Home sweet home...

Siste glimt av Spanias kyst

Sto opp tidlig i dag for å spise frokost før vi måtte reise til flyplassen. Siste dagen før man skal hjem er en kjiiip dag selv om det alltid er godt å komme hjem. Man vet at det eneste bekjentskapet man stifter med solen denne dagen er fra hotellsvingdøra til drosjen og fra drosjen til svingdøra inn til terminalen. Uansett hvor optimistisk målebånd en bruker er ikke det mange meterne. Til og med frokosten må nytes inne hvor det er aircondition. Kan jo ikke sitte svett og fæl på et fly og være til sjenanse for andre... Det er nok av passasjerer som tar seg av den jobben. Jeg skal innrømme at jeg tok en tur opp til svømmebassenget og la meg på en solseng noen minutter. Kjente varmen bre seg i kroppen og flytte beina bortover madrassen til jeg hadde tatt opp all varmen som hadde samlet seg i madrassen i løpet av den solfylte morgenen.

Drosjesjåføren som kjører oss til flyplassen er en artig fyr. Han vil gjerne fortelle oss om steder vi passerer ut til flyplassen. "Barcelona, nice heh?". "Si si...". Så tror han at vi snakker spansk og resten av sightseeingen foregår på spansk. Vi fortsetter å si "Si si...". Vi ser nok ut som noen spørsmålstegn, men drosjesjåføren er happy.

Til tross for ingen info om gate, og så feil info om gate, kommer vi oss inn i flyet og opp i luften. Vel oppe i lufta får vi beskjed om at det er 12 grader og overskyet på Gardermoen. Jippi, tenker vi. Værsuksessen vi har hatt i ferien fortsetter. Jo lenger inn i landet vi kommer, jo mer skyer blir det. Bare fantasien setter grenser får hvilke skapninger og figurer man ser i skyene. Men mest ligner skyene på en utrolig deilig seng. Skulle ønske jeg kunne slått opp en paraply (Dolly), bli løftet av en vind og dratt opp til en sky og ligget på den. Akkurat slik som Mary Poppins. Bare at hun ligger ikke, hun sitter. Paraplyen hennes heter sikkert ikke Dolly heller. Men superoptikjempefantafenomenalistisk er den i alle fall. Nok om det.

Et stykke på veien passerer vi Rotterdam. Hvorfor er det slik at alle byer og landemerker kapteinen forteller deg om alltid er på andre siden av hvor du sitter? Kapteinen kunne likegodt sagt; "Den som sitter på andre siden av der Line sitter kan se Eiffeltårnet", eller hva nå enn det er å se på den andre siden. På den siden jeg sitter er det aldri noen ting. Neste gang får jeg velge sete på andre siden enn den som faller meg først inn. Men vindusplass har jeg alltid. Jeg må se når skyene kommer, for da vet jeg når det rister. Hvit sky, lett risting. Svart sky, ikke fullt så lett risting.

Da vi nærmet oss Gardermoen sa kapteinen (egentlig var det vel han som sitter ved siden av kapteinen som sto for det meste av snakkingen - men jeg kaller han kapteinen...); "Det er regnbyger i Oslo-området og vi kan oppleve litt lett turbulens i innflyvningen". Jeg strammet setebeltet ekstra hardt og speidet etter skyene. "Nå begynner det å riste litt snart", sa jeg til Tommy. Noen sekunder etter ristet det litt, men bare litt. Plutselig var vi vest for Helgøya og der var det svartere skyer og enda mer risting. Så var ristingen over og vi landet med et brak på Gardermoen. Jeg er aldri sikker på at jeg overlever flyturen før jeg står foran gaten. Jeg er litt sikker på å overleve når vi lander, men ikke helt sikker før flyet står stille. Sånn sett er det galskap å fly.  En tung blikkbuks full av folk og kofferter oppe i lufta? Akk, galskap. Men det forenkler noen ting veldig mye. Det tok oss tre og en halv time å ta et chitty chitty bang bang tog fra Valencia til Barcelona og det tok nøyaktig samme tid å fly fra Barcelona til Oslo.

På vei til bilen sier vi til hverandre. "Jøss, det er jo godt og varmt her". Bilen viste 20 grader og solen skinte. Kan ikke klage! Vel hjemme venter et rent og ryddig hjem på oss som Britt har passet og tatt vel vare på mens vi har vært borte. Det har aldri vært mer ryddig når vi har kommet hjem noen gang. Vi grillet og koste oss. Og jeg fortalte hva vi hadde opplevd, men det visste hun jo allerede. For hun hadde lest bloggen =) 

Men nå må jeg visst finne senga, for jeg skal visst jobbe i morgen. Og det er visst sent. Nattinatt :)