Takk for i år!

Gravid og Glad

Ojsann, enda et år er snart forbi. Det skjedde fort!

Begynnelsen av 2012 var veldig spennende. Et nytt levende vesen var i ferd med å utvikle seg i magen min og det er jo veldig spesielt for å underdrive litt. Vi turte ikke ta alle gleder på forskudd for man vet jo aldri. - Men med tiden til hjelp og med jevlige kontroller hos en særdeles beroligende lege, innså vi etterhvert at det mest sannsynlig ville gå greit. En junidag var vi hos legen og han tok blodtrykket mitt først på ene armen noen ganger, så byttet han til andre armen. Da ante jeg uråd. "...Også sykmelder jeg deg...", sa han. "Ut uka da?". "Nei, til du går ut i permisjon". Og herremin, da ble jeg stressa. Alt jeg skulle ha ferdig før permisjonen! Dagen etter raste jeg til apoteket og kjøpte meg blodtrykksmåler.

I august ble morkaka sliten av det høye blodtrykket mitt og Martin fikk litt lite mat. Vi forsto det vel ikke selv, men vi var på overtidskontroll hos legen så fort han kom hjem fra ferie, og han visste nok hvordan det lå an. Dagen etter bar det til sykehuset tidlig om morgenen. Jeg skulle ligge på en observasjonspost, men hadde tilløp til lakenskrekk. Jeg satte meg på "kjøkkenet" med en tekopp og sa "Jeg er ikke syk, jeg trenger ingen seng... Jeg har aldri vært innlagt på sykehus før...". "Da er det kanskje på tide...", sa jordmora med et smil. Etterhvert måtte jeg bare adlyde for de skulle kople meg til et apparat. Jeg kunne drodlet om de neste timene i timevis! Men jeg spoler fram til tre-tida... Jordmor og lege går ut og inn og lar oss nok raskt, men sikkert venne oss til tanken på at de må inn og hente ut Martin selv. Så spoler vi fram til sytten minutter over fire. Noen er på vei hjem fra jobb og noen ligger på et bord og har nettopp blitt mamma til verdens skjønneste lille gutt! I samme rom er også en stolt pappa. Hurra!

Jeg har tidligere karakterisert de første månedene som et ukontrollert kaos. Det var det sikkert også. Takk og pris for at Tommy hadde lagt ferien sin slik at jeg slapp å være alene de første ukene etter fødsel. Jeg hadde jo nesten aldri holdt et barn før og jeg hadde knapt sett ei bleie. - Men man lærer og går etterhvert inn i et kontrollert kaos :) Det hjelper at Martin blir større også. De første månedene var det tidvis mye skriking. En gang det kom et pizzabud sa jeg "Jeg må legge han ned litt, det kan bli litt skriking". Litt skriking ble det og pizzabudet sa: "Kaller du det skriking? Du kan jo høre på radioen til det der. Har hatt to kolikkunger, jeg. DET er skriking det...".

Uansett litt skriking til å begynne med har vi vært veldig heldige. Martin er frisk og rask og er som regel i storhumør. Spesielt hvis han får besøk og maks oppmerksomhet. Det digger han. I skrivende stund ligger han på matta si og aktiviserer seg selv til en forandring. Tålmodigheten varer sjelden lenge, men det ligger vel i genene uansett.

Alt i alt et begivehetsrikt år til tross for at det nesten kun har dreid seg om Martin :o) Jeg burde lagt ut massevis av bilder av Martin, for han er så skjønn, men vi har nå engang valgt å ikke legge ut bilder av han, så vi får klare oss med et bilde fra da han fortsatt lå i magen...

Takk for 2012 og godt nytt år!

God romjul!

Martins første jul har vært fredfull og fin, men alt har ikke gått helt etter planen. Tommy gikk inn i julen med forkjølelse og jeg fortsetter ut av julen med det samme. Altså ikke helt som planlagt... Jeg skulle gjerne lagt ut et bilde av jula, men som kjent legger jeg normalt ikke ut bilder av Martin på nettet, og jeg oppdaget nettopp at han er med på alle bildene. - Som seg hør og bør, forsåvidt...

Juleaften var vi hjemme hos mine foreldre. Vi reiste opp lille juleaften slik at vi fikk en rolig julekveld uten mye kjøring. Martin fikk så mange julegaver! Litt tidlig for han å pakke opp gaver ennå, så vi måtte hjelpe til ;) Vi pakket opp og pakket opp og pakket opp... Heldigvis var det masse mykt. Han vokser og trenger stadig påfyll med klær. I romjula har jeg vasket vask etter vask med nye klær... På julekvelden kom farmor, onkel Stein, bestemor og tante. Elin kom innom en liten tur for å si hei, så reiste hun ned til faren sin. I år spiste jeg faktisk ganske mye julemat! - Og enda mer riskrem... Nam nam! Martin var forresten veldig utholdende! Han er fortsatt som regel i veldig godt humør så lenge mat og søvn etc er under kontroll. Når han ser sin oldemor får han latterkrampe hver gang. Jeg lurer på hvorfor. Oldemor synes i alle fall at det er stor stas! =o)

Første juledag bar det hjem igjen med bilen full av gaver. Andre dag var vi hos Tommys foreldre på julemiddag. Vi kom alt for seint, delvis fordi jeg var syk og delvis fordi Martin sov. Selv om vi kom for seint fikk vi middag! Det må jeg si... Det var uventet, og veldig godt!

Resten av jula husker jeg ikke så mye av for jeg har bare virret rundt med tungt hode og snørr i nesa. Ålreit, det var status! Jeg skal få pyntet opp med noen bilder etterhvert! Viktig, for jeg skal jo bestille bok av det jeg har blogget om i løpet av året som er gått!

Fortsatt god romjul! Vi pludres!

Bitte lille juleaften...

Martins første julegave!

Da var alle pakkene pakket, i alle fall nesten..! Det var ikke enkelt å vite hva vi skulle kjøpe til Martin. Har får alt han trenger og mer til uansett, men vi fant da på en leketing til slutt. Tidligere i uka kjøpte vi en bedside-krybbe til han slik at pappaen etterhvert kan få plass inne hos oss. Det blir nok en stund til han får sove på eget rom. Jeg må ha kontroll og lett kunne sjekke at han puster, ikke har rullet over på magen etc... ellers blir jeg bare stressa og får ikke sove. Sjekke Martin altså... Pappaen får passe på seg selv når han sover ;)

Tidligere i dag kjørte jeg Cæsar til kattepensjonatet. En harmoni senket seg over huset. Ingen rastløs katt som jager "lillesøstra" si så busta fyker og jeg kan ta det litt mer med ro mtp Martin. Det er litt slitsomt med en katt som Cæsar og et lite barn, men det ordner seg.

Ellers er vi vel i rute. - Bortsett fra at Tommy har fått influensa eller en sterk forkjølelse. Han tåler visst ikke å ta ferie. Når han slapper av blir han syk... Får håpe feberen faller litt til julekvelden. Kanskje han bare er syk etter gaver ;o)

Nei, nå er det på tide å sove! Nattinatt!

Snart jul!

- og er ennå ikke ferdig med gavene! I går passet farmor og farfar Martin mens jeg raste en liten tur innom senteret. Fikk kjøpt litt, men mangler fortsatt mye. Det får bli som det blir i år. Etter fødselen har jeg blitt veldig mye dårligere i marg og bein. Begynnelsen på dagen er aller verst. Når alle bevegelser en gjør er vondt, da begrenser det seg litt hva en orker utenom det man absolutt må. Jeg får ringe ledd-legen min på nyåret og spørre hva jeg kan gjøre. Hun er så glad i babyer at hun gir meg sikkert time sporenstreks om jeg lover å ta med Martin :-) Sist jeg var til kontroll hos henne fant jeg ut at hun var venninne med fødselslegen som dro Martin ut og inn i den virkelige verden. Verden er ikke stor :) Jeg ba henne hilse! Jeg fikk aldri snakket med legene etter selve fødselen, og det savnet jeg litt. Omtåket og fortumlet fikk jeg noen raske beskjeder før de raste videre. Jeg savnet en liten legevisitt på barsel etter at den verste tåka hadde lagt seg. Jaja, jul blir det uansett!

I går kveld, eller i natt, rettere sagt... fikk jeg gjort klart julekortene. Når man har fått barn har man liksom ingen unnskyldning til å ikke sende julekort lenger :) Eneste unnskyldningen hadde vært at det koster 10 kroner for et frimerke, og det er jo en fantasifull pris. Ære være mail!

Martin ligger i vugga si og sover nå. Eller sov, får jeg si... Den beveger på seg, så han er nok i ferd med å våkne. Den siste tia har han blitt mye stødigere i nakken. Vi må være litt obs på at han nikker fram med nakken, men sidelengs og bakover har han rimelig bra kontroll. Ojoj, bevegelser og grynting. På tide med litt pludring og bleieskift, tenker jeg!

Vi pludres!

Bjertorp Slott

I helga var vi på julebord på Bjertorp Slott med jobben til Tommy. Et flott sted med god mat! Martin var selvsagt med. Han sjarmerte damene og skapte rykninger i ei og anna livmor til mennenes store fortvilelse :)

Vi kjørte ned på fredag. I slottsdøra ble vi møtt av en utrolig hyggelig fyr som ønsket velkommen og pludret med Martin. Det viste seg at det var "guiden" som på kvelden hadde et lattermildt stand-up-show. Showmannen heter Kjell Sigvart Heltorp. Han spilte et par roller så godt at både jeg og flere andre var skråsikre på at han var homofil. Etterpå fikk vi vite at han er gift og har to barn. I tillegg til å være vanvittig morsom, var han også så inkluderende og hyggelig at bare det talte for at han ikke var helt hetero. "Det finnes ikke så hyggelige hetero menn", sa jeg til Tommy ;-) Under middagen hjalp han også til å vugge vogna til Martin så han sovnet mens vi fikk spist middag i ro og mak. Makan til service :) 

Det var forresten ikke mangel på de som ville holde Martin. Det er litt deilig å ha besøk eller være sammen med andre som kan holde Martin og gi han 100 % oppmerksomhet. Det er ikke det at han lider noen oppmerksomhetsnød, men når jeg har stått og pludret og sunget ved stellebordet gang på gang mens Martin har sprellet villt med beina, bysset, lekt og underholdt med bamser og rangler,  vasket og hengt opp klær, forsøkt å rydde litt, forsøkt å få i meg noe mat, jaget katter ut av lekegrinda og ammet og ammet og alt man skal gjøre i løpet av en dag. Puhhh. Da er det ikke alltid jeg føler at jeg klarer å gi 100% ved pludring på slutten av dagen. Men Martin er fornøyd han. Bare han får et smil og en bofferiboff-rap (ræpp, ikke rap...;), så smiler han stort tilbake. Han har begynt å klø fælt i tenna som han forsåvidt ikke har fått ennå, så han forsøker å stappe alt han kan i munnen sin og gomler villt. Han har et par biteringer. Jeg får eventuelt sjekke med helsesøster om det er noe mer vi kan gjøre for at det skal bli bedre...

Åja, jeg kom litt på avveie... Vi var på slottet... Det var fint! Å være på slottshotell med en liten kar kan dog være en utfordring. Stelle-fasilitetene er litt så som så. Jeg lovet Martin et godt bad da vi kom hjem og det fikk han. Dessuten fikk jeg i meg noe mat som magen hans ikke likte på lørdag slik at det ble veldig trøstesløs vræling natt til søndag. Vi var "hjemme" fra julebord i god tid før midnatt og tenkte vi skulle få en god natts søvn. Den gang ei. Hva naboene fikk, vet jeg ikke..., men vi fikk i alle fall ingen klager.

Vinsjefen holdt et lite foredrag om slottets historie og om bruken i dag. Det brukes til julebord, konferanser, golf, bryllup... Jeg fikk ikke med meg alt for Martin ville helst at jeg snakket med han, men fikk med meg såppass som at når svenskene feiret bryllup der, gjorde de det én dag, mens nordmennene ble en helg... Gjerrige svensker, altså :)

Jaja, nei, nå skal jeg puste ut litt. Martin ligger og sover, men kjenner jeg han rett, så våkner han snart. Han forstår tilsynelatende heldigvis forskjell på natt og dag, så han sover bedre og mer sammenhengene om nettene.

Snakkes!

På vei ut slottsdøra og på vei hjem...

Slottskatten

God helg!

I dag har jeg vært i Cyberspace Allé og kjøpt julebordskjole og julebordsunderkjole! - Pluss et par klær til siden jeg var så godt i gang. En tunika måtte jeg til en liten butikk i Stockholm for å få tak i... Da er det bare å få tak i et par svarte pensko. Må nok i samme gate... Mon tro om noe kommer til å passe! Tanken var å kjøpe en kjole som var ammevennlig, men det var ikke enkelt. Jeg vil nok uansett trekke meg litt tilbake på hotellrommet når jeg skal amme i et julebordsfølge...

Vi har ikke vært ute av døra siden dåpen. Noe sier meg at ti blå i ferske lunger ikke er helt optimalt. Kan vel si at jeg begynner å bli litt lei, så jeg håper det blir varmere snart.

I kveld har jeg blitt servert Naan-pizza av Tommy. Det kan anbefales! Naan som pizzabunn (f.eks Santa Maria sine), legg på pizzasaus, tomater, ønsket fyll (vi bruker skinke, paprika og løk) og strø på ost på toppen. I ovnen på ca 225 grader i ca 12 minutter eller til osten har smeltet og blitt gylden. Det er så godt! Nesten like raskt som Grandiosa og mange ganger så godt! Tommy tar på ruccola, piccolotomater og noen dæsjer olivenolje på sin, men jeg tar den "bar"... Så godt!

På tide å legge seg. Selv eier jeg ikke leggetid eller leggerutiner, jeg kan legge meg seint og tidlig. Men Martin trenger nok snart noen fast leggetid skulle jeg tro... Jaja, han sover nå altså, men jeg kan likesågodt legge han klokka tolv som klokka ti. Han sover uansett ganske mye for tia. Relativt korte, men hyppige søvnintervaller på dagtid og lengre om nettene. Jeg mater han et par ganger om nettene, tror jeg. - Med mindre han forsyner seg selv uten at jeg får det med meg... Ikke godt å vite, jeg er litt i svime om nettene.

OK, god natt og god helg!

Vel døpt...

Martin ble som nylig skrevet døpt på søndag. Det ble en fin dag spesielt takket være 4 x snille og hjelpsomme besteforeldre!

Lørdag kveld pyntet vi til selskap sammen med Tommys og mine foreldre. Martin lå og sov hele tiden. Vi fikk til og med avsluttet med en matbit på Egons etterpå. Jeg bestilte en stor pizza bare til meg selv! Jeg sa til kelneren; "Denne skal jeg spise helt alene!". "OK, jeg tror jeg kommer med en take-away boks til deg med en gang, jeg", svarte han med et smil. Og som sagt så gjort. Jeg måtte feige ut og brukte boksen...

Da vi kom hjem sa jeg til mamma; "Jeg skjønner hvorfor man har besteforeldre...". "Åh, hvorfor det? For å redde situasjonen?". "Ja!".

Mamma og pappa bodde hos oss til søndag og sørget for at vi nådde kirka i tide og at vi husket på alt som vi potensielt kunne glemt. Seremonien gikk veldig greit, og hadde dåpen startet noen minutter tidligere kunne vi unngått operasang under selve seansen. - Men jeg klager ikke! Det må være lov å aktivt delta i egen dåp :) Jeg snek meg som nevnt inn i sakristiet og Martin hadde sovnet innen vi gikk ut igjen...

Elin, Einar, Bente, Marius og Malin er Martins faddere. Einar tok turen helt fra Svalbard, og det satte vi stor pris på! Litt usikre på hvem av dem som vil påta seg det religiøse ansvaret... Margunn, vår gode venn og nabo vet hvordan den biten ligger an, og har allerede påtatt seg ansvaret for "det åndelige" som hun selv sier... :) 

Martin var den eneste som "stilte til dåp" den dagen og vi fikk presten for oss selv da vi skulle fotografere. Da blitzregnet stilnet, raste vi videre til dekket bord der Åse og Leif hadde laget deilig koldtbord. Etterpå ble det kaker som var laget på dugnad. Nam nam! Jeg rakk egentlig ikke å spise så mye under selve selskapet, men jeg har tatt det igjen i etterkant og er konstant kvalm :)

Martin fikk masse fine gaver! Matskrape og skje i sølv, sølvkrus, serviettring i sølv, sølvskje og sølvbestikk... Vi ønsket oss fine barnebøker / eventyrbøker, og det fikk han masse av! Penger fikk han masse av og allerede i en alder av tre måneder har han mer penger på kontoen enn jeg hadde før jeg ble myndig (i alle fall nesten...)! Så fikk han en morsom høydemåler hvor vi kan sette inn bilder av han etterhvert som han blir eldre... Aldri sett en sånn før, artig! Flott fotoalbum... Sånne morsomme små sko for oppbevaring av første håplokk og første tann, fikk han! Også et veldig fint barneservise med Hans og Grethe! Masse fint!

Det var skikkelig koselig å se alle, men det ble alt for lite tid til å snakke med hver enkelt! Jeg vet ikke om jeg engang rakk å snakke med alle! Neste gang, OK hvis det blir noen dåp nr 2 da..., da går vi for restaurant eller innleid hjelp som kan sørge for oppvask og rydding etc... Mamsen og papsen måtte reise da farmor svingte med stokken og ville hjem ;), men foreldrene til Tommy samt Bente, Malin og Brit ble igjen og hjalp oss rydde lokalet.

En fin fin dag!

Hva heter barnet?

I dag ble lille Martin døpt! Han skrek "litt" under selve seansen, og presten mente menigheten hadde fått en ny sanger :-) Etter dåpen lurte jeg meg inn i sakristiet. Etter litt mat sovnet han, så vi lurte oss ut igjen. Resten av dagen var han eksemplarisk :)

Dåpskake må til!

Toppen av Brits kransekake! Nam nam!

Mer referat fra dåpen kommer når jeg får summet meg litt :)

Hahaha

Kort status før villdyret våkner. Kjært barn har mange navn...

I går hørte jeg noen merkelige lyder nede fra badet mens jeg ryddet etter middagen. Tommy stelte Martin så jeg ble nysgjerrig og raste ned. Der står Tommy og lager de merkeligste grimaser og lyder og Martin har latterkrampe! Første latterkrampe er foreviget på video :)

Ellers er det meste klart til dåpen. I går var jeg og Martin i dåpssamtale i kirken. Jeg fikk beskjed om å ikke si noe som gjorde at vi ble diska fra dåp på forhånd. Hva tror man om meg? Jeg har googlet de ti bud og jeg er helt sikker på at jeg holder flere bud enn veldig mange kristne gjør. Presten var en barne- og ungdomsprest med sterk interesse for kaffe, så vi endte opp med å diskutere kaffe på kirkekaffen etterpå... Med et par tips til kaffe for dåpsselskapet raste vi hjem, byttet bleie, åt litt også raste vi videre på senteret for å bestille blomsterdekorasjoner. For første gang brukte jeg bilseteadapter på vogna, og det fungerte optimalt! Martin var tålmodig og vi fikk til og med rast innom Babyshop for å kjøpe en vippestol! Nå har han to... Det skulle holde en stund...

Martin er egentlig veldig happy om dagen. Han bare smiler og ler og pludrer. MEN hvis han blir sulten, da vræler han til han blir servert... Mon tro om babyer husker fra tiden i magen? Jeg lurer på om han husker at han fikk litt lite mat de siste ukene i magen og derfor får panikk på utsia dersom maten ikke kommer sporenstreks? Det er jo en teori i alle fall :)

Jaja, jeg får drikke ammeteen min før jeg må på´n igjen. Truddelutt!

Været skremmer ingen...

I dag trosset vi grått og vått vær og gikk en frisk tur. Vi møtte både hester og sauer på turen. Jeg ville ta bilde av dem, men oppdaget at de hadde strømgjerde. Best å ikke lure dem opp i elektrisk trøbbel...

I går kveld var det storinnrykk av skuelystne folk her... Først kom Åse og Einar, venner av mamsen og papsen. Det var snakk om at Martin var glad i mat... "Hvis han er like gæærn etter pupper når han blir eldre.., da har vi et problem!", sa jeg. "Da æ'n normal!", svarte Einar... Han har kanskje rett, på en slags måte...

Litt etterpå kom farmor og onkel Stein (stefarfaren min) innom. Farmor kom rett fra undersøkelse på sykehuset, men det hadde hun allerede "fortrengt". Man skal gjennom mye når man blir eldre. Kanskje er det like greit å ha den evnen at man lett fortrenger ting? Eller kanskje ikke...

I kveld må det pakkes for i morgen bærer det hjemover. En drøy uke til dåp og fortsatt ikke alt klart. Me fix!???

Unger skriker...

- Han skriker fortsatt litt mye av og til. Gjør han ikke det da, mamma?

- Nei, jeg synes han er snill og blid jeg. Skriker ikke så mye...

- Ja, men han skal jo helst ikke skrike i det hele tatt da?

- Da får du kjøpe deg ei dukke. Unger skriker...

Punktum :)

Slik lød samtalen mellom meg og mamma ved stellebordet i kveld. "Unger skriker...", det var ordrett hva ei jordmorstudine sa til meg før vi reiste fra sykehuset. Martin skrek litt og jeg lurte vel på om det var helt riktig. "Unger skriker", sa hun... "Det har jeg ikke bestilt", svarte jeg. - Spøkefullt, selvsagt... Men uansett, målet må jo være minst mulig skriking? De skriker vel ikke for moro skyld heller? Det ble veldig mye bedre med riktig smokk, men er han for eksempel sulten så vræler han... Selv om maten er på vei...

Det geniale er at han skriker lite om natten. Samtidig har han begynt å våkne oftere om natten for å få mat. Tror han er inne i en litt lengre økeperiode nå. Jeg blir litt mer zombie, men vil ikke kalle det ammetåke. Jeg vet egentlig ikke hva ammetåke er. Antageligvis fordi jeg er relativt tåkete av natur. Selvinnsikt :) Selv skrek jeg visst masse om nettene. Bestefar gikk og bar meg i timesvis. Snillere menneske skal man lete lenge etter :-)

To innlegg på en dag er litt i overkant... Det kommer ikke til å gjenta seg ofte. Jeg la meg visst litt for tidlig i kveld... Nattinatt :)

Brumm brumm !

I går reiste vi til mamsen og papsen. Da jeg var nyfødt åpnet pappa bleia mi en gang, lukket den igjen og ropte på mamma. Siden har han aldri tatt i ei bleie... - før i går! Pappa stelte Martin og byttet bleie. Litt senere la jeg Martin oppå meg mens jeg lå på sofaen. Plutselig ble jeg mystisk varm på magen. På'n igjen... Og jeg måtte dusje. Det var nok ikke bare papsen sin feil... Nr 2 er for lite og nr 3 er foreløpig litt romslig. Nok bleieprat...

I dag har vi vært på trilletur. Når du møter folk langs landeveien, da sier du pent hei. Selv om du aldri har sett dem før og aldri kommer til å se dem igjen. Det er riktignok lite sannsynlig... Slik er det ikke "innafør"... De fleste ser forbi deg, med mindre du er så heldig og møter på den litt eldre garde. De kan fort finne på å hilse :-) Martin ligger på verandaen og sover. Jeg har glemt kattenettet, og nå har jeg stått i vinduskarmen og kontrollert vogna i evigheter. Nesten så jeg håper han våkner snart :-) Hørte det var en grå fæl katt som lusker rundt her. Når mamma omtaler en katt som fæl, da må den være fæl. Så da får jeg stå her og vokte...

På bildet er en spilledåse som han har fått av oldemor. Den spiller fine sanger og fuglekvitter, prosjekterer film i taket og lyser gult når det er mørkt. Genial sak! Apropos oldemor. Hun kommer snart med vaffelrøre! Namnamnam :-) Mamma er for å hente henne, men først skal hun innom butikken for å kjøpe middag. I dag skal jeg få min favoritt; flæskepænnekaku! Så skal hun levere noen Flaxlodd for meg. Jeg får innimellom Flaxlodd og JulekalenderFlax. Det har hopet seg opp og jeg tør ikke levere det tilfelle de tror jeg har fått spillegalskap! :-) Håhå, nå kommer de!!! Martin, du må våkne! Jeg er sliten av å stå her og vi har fått besøk!!! Happy happy!

Du blir ikke mett av å smile...

Rangle fått av oldemor...

Noen ganger ligger Martin og titter på meg mens han spiser. Da kan jeg ikke unngå å smile. Han smiler tilbake og mister taket på puppen. "Du blir ikke mett av å smile, veit du, Martin", sier jeg. Gevinstene av å smile er likevel så store at han skal få smile så mye han vil :-)

Dåpen nærmer seg med stormskritt! Med drøye to uker igjen har jeg nettopp fått skrevet innbydelsene og dåpskjole og lue ble bestilt i kveld... Hurra for nettbutikker! En annen ting jeg nettopp har kjøpt på nettet er et rullespeil! Det skal jeg sette foran Martin når han ligger på magen. Anbefalt av fysioterapeut :)

På tide å blunde snart... Ny dag og ny trilletur i morgen :)

3 måneder - Hurra!

I dag er Martin 3 måneder! Hurra hurra! Vi var på helsestasjonen i dag og målte vekt og høyde og tok de første to vaksinene! Det ble litt vræling, men det ga seg ganske fort! Martin er nå 5080 gram og 56,5 cm lang :) En drøy dobbling av vekt! Jeg er litt usikker på om høyden ble nøyaktig for han ville ikke rette ut beinet sitt...

Når det nå er gått 3 måneder føler jeg at vi begynner å gå fra et ukontrollert kaos inn i et kontrollert sådan... For en stund siden byttet vi ut NUK smokken med en MAM smokk, og bare det gjorde underverker. Jeg trodde at smokk var smokk, men så feil kan man ta. Martin har hatt et voldsomt sugebehov som vi har dekket ved å sitte i sofaen å amme døgnet rundt, men med ny smokk får vi gjort litt annet også...

Martin har begynt å spise på fingrene sine! Jeg har bedt han om å spare dem til dårligere tider, men han fortsetter å gomle. Det er ikke alltid fordi han er sulten. Han kan gomle selv om han er god og mett. Helsesøster sa at det var helt normalt. Vanvittig mye rart som er normalt med babyer! 

På vei hjem fra helsestasjonen kjøpte vi med oss stikkpiller - eller rumpetroll, som helsesøster kaller dem... De kunne vi visstnok kanskje få bruk for hvis sprøytene begynner å gjøre vondt utover kvelden eller natta. Håper det går bra. Nå ligger han til "observasjon"... :) Han hadde vel reagert tidligere i dag hvis han ikke tålte sprøytene, men her tar vi ingen sjanser.

Jaja, lillelørdag er snart forbi. På god vei mot helg! Happy happy :)

Da vi ble født...

Min fødeklare mamma

Da mamma fikk veer og skulle føde en sommerdag i 1976, var Il Tempo Gigante utstilt på veien til sykehuset. Det ble litt for interessant for pappa, så han tok en pitstop der før de fortsatte til fødestua. Det kan virke som at mamma var et tålmodig vesen allerede den gang :-) De fleste fødeklare kvinner hadde nok satt pris på å bli kjørt direkte til sykehuset.

Alle synes Martin ligner på Tommy. Ingen har sagt at han ligner på meg! I går fant mamma et bilde av meg da jeg var på hans alder, og der mener i alle fall vi at det er en likhet... Se på bildet - hva synes du??? Jeg får ikke lagt ut bilde av Martin for sammenligning. Han snakker ikke så godt ennå, så jeg vet ikke om han vil godta det. Han snakker mye da, men det går mest i "Nguuu" og annen gurgling.

Det eneste jeg har har fått høre han har fra meg er tålmodigheten. Dvs en manglende sådan. Da vi var på etter-fødsels-kontroll hadde vi med oss Martin. Han var litt survete den dagen, og jeg sa "Han er ikke så tålmodig...". "Og hvem har han det fra da?", svarte legen med et smil. "Gulp", tenkte jeg. Han hadde jo rett. Jeg er ikke spesielt tålmodig. På kontrollen fikk vi også bekreftet det vi allerede ante, at Martin mest sannsynlig ikke hadde klart en vanlig fødsel så bra. Det høye blodtrykket mitt hadde gjort litt krøll i ukene før fødsel. Gudskjelov at legen sykmeldte meg da han gjorde det, ellers kunne det sikkert blitt komplikasjoner tidligere. Noen ganger er det alfa omega å ha de rette folka rundt seg.

I skrivende stund ligger han faktisk i vogna si og sover. Huden skal visstnok leges best når man sover, så jeg har trillet han att og fram i stua over en teppekant til han endelig sovnet... I tillegg vokser han vel også best når han sover, så da slår vi to fluer i en smekk :-) Jeg er så vant med at han sover enten oppå meg eller ved siden av meg, så når han ligger alene i et annet rom og sover, må jeg inn til han med litt for jevne mellomrom og se om han har det bra. Hvis brystkassa hever seg, da kan jeg ta det rolig de neste fem minuttene. Snakker om å være overnervøs :)

Titt-tei, her er jeg...

Winter Wonderland

I går kveld kom mamsen og papsen og hentet meg og Martin så vi skulle få oss en liten luftetur :-) Her er det skikkelig vinterland! Vi har ikke vært ute av døra engang i dag. Jeg tør ikke trille tilfelle vi blir tatt med av en brøytebil eller møter en bil på en snurr. Ikke mye adskilte gang- og sykkelveier her på landet...

Før vi reiste i går var vi på helsestasjonen. Martin veier nå 4720 gram! Han har tatt et lite sprett opp fra vekstkurven sin, og det på kun morsmelk! Jeg fikk med utskrift som bevis til alle som lurer på om jeg har nok melk ;-) Melka har ikke kommet gratis og det krever litt jobb, men det er jo også det som er jobben min de neste månedene :-) Får håpe det holder videre, for han vil plutselig ikke ha flaske lenger.

På helsestasjonen spurte jeg om et utslett han har i ansiktet. Helsesøster mente det kunne være eksem. Jeg hadde håpet at det bare var melkeutslett. Vi smører med A-Derma og håper det går over... Martin kaver etter oppmerksomhet... Da får han det... - Som vanlig :-)

Hei!

I skrivende stund sitter jeg ute på verandaen og nyter uværet under en markise mens Cæsar ligger på sofaen ved siden av meg og Martin ligger i vogna foran meg. Vi har nettopp vært ute og gått en time, men jeg tenkte han skulle få litt mer frisk luft, så jeg flyttet oss begge ut på verandaen da vi kom hjem. Jeg er et utprega sommermenneske, men jeg nyter også uvær. Jeg sover aldri så godt som når vinden uler og regnet pisker mot ruta.

På lufteturen vår i dag gikk vi innom senteret og hentet nytt soveskinn til Martin som vi har kjøpt på Nøstebarn. "Jeg tror kanskje jeg ser pakken", sa jeg til PostIButikk-dama. "Ja, jeg tror jeg så den selv", sa hun. Jeg liker nettshopping og is. Derfor blir jeg gjenkjent av postfolk og is-langere. Skulle nesten tro jeg liker for mye nettshopping og for mye is... 

Apropos... :-) Husker du de SEE BY CHLOÉ skoene som jeg nevnte i et tidligere innlegg? Vel, det gjør jeg! - og om et par dager må jeg tilbake til posten for å hente dem. De var litt dyre, så jeg har fulgt med, og vips kom de på salg! Jeg grep sjansen sporenstreks! Hurra... Jeg bare håper de er passe og at de er gode å gå med...

Forresten, hvis du trodde jeg hadde gitt opp babyteppet, så tro igjen. Det er ferdig og i bruk! Bare se på bildet! :-)

Ice Ice Baby

I går trillet jeg og Martin til senteret. Han sover heldigvis godt i vogna si når vi er på tur. Etter et par innkjøp sikret jeg meg en is i kjeks med pistasj og sjokolade før vi trasket hjemover. Har du noengang tenkt på at hvis du ber om en is med pistasj og sjokolade, så får du som regel akkurat det. Du får ikke en is med sjokolade og pistasj. Er det fordi de tror du vil ha det i den rekkefølgen eller er det fordi de kun husker det i den rekkefølgen du sier det? Heldigvis er det nye eiere i isbaren... Har jeg fortalt at hun som jobbet der før sjappa ble solgt lo da hun så meg? Jeg er visst litt for glad i is.

Vi har forresten innført smokk! Martin digger smokken, men han får kun smokke med måte :-) Hvorfor kaller de det narresmokk? Ikke noe ensbetydende positivt ord...

Slik lød innlegget jeg begynte på en gang tidlig i forrige uke. Jeg vet ikke hvordan noen klarer å være såkalt mammabloggere... Kanskje de er supermammaer som rekker alt. Personlig har jeg nok med å få i meg selv og ikke minst Martin nok mat. Hadde det ikke vært for Tommy hadde jeg vel ikke fått i meg så mye mat. Fra å vaske håret mitt nesten hver dag, rekker jeg plutselig ikke å vaske det mer enn kanskje to ganger i uka... Men så lenge man rekker det viktigste, får en nøye seg med det.

Når det er sagt, sover han rolig i bagen sin nå mens vi begge sitter ute på verandaen og nyter høstsolen. Vi startet dagen med seksukerskontroll. Kameraten veier nå 3690 gram! Hurra! Legen sa at alt så bra ut og at vekta var god! Jeg var litt spent på det! Neste kontroll er seksmåneders kontroll? For et sprang... Etter kontrollen i dag trillet vi innom senteret og handlet. Jeg har forsøkt å ikke inngå i barnevognmafian. Det er de som går rett på samme hva de støter på. Problemet jeg støter på er Bakovergåere som ikke ser hva de støter på. Gjerne litt yngre vesener... Det er godt vogna er lett å manøvrere. Men så i dag holdt jeg på å gå ned en mann. Tror det var dybdesynet mitt som tok litt pause. Kanskje det ikke er noen mafia, kanskje de bare har synsproblemer.

Åkkesom..., nok drodling for i dag. Martin vil ha oppmerksomhet og da får han det. Du kan ikke skjemme bort et spedbarn, sies det :-)

Du vet du er blitt mamma når...

2 dager f.m.

- kjæresten din sover på gjesterommet selv om dere er gode kjærester...
- du står på badet og steller deg om "morgenen" og det drypper melk på føttene dine...
- du beregner trippel så god tid til det du skal rekke og fortsatt ikke rekker det...
- du ikke har shoppet sko på over en måned og heller ikke savner det...
- du begynner å legge deg klokka 10 og er i seng til klokka 2...
- helsetjenester blir gratis og du endelig får valuta for skattepengene...
- du vet hvem kuraffen er...
- livet har fått en ny og bedre mening...

=o)  Martin er fire uker i dag! Hurra! =o)

Martin...

Veldig medtatt, men mest lykkelig...

... heter han, men han gråt ikke da han ble født. Ikke før etter 50 sekunder. Det var lenge nok til å stresse de lærde i rommet. Jeg tenkte det var et snilt barn, men må innrømme at jeg tok et lettelsens sukk da jeg hørte at han skrek fra naborommet. Han var under den magiske grensen 2500 gram, og de lærde syntes han var liten. Jeg syntes han var perfekt...

Den første tiden måtte han fores hver tredje time døgnet rundt. Mamma og pappa ble slitne, men innsatsen til alle tre bar frukter og på kontrollveiingen i dag veide han over 3 kilo! Dagene går med til å stelle, amme, bysse han i søvn og google på nettet hvordan man skal få mer morsmelk til en tørst og sulten liten krabat. Jeg trodde ammingen skulle være piece of cake, men som mye annet her i livet byr det på utfordringer det også. Jeg drikker svart te og forsøker å slappe av. I to dager nå har jeg tatt en liten time-out og forsøker å ta det mest mulig med ro. Å slappe av skal visst være bra. Så får vi se om det fører til striere strømmer i melkesjøene. Etter veiingen å dømme, skulle det strømme bra nok.

En pussig sak ifm det å få barn er at vi aldri rekker noenting lenger. Før var vi alltid litt forsinket. Nå er vi alltid veldig forsinket, om vi i det hele tatt kommer oss av sted... Morgenkåpen sitter på til folk begynner å reise hjem fra jobb og omtrent samtidig inntas frokosten gjerne samtidig med at Martin inntar et av sine mange måltider. Multitasking er bra.

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv kanskje?

Mauren av Inger Hagerup

Lykkeliten

Da lykkeliten kom til verden,
var alle himlens stjerner tent.
De blinket «lykke til på ferden»,
som til en gammel, god bekjent!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Slik kom da lille Lykkeliten
til et av verdens minste land.
Og skjønte han va’kke store biten,
så var han dog en liten mann!
Han hadde mørke, brune øyne
og håret var så svart som kull.
Han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull.

Han har så sterke, faste never
og slike silkebløte kinn,
og i en silkeseng han lever,
der har han også ranglen sin!
Det er hans verden nå så lenge,
det aller første år han har,
og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar!

Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
ja, i et hvert av de sekunder,
som men’skehetens klokker slår!
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå.

Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent.
Det lovet godt for fremtidsferden,
det var et tegn av skjebnen sendt!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Tekst: Frimann Clasen
Melodi: Frimann Clasen

Været i dag...

En og anna forvirra skydott er ingenting å la seg skremme av. August viser seg igjen å være den sikre sommermåneden :)

I dag har vi vært og shoppet "litt". Jeg fikk blant annet kjøpt en stooor boks til å samle julepynten i?! Har gått på en ryddemania som vel egentlig har pågått siden jul... Vi har ikke julepynten framme altså... Bortsett fra en liten nisse som visstnok har overlevd både jul og påske. Nå skal den ned i den store boksen...

Åja, så kjøpte jeg en sånn spot lys med bevegelsessensor. Den hadde jeg nesten helt glemt! Den må jeg få testet ut umiddelbart! Artig =o)

Idioti

Akk og akk! Er det rart man får høyt blodtrykk? Jeg har holdt meg helt i ro et par dager, også skrur jeg på Nyhetskanalen og blodtrykket spretter opp igjen. Som regel er det SV som med sine særdeles idiotiske påfunn klarer å sette sinnet mitt i kok. Nå ser det ut til at det er SP som har kommet med det idiotiske påfunnet om å pålegge arbeidsgivere å ta betalt for parkering på arbeidsplassen. - Noe som kan spre seg til butikker og kjøpesentre. Hvorfor er i det hele tatt to partier uten velgere med i regjeringen? De snakker om demokrati, også er regjeringen full av folk uten velgere? Det er ikke demokrati i mine øyne. Når de i tillegg klarer å uttale at dette medfører at folk kommer seg raskt til jobb??? Da gir jeg opp å forstå hva de i det hele tatt tenker på. Ikke noen flere nyheter på denne jenta før jeg slipper å bry meg om blodtrykket. Makan...

Happy happy? 

Ja, for deilig sommervær! Senterpartiet står vel snart på døra og skal ha gebyr for solskinnsdagene også.
Jaja, inntil den tid kommer, noe som ikke vil forundre meg..., skal sommeren nytes.

Høyt i et skilt en handlevogn satt...

For noen dager siden dukket det opp en handlevogn på toppen av et skilt jeg stadig passerer. Det ser egentlig ganske skulpturelt kult ut, så jeg håper vegvesenet fortsetter ferien sin slik at den får henge slik en stund til. Det vil nok være naturlig å tenke at de som har hengt det der må ha lite å ta seg til. - Men de må jo egentlig ha mye å styre med når de til og med gjør dette?!

I dag startet jeg dagen hos kiropraktoren og sjekket rammeverkets tilstand. Etter et par justeringer ble det godkjent så jeg fortsatte dagen glad og fornøyd med en kaffe på Stockfleths med min bedre halvdel. Så bar turen til Fredrikstad (!) hvor vi kjøpte en romdeler som vi tenkte bruke som bokhylle. Det var en av mine dårligere idéer den siste tiden. Skal du ha bokhylle, så kjøp en bokhylle. En bokhylle er dimensjonert for vekten av bøker - en romdeler er dimensjonert for vekten av luften mellom to sider av et rom. Uansett, det er godt å vite at man fortsatt kan tilegne seg nye erfaringer i en alder av noen og tredve år.

Åh, mens jeg er i kveldsdrodlingshumør må jeg fortelle om en pussig drøm jeg hadde forleden. Jeg var i Polen på tivoli og kjørte karusell! Ikke på orntli´ altså, men i drømmen... Etter en runde kom Tommy og satte seg ved siden av meg. "Men du kan jo ikke sitte her nå. Du må passe på bagen!", sa han. Da billettdama kom og tok billettene og jeg fant ut at jeg allerede hadde brukt opp billetten min, ga jeg meg og gikk av karusellen. Jeg gikk for å finne bagen min, og den var selvsagt forsvunnet, men veska mi sto der fortsatt. Jeg kunne ikke forstå hvorfor de hadde tatt bagen med noen få klær og ei toalettmappe og ikke veska mi, og det forstår jeg fortsatt ikke. Det er vel uansett det som er greia med drømmer. Man trenger ikke forstå dem. Ofte husker man dem vel ikke engang.

OK, snart en ny dag og mange nye muligheter. 

Happy happy og god natt! =o)

En knopp!

Se en knopp! Stauden har endelig fått en knopp! Eller det var feil, den har fått minst mange knopper! Jeg har aldri vært så glad for å se en liten blomsterknopp i hele mitt liv! Hurra!

Men så er spørsmålet... Hvilken staude er det?

Også et annet plantespørsmål jeg har i dag... Hva heter denne sommerblomsten? Det eneste jeg kan huske er at blomsterdamen kalte den for et kontrollert kaos. Men "Kontrollert kaos" kan umulig være et fullgodt navn på en blomst. Den var først hvit, nå begynner den å bli litt rosa/lilla/hvit. Den er lettstelt og fin og den bare blomstrer og blomstrer seg gjennom sommeren...

I dag er jeg fornøyd! Våknet nok en dag til knallblå Kretahimmel. Deilig sommervær, så nå skal jeg få på litt solfaktor 20 og komme meg ut på verandaen igjen. Skal forsøke å vente litt til før jeg spiser neste Lollipop. Nam nam og sol sol!

Vi pusser opp!

Vi pusser opp med god hjelp av min snille svigerinne Bente. Tusen takk for hjelpa! Hun har malt ferdig gjesterommet/kontoret i fargen marrakesh. Det sto mellom den og muskatnøtt, men vi er veldig glad vi falt på marrakesh. Jeg tror muskatnøtt kunne blitt litt for mørk til et lite rom.

Vi startet oppussingen på soverommet tidligere i år. Der gikk vi for fargen skyggeblå. Det siste rommet skal få fargen Alladin, og da er vi vel i boks håper jeg. Tror ikke jeg ser Tommy med en malekost på ganske lenge når det rommet står ferdig.

Jeg er litt passiv oppusser og går rundt og fikser andre ting. Akkurat nå skal jeg sette meg litt ut i solen som skinner bak skyene og nyte at jeg kan nyte solen som visstnok ingen andre nyter om dagen. Den er jo der fortsatt! Den har bare gjemt seg =o) Hehe, og der kom regnet. Melkesjokolade er også noe man kan glede seg med=o)

A walk in the park

Det var en fin sommerdag i Oslo i dag. Vi var i byen og benyttet sjansen til å ta en tur innom Frognerparken. Det var Sinnataggen som fikk mest oppmerksomhet av turistene, men jammenmeg er det mange andre pussige figurer der også.

Hva strekker disse seg etter?

Er det dette hva man kaller "bad hair day"?

Sinnataggen er tydelig misfornøyd over måten hans jevnaldrende behandles på. Eller føler han seg bare litt utafor?

Og jeg er en glad og fornøyd turist :-)

Fortsatt god sommer!

Mus i Hus!

I kveld ropte min bedre halvdel på meg og sa "Line, vi har et lite problem". Vi hadde fått besøk av Klatremus i stua! Han hadde rett, den var liten... Knøtt liten... Musa var supersøt, men vi kunne jo ikke beholde den, og måtte få den ut. Etter et raskt familieråd ble vi enige om å fange den i en boks for så å få den ut i frihet igjen. Planen gikk veldig bra. I boksen så den ganske fornøyd ut og brukte tiden på å pusse den fine pelsen sin.  Vi lurte oss ut i mulm og mørke og regnvær og passet på at kattene ikke fulgte etter oss, så slapp Tommy han løs i en skråning hvor han har mange gjemmeplasser. Det var hyggelig med besøk, men jeg håper Klatremus heretter holder seg ute i naturen der han tross alt hører hjemme.

God helg!

Min bedre halvdel er lykkelig over at vi er kvitt den fine hengekøya mi. Hagen til mamsen og papsen er nok også litt mer proporsjonert for den store køya enn det vår lille hage er. Man lærer jo etterhvert... Pappa var litt fortvilet over at jeg hadde lagt ut bilder av mamma på bloggen og ikke av han. Beklager, det var ikke meningen :-)

Gled deg pappa! Her er du! =o)

I dag har jeg vært på nok en handlerunde. Nok en gang i rolig tempo mens jeg iakttok alle folk rundt meg. Beklager å måtte si det, men i dag var det to menn i sin "beste" alder som strengt talt ikke burde vært på handletur. En mann (ikke herre) med bart skulle kjøpe bur til rottene sine. Han klarte ikke taste koden til kortet og spurte butikkdama om hun kunne slå koden for seg. "Jammen jeg vet jo ikke koden din", svarte hun. "Joda, det er 65....", svarte han henne høyt så alle i den voksende køa kunne høre det. Pussig fyr :-) Den andre mannen jeg refererte til raste rundt med ei handlevogn og ropte mange merkelige ting mens han slo rundt seg. Han slo ikke etter noen da, han var nok mest enn fare for seg selv enn andre... Jeg så ikke noen som passet på han, og det burde det nok vært. Det er kjekt når alt man må gjøre for å føle seg noenlunde normal er å ta en tur på kjøpesenteret og iaktta folk. Enten det eller å se på filmen "American Beauty". Etter å ha sett den føler man seg også ganske normal etterpå. Med mindre man i utgangspunktet er spik spenna gæærn da.

Og ja, jeg må bare nevne noe av det jeg kjøpte i dag. En mummitrollsaks! Fiskars har kommet med noen sakser med mummitrollmotiv og det passet perfekt med at jeg har rotet bort alle saksene våre. Fra før har jeg kjøpt en stor mummitrollsaks og i dag kom jeg over denne lille barnesaksa som jeg tenkte bruke som sysaks. Morsomt! 

Men OK, nok drodling for i dag. Det er helg! God helg!

Sol sol sol (bak skyene)

I går kveld mønstret jeg på som kulefender på årets første, dog korte båttur. Bedre sent enn aldri...

Jeg har observert at mange klager over sommerværet om dagen. Boende i Norge må vi vel innse at vi ikke kan forvente blå himmel og skinnende sol hver sommerdag. Verden har andre land for den slags. Vi slipper foreløpig tornadoer, monsunregn, tsunamier, etc, så da får vi godta litt regn. Jeg har litt større problemer med meterologene. De fungerer vel egentlig ikke i det hele tatt. Er de på sommerferie på en annen planet alle sammen? De klarer i alle fall ikke å se været fem minutter fram i tid, og det er jo litt mystisk.

Aldri så gæli med skyer på himmelen, så er det godt for noe. Man får tid til å vaske klær :o) 

OJ, der kom et solgløtt... Det var visst den klesvasken...

Litt mer hageglede

Jeg fikk plutselig lyst til å legge ut flere bilder fra mammas hage. Den er litt mer innholdsrik enn min lille hage som for det meste består av gress, snegler og en drage uten navn. Åh, jeg må jo ikke glemme skillpadda uten navn. Den holder stand ved siden av dragen. På krukkegården fant jeg ut at skillpadda hadde fått en lillebror eller kanskje det var en sønn? I alle fall burde jeg egentlig tatt den med til store skillpadda, men... vi får se om jeg klarer å snike den inn i hagen på et eller annet heldig tidspunkt.

Uansett - her er rosebuen som mamma kjøpte i helga. Foreløpig uten roser, men det kommer sikkert noen roser eller andre klatrevekster i den etterhvert. Lysthuset ble satt opp med hjelp av gode venner av mamsen og papsen og i år fikk det en platting utført av en lokal pensjonert snekker som visstnok er en racer på baklengs salto. Eller var det forlengs? Imponerende uansett retning...

I dag har jeg hatt en litt slapp dag. Har ikke gjort så veldig mye annet enn å kneppe opp skjelletet mitt hos kiropraktoren samt en runde på kjøpesenteret som jeg avsluttet med en tur innom Stockfleths. Det kan anbefales å ikke jobbe ;-) Siden jeg tok en pause fra jobben har jeg knapt hatt vondt i huet. Det er utrolig befriende, bokstavelig talt, så jeg håper det vedvarer.

På tide å rase litt rundt i huset og fikse ting som fikses må. Den som sitter stille får intet gjort.

Engelen Dagobert og Dragen uten navn

Denne helga var mamsen og papsen på en snarvisitt. Med seg hadde de en tilhenger slik at mamsen skulle kunne gå berserk på Krukkegården og samtidig få med seg alt hjem. Og det gjorde hun... :)  Og engelen har allerede fått sin plass i hagen...

 

Etter at mamma hadde plukket ut det hun egentlig var kommet for, et klatrestativ for en jasmin-plante og en rosebue, oppdaget pappa en englefontene som han ville ha. "Når pappa vil ha fontene, er det bare å passe på", sa jeg til mamma. Og hun benyttet sjansen til å få litt vannfall i hagen... Engelen fikk først navnet Gabriel, men ble siden omdøpt til Dagobert. Selv fant jeg endelig dragen som jeg har lett etter helt siden i fjor. Jeg så den, men turte ikke kjøpe den, for jeg trodde jeg skulle få veto mot å ha den i hagen. Det hadde jeg visstnok ikke fått, så neste gang jeg var på Krukkegården var jeg på fortvilet leting etter dragen. Den var og ble borte. I vår har jeg også sett etter den, og nå i helga fant jeg den endelig. Den sto klar og ventet på meg og jeg lot ikke sjansen gå fra meg! Dragen skal visstnok være en dinosaur, men i mine øyne er det en drage...

Mens vi er inne på drager... Min favoritt barnesang / dragesang er "Puff the magic dragon". Favorittversjonen er "voksenutgaven" med Gregory Isaac, men siden den på YouTube refererer til en grønn plante man bør styre unna, legger jeg ut en litt mer representativ utgave her... Sistnevnte har heller ingen aldersgrense :-)

No mercy

Sneglebestanden har eksplodert i år. De er overalt! Nå har de også inntatt Hondaen. Mon tro hvor han hadde tenkt seg, men han kom i alle fall aldri fram.

Det er erklært full krig mot sneglene, men de sender stadig nye tropper. Finnes det ikke noen sneglesoldater man kan leie? Det kan fort bli en nisje man kan tjene penger på.

Over til noe mer hyggelig... Jeg var på Ultra i dag og hadde ikke noen tier. Så jeg dro med meg en sånn handlekurvtrille som viste seg å være for liten før jeg kom meg gjennom grønnsaks- og fruktdisken. Fortvilet raste jeg bort til en butikkmann og mumlet et eller annet om at jeg hadde for liten plass i kurven og ingen tier til vogn. Han lo og sa "Nei, da kan du vel ikke handle mer da...", så gikk han og hentet en vogn til meg. Jeg utropte han til dagens helt og raste videre rundt i butikken. Ordet "raste" er egentlig ganske misvisende. Jeg vil heller kalle det "labbe". Det er slik man gjør når man ikke jobber og derfor har lavt blodtrykk. Da labber man... Man raser ikke. Også iaktar man alle de som raser og får lyst til å måle blodtrykket deres. Etter at jeg hadde labbet en stund, kom han rasende etter meg og sa "Jeg tenkte jeg skulle gi deg denne...". Så fikk jeg en vogn-mynt av han! Det var vel snilt! Så lite skal til for å gjøre dagen enklere for noen andre...

Regnet på Østlandet har kommet til vår del av Østlandet også, så nå er det bare å innta sofaen og se hva TVen kan by på.

Et hav av bestemorsruter...

Den lille dammen av bestemorsruter har etterhvert blitt til et hav, og jeg er fortsatt ikke ferdig. Planen i dag er å hekle de to hvite rutene jeg mangler, og etter det må jeg starte på tre blå... Endelig snart ferdig!

Det er sannelig ikke mye fornuftig på TV på dagtid. Jeg tok en runde med fjernkontrollen og var innom både Bonanza, Fresh Prince of Bel Air og Glamour etc. Hva har skjedd de siste 20 åra? Ingenting, virker det som. Jo, alderen på skuespillerne i sistnevnte TV serie har endret seg. Jeg bevitnet et uheldig forsøk på retusjering vha Botox og trykket meg videre til Nyhetskanalen. Riktignok med en rask stopp innom TV-shop.

Ut på terrassen å hekle! Mens det ser ut til å regne over alt på Østlandet ellers, er det som vanlig oppholdsvær og til og med noen perioder med solgløtt her vi bor. Det samme skjedde i fjor. Alle klaget over dårlig vær, men det var da slettes ikke så ille... Okok, heklingen kaller...

Kakehelg

Denne helga har vi vært en tur hos mamsen og papsen på bursdagsfeiring. Det var som alltid veldig trivelig. Vi kom hjem sent i natt. Da jeg sto opp i dag "tidlig" og fant ut at jeg har vært dårlig til å handle dagligvarer i det siste, skulle jeg ønske vi hadde blitt litt ekstra så jeg kunne spist rester fra selskapet. 

Mens mamma sørget for at gjestene fikk nok å spise, raste jeg rundt og tok blodtrykket på folk. Ny partylek er: "Hvem har høyest blodtrykk?". Man får jo ikke mer moro enn man lager selv ;o)

Jeg fant igjen et portrett av meg som er tegnet av en fortaustegner på Kreta. Vær så snill... si at det ikke ligner??? :-) Og hvis du mener at det ligner, så vær snill... ikke si noen ting...

Einar var hjemme fra Svalbard. Har ikke sett han på lenge nå, så det var veldig hyggelig at han kom innom. Han tok en svingom med kameraet mitt og foreviget bla en rose fra en duk som bestemor har brodert.

- Og jeg var opptatt av en sylteagurk med ansikt! Det er første gang jeg har sett en sylteagurk med ansikt. Pussig sak...

I dag har jeg egentlig ikke gjort veldig mye. Jo, jeg har jo bakt sjokoladekake! Nå har jeg bestilt pizza og hører fra TV´n i bakgrunnen at det er EM-finale straks. Jeg vet knapt hvem som spiller i finalen. Det føles veldig behagelig å være totalt uinteressert i fotball, merker jeg. Til og med sylteagurker fascinerer meg mer enn fotball :-)

God kveld og god oppladning til ny fin uke!