommy spyler båten vår (mens jeg gomler is)

I dag har det vært et fantastisk vær. Vi våknet litt seint og litt mørbanka og har vel vært mest ute i dag. Var nedom båthavna en tur og fikk spylt båten etter gårsdagens tur. Måtte selvsagt benytte sjansen til en liten softis. 

Også har vi fått med oss formel1 i Valencia i dag. 30 grader og solskinn var det der. Hvorfor drøyde vi ikke ferien en uke eller to? Det er lett å være etterpåklok og det samme tenker jeg nok i morgen tidlig når jeg er stuptrøtt og nesten ikke klarer å stå opp. Så da er det vel bare å legge seg. Nattinatt...

I dag igjen...

Jeg trodde at jeg ikke skulle ha så mye å gjøre på jobb i dag, kanskje bare halv dag. Heldigvis tok jeg feil, for utpå ettermiddagen kom en halvveis kollega bortom meg, overtok tastaturet mitt og logget på internett. Intuisjonen min ropte høyt: "Nei, Oslofjordtunellen er stengt!". Ganske så riktig - tunnellen var stengt på grunn av brann - igjen. Senest på tirsdag diskuterte jeg tunellen med en på jobb og uttalte at man burde fått risikotillegg for i det hele tatt å kjøre gjennom tunellen. Det er mange som ikke liker den, men vi bruker den likevel. Hvorfor? Jo, fordi vi sparer tid selvsagt, og det går jo som regel bra.

Måtte kjøre om Oslo og brukte TO-OG-EN-HALV-TIME hjem. Da var jeg sliten i kløtsj-foten, kan du si, men mest oppgitt. Uansett, jeg foretrekker nok to og en halv time i kø framfor å sitte fanget i en røyklagt tunell. Endelig har de satt en stopper for tungtrafikk gjennom tunellen, får bare håpe det varer.

Det var den St.Hansen... Hvordan kan det være midtsommer når sommeren ennå ikke helt har kommet i gang? Jaja.

En tjeneste

Veska jeg kjøpte i Valencia

Elin ringte meg i dag og spurte om jeg kunne gjøre henne en tjeneste. "Tjeneste, hva da?". "Bli med til Singapore". "Hæ, tjeneste, bli med til Singapore?". "Ja, det koster bare tretusennihundre. "Jammen det er laaangt da". "Hvis jeg betaler da?". "Elin, jeg tror du er sprø". Og slik forløp samtalen uten at vi kom fram til noen konklusjon. Elin er en kløpper på å finne billige flyreiser og bra hoteller, elsker å reise og burde egentlig si opp datajobben sin og funnet seg en jobb i reiselivsbransjen.

Til venstre er sommerveska jeg kjøpte i Valencia. Egentlig ganske fornøyd med den. Den er romslig og fin. Jeg liker Guess, de har mange stilige vesker til en ikke så altfor dyr pris. Men jeg synes at noen av modellene deres etterhvert heller litt mot Plastic Fantastic, så jeg må finne noen alternativ :) 

Tidligere denne uka så jeg ei i nabohandlekøa på Ultra i Asker som hadde ei stor og romslig Mulberry veske. Og rett foran meg sto det sannlig ei til med ei Mulberry veske. Hun hadde kjøpt en del Firstprice-produkter mens jeg hadde kurven full av Jakobs. Kanskje derfor hun har råd til Mulberry og jeg ikke :-) Der har vi løsningen. I vinter hadde jeg lyst å kjøpe meg "Danske Andeføtter" sko... Og da, i samme butikk sto det ei foran meg med hvilke sko? Jo, Danske Andeføtter. Merkelig.  

Is på brygga

I helga gikk vi en tur. Godt med fjorden ikke så langt fra der vi bor. Og bonus med is-kiosk. Nam nam. Jeg må være veldig glad i is. På senteret jeg handler på er det tilfeldigvis også en iskiosk. Jeg måtte ta en ispause i fjor, for hver gang jeg kom dit begynte hun som solgte is å le. Ikke ondskapelig latter, men sånn "nei, der er du igjen"-latter. Jeg tok hintet etterhvert og tok en liten ispause. Men nå er det på´n igjen. Det er jo sommer.

Åja, jeg må jo nevne Hurtiruten-maraton! Jeg fikk med meg en del av det, men det tok dessverre litt tid før jeg fikk det med meg... Jeg hoppa på i Trollfjorden. Det var moro å følge med. Til tross for noen håpløse arrangement (f.eks mannekengoppvisning som føltes litt uinteressant og krampeaktig) var det moro å følge med. La dog merke til at gjennomsnittsalderen på passasjerene var forholdsvis høy, så jeg får legge det til pensjonistplanene mine. Likevel moro og synd jeg ikke fikk det med meg før. Kanskje NRK har det på nett-TV, men mest kult med direktesendingen. Imponerende med oppslutningen underveis. Jaja, når de kjører maraton på sørgående rute, skal jeg hoppe på i Kirkenes. Nattinatt.

Carpe Diem

Siden den grufulle torsdagen har det meste forløpt som normalt. Ingen flere unormale fadeser så langt.

I dag var vi innom Bohus for å se på putekasse. Det vi endte opp med å se mest på var en fantastisk deilig seng til den nette sum av sekstifemtusenkroner! Sengen kommer fra en svensk fabrikk med det harmoniske navnet Carpe Diem. Så god å ligge i var senga at jeg ser det som svært sannsynlig at jeg vil få med meg mindre av livet hvis vi kjøper den. Jeg hadde mest sannsynlig ligget i den ved enhver anledning. Inntil videre er senga bare en drøm. Men drømmer kan jo bli til virkelighet...

En drøm som ikke ble til virkelighet i kveld var drømmen om å bli lottomilionær! Og jeg som sa til Bohusdama at jeg kommer og bestiller senga på mandag hvis jeg får sju rette. Jeg leverte en fem ukers i dag, så jeg har jo fire muligheter til. Tvi tvi.

PS: Fått feriepenger og foreløpig ikke kjøpt en eneste sko! (Måtte bare nevne det).

Har forresten funnet opp en frokost som forsåvidt mange har funnet opp før meg. Smoothies i termokrus med sugerør. Nytes i bilen på vei til jobb! Genialt og godt! Nam nam og nattinatt =)

Home sweet home...

Siste glimt av Spanias kyst

Sto opp tidlig i dag for å spise frokost før vi måtte reise til flyplassen. Siste dagen før man skal hjem er en kjiiip dag selv om det alltid er godt å komme hjem. Man vet at det eneste bekjentskapet man stifter med solen denne dagen er fra hotellsvingdøra til drosjen og fra drosjen til svingdøra inn til terminalen. Uansett hvor optimistisk målebånd en bruker er ikke det mange meterne. Til og med frokosten må nytes inne hvor det er aircondition. Kan jo ikke sitte svett og fæl på et fly og være til sjenanse for andre... Det er nok av passasjerer som tar seg av den jobben. Jeg skal innrømme at jeg tok en tur opp til svømmebassenget og la meg på en solseng noen minutter. Kjente varmen bre seg i kroppen og flytte beina bortover madrassen til jeg hadde tatt opp all varmen som hadde samlet seg i madrassen i løpet av den solfylte morgenen.

Drosjesjåføren som kjører oss til flyplassen er en artig fyr. Han vil gjerne fortelle oss om steder vi passerer ut til flyplassen. "Barcelona, nice heh?". "Si si...". Så tror han at vi snakker spansk og resten av sightseeingen foregår på spansk. Vi fortsetter å si "Si si...". Vi ser nok ut som noen spørsmålstegn, men drosjesjåføren er happy.

Til tross for ingen info om gate, og så feil info om gate, kommer vi oss inn i flyet og opp i luften. Vel oppe i lufta får vi beskjed om at det er 12 grader og overskyet på Gardermoen. Jippi, tenker vi. Værsuksessen vi har hatt i ferien fortsetter. Jo lenger inn i landet vi kommer, jo mer skyer blir det. Bare fantasien setter grenser får hvilke skapninger og figurer man ser i skyene. Men mest ligner skyene på en utrolig deilig seng. Skulle ønske jeg kunne slått opp en paraply (Dolly), bli løftet av en vind og dratt opp til en sky og ligget på den. Akkurat slik som Mary Poppins. Bare at hun ligger ikke, hun sitter. Paraplyen hennes heter sikkert ikke Dolly heller. Men superoptikjempefantafenomenalistisk er den i alle fall. Nok om det.

Et stykke på veien passerer vi Rotterdam. Hvorfor er det slik at alle byer og landemerker kapteinen forteller deg om alltid er på andre siden av hvor du sitter? Kapteinen kunne likegodt sagt; "Den som sitter på andre siden av der Line sitter kan se Eiffeltårnet", eller hva nå enn det er å se på den andre siden. På den siden jeg sitter er det aldri noen ting. Neste gang får jeg velge sete på andre siden enn den som faller meg først inn. Men vindusplass har jeg alltid. Jeg må se når skyene kommer, for da vet jeg når det rister. Hvit sky, lett risting. Svart sky, ikke fullt så lett risting.

Da vi nærmet oss Gardermoen sa kapteinen (egentlig var det vel han som sitter ved siden av kapteinen som sto for det meste av snakkingen - men jeg kaller han kapteinen...); "Det er regnbyger i Oslo-området og vi kan oppleve litt lett turbulens i innflyvningen". Jeg strammet setebeltet ekstra hardt og speidet etter skyene. "Nå begynner det å riste litt snart", sa jeg til Tommy. Noen sekunder etter ristet det litt, men bare litt. Plutselig var vi vest for Helgøya og der var det svartere skyer og enda mer risting. Så var ristingen over og vi landet med et brak på Gardermoen. Jeg er aldri sikker på at jeg overlever flyturen før jeg står foran gaten. Jeg er litt sikker på å overleve når vi lander, men ikke helt sikker før flyet står stille. Sånn sett er det galskap å fly.  En tung blikkbuks full av folk og kofferter oppe i lufta? Akk, galskap. Men det forenkler noen ting veldig mye. Det tok oss tre og en halv time å ta et chitty chitty bang bang tog fra Valencia til Barcelona og det tok nøyaktig samme tid å fly fra Barcelona til Oslo.

På vei til bilen sier vi til hverandre. "Jøss, det er jo godt og varmt her". Bilen viste 20 grader og solen skinte. Kan ikke klage! Vel hjemme venter et rent og ryddig hjem på oss som Britt har passet og tatt vel vare på mens vi har vært borte. Det har aldri vært mer ryddig når vi har kommet hjem noen gang. Vi grillet og koste oss. Og jeg fortalte hva vi hadde opplevd, men det visste hun jo allerede. For hun hadde lest bloggen =) 

Men nå må jeg visst finne senga, for jeg skal visst jobbe i morgen. Og det er visst sent. Nattinatt :)

Varm slutt på ferien...

Fikk solsenger på takterrassen i dag. Deilig at det endelig er sol og sommertemperaturer. - Men selvsagt synd at det ikke ble mange sommerdager på årets tur til Spania...


Utsikt fra hotell-taket

Etter noen timer på solsenga gikk vi ned på CDLC og spiste kyllingsalat. Nam nam! Jeg spurte kelneren hvor det ble av katten Peppi. Hun likte visst liv og moro og kom derfor fram litt senere på kvelden. Etter kyllingsalaten tok vi en spasertur bortover stranda og bort til MareMagnum. Hos en bodselger på veien så jeg en kjole jeg hadde lyst på, men vi måtte på minibank først. På vei tilbake hadde det forsvunnet en kjole og det var selvsagt den jeg hadde lyst på. Typisk!

Lykkelig over sol og sommer

Nærmeste høyhus er luksushotellet Arts

Plutselig på vår spasertur i dag hørte vi masse musikk og så folk som danset med merkelige påkledninger i gatene. Det må ha vært en eller annen festival, men vi aner ikke hvilken... Moro hadde de det nok, for når kvelden kom og musikken var stilnet, var gatene fulle av tomme ølbokser og de som hadde deltatt i dansen var nok fulle av øl :)

Glad festivalmann

Vannbærer i Barceloneta

 

Hotellet vårt

På siste feriekvelden tok vi en pizza og dessert og kaffe på La Perla Nera. Nam nam... Ojoj. På tide å sove. I morgen bærer det hjem til Norge. Vi sees!

Barcelona by night

I dag har vi hatt sol, sol og atter sol! Ligget rundt bassenget og slappet av i hele dag. Til lunsj fikk vi lov av hotellbartenderen og bestille mat og få den servert ved noen bord nedenfor bassenget. Det var ikke greit for hotellkelneren. Men vi kunne få maten servert på solsenga? Hallo... Vi hoppet videre til neste bord som vi mest sannsynlig heller ikke fikk lov å sitte ved, men kelneren hadde gitt oss opp og tok motvillig i mot bestillingen vår. Maten på hotellet her er egentlig ingen høydare, bortsett fra frokosten som er god...

På kvelden tok vi den korte spaserturen ned til Shôko hvor vi åt middag. Har vært der noen ganger før, og det er alltid god mat. Shôko blir som de andre restaurantene på strandstripa gjort om til nattklubb ved midnatt. Musikkvolumet øker i takt med klokka... Hyggelig restaurant og kelnerene kan alle snakke engelsk.

Etter middag spaserte vi litt rundt. De som slipper "ungene" sine på tur til Barcelona vet enten ikke hva de gjør eller så gir de faen. Barcelona er frisindig og det florer mye rart helt åpenlyst. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg blir sur når jeg blir tilbudt hasj, marihuana og kokain mens jeg trasker rundt etter å ha spist middag. Opptil flere ganger! Jeg blir sur bare av at de kan spørre meg om det. Første gangen hørte jeg ikke hva de sa, og spurte Tommy. Da han sa det snudde jeg meg til hasjselgeren som kamuflerte seg som ølselger og ga han et suuuuurt blikk. Makan, ser vi ut som potensielle kjøpere? Akk, nå blir jeg sur igjen, så jeg flytter tankene over til at det blir sooool i morgen.

God narkofri natt og tvi tvi for sol og "solbrent" hud dagen før vi reiser hjem til Norge =o)

Carpe Diem

Unntakstilstand for vårt Barcelona-opphold i dag! Vi har ligget på solstoler og vi har sett solen! Vi har til og med smørt oss inn med solkrem faktor 15! Helt utrolig! Værmeldingene sier at de to påfølgende dagene skal bli solfylte! Vi lever i håpet!

CDLC uten blits. Du kan så vidt skimte kelneren vår =)

Det er etter midnatt og vi har nettopp kommer hjem fra CDLC eller Carpe Diem Lounge Club som er dets fulle navn. Yum yum! God mat og fin atmosfære! Litt pussig med egne massører som går rundt og masserer gjestene samt en tryllekunstner som går fra bord til bord og gjør tryllekunstner, men kult sted med god mat. CDLC ligger rett på stranden i Barcelona ca to minutter å gå fra hotellet vårt. De har fått en huskatt som de kaller Peppi! Litt usikker på hvordan det skrives, men kelneren sa noe slik som Peppi. Pusekatten er kjælen og snill og koser seg på restauranten. Til dessert bestilte vi en slags frukt-sjokolade-fondue med krem. Hvem tror du spiste krem med oss? Jo, Peppi! Han likte kremen :) Til forrett hadde vi en arabisk rett av noe slag og til hovedrett hadde vi tandoori kylling, så jeg turte ikke gi katten noe av det. Men krem kunne den få. Rart at den holder seg der, restauranten forvandles jo til en nattklubb utover kvelden og natten. Men gjestene koser med den og gir den mat, så den har det vel som plommen i egget eller katten i restauranten :) Også holder den sikkert restauranten fri for mus :)

Et par bord bortenfor oss satt et par irske kompiser med shorts. De hadde solkremen på bordet. En del vin og noe "ikke-rød-sangria" på bordet. Etterhvert som det ble mørkere, kom solbrillene på. Litt etter kom capsen på. Litt etter satt capsen bak fram. Gutta på tur =) Mellom oss og irene satt et brasiliansk par som virket veldig hyggelige. Bare så synd at vi ikke vekslet noen ord med dem før vi var på vei ut. Det hadde vært moro og spurt dem hvorfor de reiser til kalde Spania når de kommer fra varme Brasil =)

Jaja, i morgen skal det være over 25 grader og strålende solskinn, så da kan ferien begynne =) Nattinatt...

The rain in Spain...

Finn to feil. (Rett svar: Ingen mennesker - Ingen sol)

Så folketomme har vi aldri sett Barcelonas strender... Det er nesten et trist syn. Vi gikk en tur i dag langs stranda i T-skjorte og holdt på å fryse i hjel. Dvs jeg holdt på å fryse ihjel. Spanjolene ser ikke videre berørt ut av at det er "vinter". Hadde jeg vært spanjol hadde jeg holdt meg inne om dagen. Ålreit da, det er ca 20 grader og et stykke unna frysepunktet, men dog... eller dugg, som jeg kanskje heller bør si... Vi leser på internett om flom og Telenorproblemer og krisemøter i regjeringen hjemme, så vi får kanskje ikke klage for mye. - Men det hadde nå vært kjekt med litt sommer. Det var jo det vi kom hit for.

Dagen i dag, ja... Vi startet dagen med frokost på hotellet. Vi bor på Pullman Barcelona Skipper som ligger mer eller mindre rett på stranden i Barcelona. Hotellet er bankers hvis en skal til Barcelona. Det er ikke det billigste hotellet, men hvis en har blitt "gammel og sær" og vil ha det litt ordentlig, så er det topp. De har Spa-avdeling for de som ønsker det og de har to svømmebasseng. Ett av bassengene er på taket, og det har selvsagt god utsikt. Der kan det være litt vanskelig å få solseng. For sånne som oss som kommer labbende litt senere enn de fleste andre, er det et annet svømmebasseng og flere solsenger nede. Vi fant hotellet i fjor etter å ha booket inn på hotell som vi ble deprimerte av. Jeg raste ned i resepsjonen og sa "I don't like the room. We're checking out tomorrow". Vi surfet så på booking.com og fant dette hotellet. Det reddet ferien den gang. Denne gangen er det dessverre andre makter som styrer ferien.

Hotellet W

Etter frokosten tok vi en tur til Plaça de Catalunya og inn på El Corte Ingles hvor vi kunne gå tørrskodd og shoppe. Denne gangen var det Tommy som fikk kjøpt mest. Da vi skulle ut for å ta lunsj, plaska det ned, så vi måtte kjøpe paraply. Jeg dura bort til en svart paraply med noe rosa på og sa "Den skal jeg ha!". Jeg oppdaget så at det var en paraply fra Guess og derfor ikke den billigste, men heller ikke den dyreste, og jeg hadde jo allerede bestemt meg. Paraplyen har fått navnet Dolly Parton, for av en eller annen grunn minner den meg om henne. Forstå det den som kan.

Med ny paraply dura vi ut av kjøpesenteret og ned på Hard Rock Cafe hvor det var fullt. Så opp til Café Zurich hvor det også var fullt og da ga vi opp og tok drosje tilbake til hotellet hvor vi fant noe å spise i lobbyen.

Etter vi var ferdig med maten tittet solen såvidt fram. Jeg ble grepet av en voldsom optimisme og tok på meg T-skjorte før vi gikk bortover stranden mot hotellet W. Makan til optimisme. Den optimismen burde jeg lagt igjen i hotell-safen, for sånn som jeg frøs!

Hotell W er imponerende. Tommy ville inn for å se, men jeg mente at det kunne vi ikke, for da ble det ikke spennende når vi skulle bo på hotellet neste gang vi skal til Barcelona. Ehm, kanskje ikke noe stort problem, for det er vel litt i dyreste laget. Men det var en god unnskyldning, for jeg turte ikke gå inn å snoke...

Meg med "Dolly"

Det som reddet denne regntunge dagen i Barcelona var middag på min favorittpizzeria La Perla Nera på Via Laietana. YumYum! De svikter aldri! Jeg og Bente fant restauranten i fjor via Tripadvisor etter å ha gått oss bort. Aldri så gæli' så er det som regel godt for noe. Jeg åt i dag den samme pizzaen som jeg åt i fjor. Vi avsluttet det hele med en hjemmelaget Tiramisu og en kopp cappuccino med en god dæsj krem til meg og en dobbel espresso til Tommy. De kelnerne er effektive! Når noen har betalt og forlatt bordet, er bordet dekket på nytt i løpet av et lite halvt minutt. Svosj svosj! Maten kommer også fort. I løpet av en time var vi ferdig med å spise både mat og dessert. Det går nesten litt for fort. Servitøren vi hadde var ikke akkurat i full blomst, men de andre servitørene så ut til å stortrives i jobbene sine. De svirrer rundt i hvit skjorte, svart dressbukse og svarte propeller. De synger og traller og skøyer med hverandre. Restauranten er ganske bråkete for det er alltid mange sulte gjester der og lydene bærer godt mellom veggene. Uansett støynivå er det alltid en hyggelig opplevelse å spise der.

Etter maten tok vi en spasertur i gamlebyen før det igjen begynte å regne. Da var det bare å ta opp Dolly Parton og komme seg ut av de trange gatene og inn i en drosje på vei hjem til hotellet. 



I fjor bodde jeg og Bente på H10 Marina Barcelona. Også det er et veldig bra alternativ. Det ligger ti til femten minutters gange opp fra Port Olympic i et rolig strøk. Rommene er fine, det er et SPA i tilknytning til hotellet, og frokosten er også veldig bra. Det er ikke så altfor dyrt heller.

Nærbilde av "Dolly"

Tommy ligger ved siden av meg på hotellsenga, trykker på iPaden sin og sier: "Du skriver mye, du". Ja, jeg gjør visst det. - Men som jeg sier... Det er ikke pensum" =)

Laaaaang togtur...

Sitter på toget fra Valencia til Barcelona. Vi hadde så god erfaring med spanske tog fra ferien i fjor at vi tok sjansen på tog i år også. Litt uflaks i den sjansen. Gamle slitte tog… I tillegg har vi fått mindre behagelige plasser. Sitter i mot kjøreretningen på første rad, dvs ansikt mot ansikt og bein mot bein mot et spansk par som kanskje er like oppgitt over plassene sine som vi er. Eller kanskje de ikke bryr seg. Mannen tar opp et fotokamera og blitser kona si for å forevige den slitsomme togturen. Jeg foreviger for så vidt også denne håpløse turen i form av bloggnotater. - Hvilket ikke gjør meg til noe mer fornuftig menneske enn han som sitter rett ovenfor og nettopp blitset.

Rett etter Valencia er det mål på mål med klementintrær. Det går litt fort så det er vanskelig å spotte klementinene, men vi skimter en og annen gul dært. Toget har kjørt en halvtime, det vil si at det er tre timer igjen. Blant de mange klementintrærne er det en og annen keramikk-fabrikk. De produserer sikkert fliser som folk har på badene sine. Det er i alle fall det jeg tror de gjør. En og annen småby er det også på veien, men nå ser vi egentlig bare klementintrær.

Renfe (spanske jernbanen) deler ut øretelefoner til passasjerene. En eller annen har valgt en musikkanal som spiller klassisk musikk. De fleste andre sitter og ser på filmen som vises på de gamle TV’ne. Filmen er dubbet og tekstet på spansk. Ikke rart at de ikke kan engelsk. I alle år har jeg hørt folk si at franskmenn er arrogante og lite hyggelige mot turister. Det har jeg aldri opplevd på noen av de mange turene til Frankrike. Bortsett fra en hotell-resepsjons-fyr. Men han lignet en eller annen fyr i Fawlty Towers, så han regnes ikke med. Derimot Spania… Hver gang jeg har vært i Spania har jeg opplevd sure gretne folk som tenker: ”Det dumme kvinnemennesket, hvorfor er hun her når hun ikke kan spansk?”. For å demonstrere hva de mener babler de videre på spansk uten å bry seg det minste om at jeg står der som et stort spørsmålstegn. No entiendo! Eller de tenker: ”Det dumme dumme kvinnemennesket. Hvorfor kommer hun hit med norske kredittkort uten å vise pass. Åhh, det er pinkode på det. Javel, da var hun kanskje ikke så dum likevel, men jo hun er dum for hun kan jo ikke spansk”. Con Pin! Hva skal du med pass?

Nå står vi på en stopp som heter Benicàssim og det er snart en time siden toget forlot Valencia. To og en halv time med slitsom togtur igjen. Det var leit å reise fra Valencia i dag. Endelig kom go’været som vi har ventet på siden vi kom. Aldri så gæli’ at det ikke er godt for noe; vi har lært litt av denne turen.

- Ikke book ikke-refunderbare hoteller og sørg for at flybilletten kan endres.

- Ved togreiser i Spania; book og betal togbilletter på Renfe.es . Da er det enklere å endre billetten og du kan velge seteplasser selv. Pakk lett hvis du skal reise med tog. Det kan være dårlig med bagasjeplass på toget.

- Ikke ta med seks par sko hvis du stort sett bruker bare to av parene =)

Toget tøffer videre nordover. Det er fortsatt fruktvekster og andre buskevekster så langt jeg kan se. På hver side av toget er det åser, så vi ser ikke sjøen lenger. Åsene er grønne der det ikke er stein. Nå kommer vi inn mot neste stopp som er Benicarló-Peñiscola. Vi står stille en liten stund. Så tar toget fart og ruller videre. Det ruller ikke lenge før konduktøren sier at neste stopp er Vinaròs. Pokker, jeg tror vi sitter på et lokaltog. Kanskje det er det som er forskjellen fra i fjor. Det var neste lærdom...

- Hvis du skal ta toget mellom Valencia og Barcelona, ta toget som bruker tre timer og hold deg langt unna toget som bruker tre og en halv time. Du er herved advart!

Så ruller vi videre nordover på en togtur som vi helst skulle unnvært.

I det vi ruller inn på neste stasjon, L’Aldea-Amposta-Tortosa, gjør Tommy meg oppmersom på alle skyene som har samlet seg rundt oss. Vi var egentlig klar over det. At vi forlot blå himmel og strålende solskinn i Valencia for å reise mot skyer og regn i Barcelona. Derav lærdommene; ”Ikke book ikke-refunderbare billetter” og ”sørg for at forhåndsbetalte togbilletter kan endres”… Vi kunne blitt lenger i Valencia, men hotellet i Barcelona er allerede betalt og togbilletten kunne ikke byttes eller refunderes. Det hadde derfor blitt litt dyrt, så vi satte oss motvillige på toget.

Ahh, snart to timer med togreise er forbi og vi kan igjen skimte turkisblått hav. Dette er favorittstrekningen på reisen. Togskinnene går nesten nede ved vannet innimellom. Vi passerer små badebyer og ser strender og folk som bader. Små hvite hus med terrakottafargede tak, små busker, lave gjerder bygget opp av stein… Et stykke uti havet svever det et luftskip. Gudene vet hva det gjør der ute, men det har vel en plan. Her er små viker hvor man kan finne et eget sted og ligge på middelhavske svaberg. Mange av leilighetene ser ubebodde ut. Kanskje det er ferieleiligheter.

Det er en og en halv time igjen av togturen når vi ruller inn på Cambrils. Det virker som et av de største stedene vi har passert etter at vi forlot Valencia. Det blir sikkert større og større steder etter hvert som vi nærmer oss Barcelona. Toget rakk ikke å forlate stasjonen før vi fikk opplyst at neste stasjon er Salou. Salou og Cambrils må være ganske sammenvokst. Det var ikke langt mellom hver stopp og det var hus og leilighetsbygg langs mesteparten av strektningen. Mellom sporene står det store røde skilt med hvit skrift: ”No passas”… ”No trespassing”… Jeg blir imponert hver gang jeg ser skilt med engelsk tekst.

Så er vi plutselig inne på Port Aventura uten at de har sagt noe. Toget stopper, men sikkert ikke for å slippe av eller få på passasjerer, for de har ikke sagt noe på høytaleren. Når toget går sakte knirker det mer enn senga vi hadde på første rommet på hotellet i Valencia. Jeg var sikker på at jeg vekket naboen når jeg satte meg på sengekanten eller la meg for kvelden. Så forsøkte jeg å ikke snu meg for mye om natta for da hadde jeg sikkert vekket Tommy om ikke også naboene. Takk og lov for at vi fikk besøk av maurer på rommet slik at vi fikk nytt rom.

Ser man det… 20 minutter til er gått og vi er snart bare en time unna Barcelona. Koffertene våre står slik at vi ikke ser dem, får inderlig håpe de er der når vi kommer fram. I kofferten til Tommy ligger min nye veske fra Guess. Vis à vis Estació del Nord i Valencia ligger det en Guess butikk. Det var min lille snille kusine som introduserte meg for Guessvesker etter en av hennes mange turer til sin onkel i Amerika. Siden det har det blitt noen Guess-vesker. Det er en litt billigere erstatning for Mulberry Bayswater vesken i Oak som jeg har så lyst på. Men over 6.000,- for en veske? Selv jeg skjønner at det er litt råflott. Men jeg skal kanskje spare til det en gang. Problemet er at jeg bruker opp pengene på noe annet før jeg kommer så langt. Og med det kjører toget inn til Tarragona. Det er ikke så mye en ser her, men det ser faktisk ut som en koselig by. Jeg glimtet så vidt en havn med masse båter og området rundt så koselig ut. Toget vi sitter på skal til Montpellier. Skjønner ikke helt hvordan de kan kjøre et så gammelt dårlig tog så langt.

Tre pip, dørene lukkes og toget ruller videre. Tarragona har lange sandstrender, så her er det sikkert masse badegjester. Campingplasser og campinghytter kryr det også av langs strendene nord for Tarragona. Før landskapet igjen erobres av frukttrær og andre buskevekster. Bare en time igjen. Da skal den lille røde Acer Ferrarien få fri. Den har sørget for at den slitsomme turen har gått litt fortere enn den sto i fare for å gjøre. Blå himmel over havet og en og annen forvirra skydott. Innover i landet er det større og mindre forvirra skyer. Jeg håper meterologene har tatt feil og at det blir sol. Tvi tvi for sol og tøff tøff mot Barcelona...



På gjensyn Valencia!



Danser med delfiner

I dag har jeg visst tatt 121 bilder, hvilket forhåpentligvis betyr at vi har sett litt?!

Vi startet dagen med frokost på hotellet og satte oss deretter på turistbussen. På Plaza de la Reina hoppet vi av for å se gamlebyen i dagslys. En vann og en cola på Jomfruplassen var energien vi trengte for å reise videre til akvariet.

Området "City of Arts and Science" med Oceanogràfic (akvariet), Museo de las Ciencias (vitenskapsmuseet), Hemisféric (planetarium) og Palau de les Arts er et imponerende område. Man kan fint bruke både to og tre dager på området uten å se samme ting to ganger. Vi hadde bare en dag og rakk så vidt å få med oss akvariet. Der så vi haier, sjøløver, flatefisker og rundefisker og gulefisker og rødefisker... =o) Mange fisker! På ettermiddagen var vi på delfinshow. Det var morsomt. Jeg tok så mange bilder! Jeg burde visst bedre, for jeg har vært på delfinshow før og tatt massevis av bilder. Egentlig bør man bare la kameraet ligge og bare oppleve showet, for bildene blir så som så... Iflg Tommy som har studert brosjyren, er der 45 000 dyre- og fiskearter. Man kan betale og komme inn til delfinene, man kan være dyrepasser for en dag og man kan sove i tunellene om natten mens haien svømmer over.

Delfinshowet rakk akkurat å bli ferdig før himmelen åpnet seg og det bøttet ned. Vi søkte ly til det verste var over og sjekket ut de tropiske fiskene før vi hoppet på turistbussen tilbake til hotellet.

Etterpå reiste vi på "The Ginger loft cafe".  Vi var på Ginger loft i fjor også og de skuffer aldri. For 39 euro fikk vi fire snadder-retter. Først brød med humus, så wraps med deilig fyll (tandoorikylling, yoghurt, mynte...), så en deilig indonesisk kyllingrett før vi avsluttet med hver vår dessert. Sjokoladekake og ostekake. Gjett hvem som åt hva? Ikke vanskelig å tippe...

Galskap at så gode smaker koster så lite så vi er fortsatt usikre på om de husket å ta betalt for alt.

Vel hjemme på hotellet igjen fant vi en lapp hvor det sto at de vil minne oss på at vi reiser i morgen. Javel? Men vi reiser ikke før på torsdag.

Oppholdet har ikke gått like knirkefritt som i fjor. I alle fall ikke tatt i betraktning maur, lekk dusj med tilhørende oversvømmelse på badet og ei forferdelig knirkete seng som ikke oppmuntrer til unødvendige bevegelser. Bedre ble det riktignok med nytt rom, men vi skulle jo gjerne blitt så lenge vi har bestilt. Men det problemet får vi ta i morgen. Nå er det nattinatt og nok en tvi tvi for sol og sommer som man forventer av Spania i juni. Nattinatt =)

Crazy ants lady...

Utsikt fra gamlerommet

Skulle legge oss tidlig i går kveld slik at vi kom oss tidlig opp til frokost i dag. Det gikk fint helt til vi kom inn på rommet etter og ha spist i gamlebyen og oppdaget at det var fullt av små maur. Jeg tok med meg en maur ned i resepsjonen og viste fram mauren. Han fikk ikke gjort annet enn å be vaskedamene om å vaske bedre i morgen... Jeg raste opp, tok med meg ti maurer til og dura ned igjen til resepsjonen. "OK, I'll get you a new room immediately...!". En etasje ned, men stooor terrasse med solsenger og mer nyoppusset rom. Farvel maurer. Men i resepsjonen omtales jeg nok heretter som "Crazy ants lady"...

Mer utsikt...

Gårsdagen begynte riktignok ikke med maurer. Den begynte med å våkne opp til en knallblå himmel. Vi sov litt lenge og gikk rett på lunsjen. Etterpå la vi oss på solsenger og nøt sol og sommer. Bortenfor oss lå en kjent tidligere fransk landslagskeeper som visstnok også har vært keeper på Manchester United. Jeg kjente ikke igjen mannen, men jeg kjenner jo knapt igjen en fotball. Tommy så med en gang hvem det var og det gjorde også noen jenter som lot som de tok bilder av hverandre, men egentlig tok bilde av fotballmannen. I går tenkte jeg at det må ha vært han som hadde tatt med maurene fra Antsfield, helt til Tommy korrigerte meg og sa at han hadde spilt på Old Trafford. Jaja...

Crazy ants lady...

I dag våknet jeg tidlig. Ble litt stressa da jeg så skyer, men så smatt solen ram og nå sitter jeg ute på vår nye balkong mens jeg skriver mine memoarer. Har dekket brystkassa med en hvit klut, for jeg glemte å smøre der i går, og er derfor rødere en snuta til Rudolf.

Ny dag, nytt maurfritt hotellrom, ny terrasse, ny mat og nye muligheter. Vi sees!

Tilbake til fantastiske Valencia

Mens fantastiske snille Britt bor hos oss og passer hus og katter har vi funnet veien tilbake til fantastiske Valencia.

Vi forlot blå himmel og strålende sol på Gardermoen klokka ni i dag etter en noe slitsom start på dagen. Vi ble ferdig med å pakke i to-tia i natt og forsov oss i dag tidlig. Men vi rakk flyet! Ikke akkurat med tax-free-margin, men med vår egen særegne margin...

Da vi kom over sydlige Europa ble det mer og mer skyer. Heldigvis var det sol i Barcelona. Fra Sants-stasjonen tok vi tog til Valencia. Det var fullt på turistklasse, men vi fikk plass på førsteklasse. Togvogna var godt innrøkt, var flere tiår gammel og hadde "stilige" bilderørs-TVer som du ikke finner noe sted lenger. Litt usikker på hva som var førsteklasse, men vi kom vel fram og det var jo det viktigste.

Etter at vi hadde sjekket inn på rommet, denne gangen med terrasse og sjøutsikt (!), tok vi en tur langs strandpromenaden. Vi passerte en smågal mann som hadde lagt sjela si i et sandslott og en sandkrokodille. Makan til sandpresisjon skal en lete lenge etter... Det var fascinerende å se på, men litt fortvilende også. Hadde nesten lyst å minne han på at det var fare for regnbyger de kommende dagene.

Vi endte opp på en restaurant i tilknytning til hotellet vi bor på. Der fikk vi en liten pussig appetizer... Jeg var sulten og gomlet den første biten før jeg studerte hva som egentlig skjulte seg bak det friterte ytre. En baby-fisk! Det var det det lignet på. Så nå sitter jeg her fortvila over å ha spist en babyfisk. Salt var den også... Vi satt ved vinduet og tittet ned på plassen utenfor. Spanjoler er tilsynelatende glad i små bikkjevover. Det kryr av dem og de er supersøte.

Det var moro å sitte å se på folk og dyr. En gutt gikk og bar den lille voffen sin etter forlabbene. Den litt langhåra gyldne voffen hang etter labbene mens den titta rundt med trillrunder øyne. Han forsøkte å sette fra seg den lille medgjørlige voffen i en lyktestolpe før mora hans kom og redda voffen. Så kranglet de litt om hvem som skulle bære voffen før de forsvant ut av vindusutsikten vår og inn i et av de første ferieminnene.

På den samme åpne plassen sto en ensom maisselger og grillet maisen sin. Det plaget oss at han ikke hadde noen sultne kjøpere, så jeg hadde nesten lyst til å gå ned til han og kjøpe litt mais. Heldigvis stoppet det noen og kjøpte. Litt etterpå kom det noen flere. Da følte jeg at maisselgeren hadde noe på gang og kunne slappe av med maten.

Vi avsluttet kvelden med en espresso og en cafe con leche. Til det fikk vi forgylt sjokolade med peanøtter inni. Nam nam, det var godt. Og med det er første dag av ferien foreviget i min framtidige pensjonist-lektyre, Nattinatt og tvi tvi for sol og 30 grader i morgen!

Kylling med tungt hjerte...

Før...

I en alder av 34 år stekte jeg min første hele kylling i dag. Æsj, i det jeg skrev det følte jeg meg nesten som en jeger burde følt seg når han har skutt et dyr og etterpå fått det foreviget på bilde med et ekkelt smil om munnen...

Litt ekkelt å lage mat av noe så stort. Det er forholdsvis greit med kyllingfileter, selv om de også stekes med tungt hjerte. Men dette ble litt voldsomt, for ja huff... Jeg unnskyldte meg til kyllingen flere ganger mens jeg forberedte den til steking. Forberedelsen skjedde slik:  Vasket den og tørket med kjøkkenpapir (fikser ikke uvasket kylling), puttet inni eplebiter, en hvitløksbåt, litt kyllingfond, saltet og pepret og  ga den et raust dryss med Herbs de Provence (eller Provencekrydder som vi kanskje kaller det).

Etter...

Det ble forholdsvis godt, men det tok litt lenger tid å steke den enn den halvtimen pr kilo som sto på pakken. Hva lærte jeg? Jo, vent med å koke grønnsaker og annet tilbehør til du vet sånn ca hvor lenge kyllingen skal steke.

Tommy var fornøyd da, selv om jeg var litt misfornøyd, men han klager aldri uansett hva jeg lager. Hm, nå forsnakket jeg meg litt... Jeg laget kalkunfilet uten saus til han en gang... Jeg hadde snakket om middagen i flere dager og da kvelden kom, dekket jeg spisebordet og gledet meg til å servere han kalkun... Men det ble en middag i taushetens tegn og han var nok ikke spesielt imponert. 

Takket være meg og min manglende evne til å holde kjeft, ble dette kjent for våre kolleger, som igjen fortalte det til kokkekjempen Harald Osa. Dette skjedde i en matseanse som jobben vår hadde arrangert med han. (Kan anbefales på det sterkeste, forresten). Kokken Osa sa på en sympatisk måte at "Kalkun må nok serveres med saus, ja"... Snill som han var fortalte han en historie som avledet oppmerksomheten fra meg og mine manglende kokkekunnskaper... - En mann hadde en gang ringt til han og lurt på hvordan han skulle lage kalkunen han skulle servere samme kveld. Da det viste seg at kalkunen fortsatt lå i fryseren, ba Osa han om å finne en alternativ rett å servere. Morsomt =)

Kofferten ikke pakket, men klar...

Det nærmer seg avreise til Barcelona og Valencia og i dag fikk jeg min nye koffert fra Flust, eller rettere sagt fra American Tourister by Samsonite. Den er champangne-farget og superlett! - Så da er vi klare for tur. Den står og hviler ved oliventreet slik at den får en forsmak av middelhav og sol og sommer...

Dette har egentlig vært en dag i velværens tegn. I ettermiddag tok jeg akupunktur. Senere på dagen fikk føttene mine fotpleie slik at de kan vises fram for almenheten. Jeg fikk lakket neglene og massert føttene uten å betale noe ekstra. Det var veldig snilt. Mest sannsynlig syntes hun så synd på føttene mine at hun ønsket å gi dem litt glede =)

Etterpå spiste vi på Egon. Viktig å tilvenne kroppen til restauranter før man reiser ;-) På vei til bilen gikk vi forbi en guttegjeng som laget kvalme på et gatekjøkken. Jeg ble småstressa og trippet med raske nylakkerte føtter bort til bilen. På vei hjem møtte vi fire like småstressa politibiler. Nysgjerrig som jeg er ba jeg Tommy kjøre en ekstra runde så jeg fikk sett om det var guttepøblene som skulle tas. Og det var det. Alt i alt en innholdsrik dag...

Jeg kan jo ikke avslutte uten å nevne sko. På H&M er det mulig å få kjøpt Swedish Hasbeens til 499,-. Jeg måtte jo innom og jeg måtte jo prøve og jeg måtte jo sende MMS til min snille kusine Elin for å spørre; Skal - Skal Ikke? Hun svarte Skal. Men jeg kjøpte ikke... Swedish Hasbeens er jo tresko i tre (!), men de er faktisk ganske gode å gå i. Ingen tre-mil-sko akkurat, men overraskende gode! Det får bli nattens siste ord. Nattinatt...