torsdag 2. juni 2011

Kylling med tungt hjerte...

Før...
I en alder av 34 år stekte jeg min første hele kylling i dag. Æsj, i det jeg skrev det følte jeg meg nesten som en jeger burde følt seg når han har skutt et dyr og etterpå fått det foreviget på bilde med et ekkelt smil om munnen...

Litt ekkelt å lage mat av noe så stort. Det er forholdsvis greit med kyllingfileter, selv om de også stekes med tungt hjerte. Men dette ble litt voldsomt, for ja huff... Jeg unnskyldte meg til kyllingen flere ganger mens jeg forberedte den til steking. Forberedelsen skjedde slik:  Vasket den og tørket med kjøkkenpapir (fikser ikke uvasket kylling), puttet inni eplebiter, en hvitløksbåt, litt kyllingfond, saltet og pepret og  ga den et raust dryss med Herbs de Provence (eller Provencekrydder som vi kanskje kaller det).
Etter...

Det ble forholdsvis godt, men det tok litt lenger tid å steke den enn den halvtimen pr kilo som sto på pakken. Hva lærte jeg? Jo, vent med å koke grønnsaker og annet tilbehør til du vet sånn ca hvor lenge kyllingen skal steke.

Tommy var fornøyd da, selv om jeg var litt misfornøyd, men han klager aldri uansett hva jeg lager. Hm, nå forsnakket jeg meg litt... Jeg laget kalkunfilet uten saus til han en gang... Jeg hadde snakket om middagen i flere dager og da kvelden kom, dekket jeg spisebordet og gledet meg til å servere han kalkun... Men det ble en middag i taushetens tegn og han var nok ikke spesielt imponert. 

Takket være meg og min manglende evne til å holde kjeft, ble dette kjent for våre kolleger, som igjen fortalte det til kokkekjempen Harald Osa. Dette skjedde i en matseanse som jobben vår hadde arrangert med han. (Kan anbefales på det sterkeste, forresten). Kokken Osa sa på en sympatisk måte at "Kalkun må nok serveres med saus, ja"... Snill som han var fortalte han en historie som avledet oppmerksomheten fra meg og mine manglende kokkekunnskaper... - En mann hadde en gang ringt til han og lurt på hvordan han skulle lage kalkunen han skulle servere samme kveld. Da det viste seg at kalkunen fortsatt lå i fryseren, ba Osa han om å finne en alternativ rett å servere. Morsomt =)

2 kommentarer:

  1. Bra du ikke bor et sted hvor naturen jakter på deg, lille kusine :)

    SvarSlett
  2. Hehe, gulp! Ikke si at du har blitt jaktet på av isbjørn? =o)Jeg er visst ikke så hardfør med slikt. Jegerprøven er noe jeg aldri får på CV'en min. Stakkars kylling...

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...