Selvangivelsen levert!

- og jeg har fortsatt over tre tusinger til gode etter at Tommy har fått sin del av lån og renter. Hurra :) Skal saumfare nettet etter andre mulige fradrag...

Været klarer ikke helt å bestemme seg. Det er fortsatt tendens til høststorm (en tidlig sådan), men sola dytter sin forvirra vindevenn til side :)

Nå venter jeg på at Martin skal våkne. Han sover en formiddagslur i egen seng(!). Jeg skulle ryddet inn i oppvaskmaskinen, vasket klær, støvsugd etc etc. - Men gjør jeg noe av dette når han er i en av sine lette søvnfaser... da blir det kort søvn. Ergo er huset et komplett kaos og jeg forsøker å overse det og heller fokusere på de viktige tingene i livet.

Hei truddelutt!

God ny uke :)

Skal si høststormen kom tidlig i år! Mon tro om Martin våkner av bråket. Håper ikke det, jeg har brukt evigheter på å få han til å sovne. Han romsterer rundt i senga si, helst på magen. Hva gjør man da? Jeg forsøker ofte å legge han på ryggen igjen, men det kan av og til gjøre vondt verre.  Jeg aner ikke hva jeg egentlig har spist i dag, men nå er det rundstykker til kvelds. Jeg har vært "alenemamma" i helga mens Tommy har stått på båtmesse og fryst seg kald og blå. Martin er snill og morsom - takk og lov - men det krever sitt åkkesom :-)

Hodet tomt, men ny dag i morgen! Martin er i superform og stråler når han våkner om morgenen så det er aldri kjedelig å våkne her i huset. 

Vi pludres!

Hipp hurra!

Far og sønn på båtmesse :)

Gratulerer med dagen kjære Tommy! Tommy har feiret bursdagen sin med å stå på båtmesse og selge båter sammen med pappa. I den grad man kan kalle det å selge båter i disse dager :) Men det har vært en del interesserte, så det er jo veldig moro.

Jeg og Martin overrasket Tommy på senga i dag tidlig med pakke, bursdagssang og musikk-kort... Litt utpå dagen reiste Tommy innover mens jeg ventet på at Martin skulle våkne fra formiddagsluren sin. Da han våknet åt vi avokado og banan før vi reiste til Tjuvholmen. Jeg tror Martin trivdes på båtmesse. Han sov en del og ellers var han veldig fornøyd og når vi kom hjem var han også i veldig godt humør. Han sutret litt i bilen på vei hjem, så jeg måtte synge sanger til han hele veien fra parkeringshuset i byen til vi sto utenfor huset vårt. Ble litt tørr i halsen, men det funket!

Vi rakk aldri å stikke på bakeren for å kjøpe bursdagskake, men det ble bursdagstaco :) Veldig godt!

Martin sov så godt i den friske fjordlufta i dag at jeg har litt lyst til å ta meg en tur i morgen også. - Men vi får se... Hjemme ser det ut som om det har vært tordenvær og orkan på en gang, så mulig jeg bør ta meg av det i stedet. Eller... Det forsvinner jo ikke det selv om vi reiser på bytur?! Jaja, vi får se da :)

Årets første uteis!

Mens Tommy reiste på båtmesse i dag gikk jeg og Martin en liten tur. Vi rasket med oss en lollipop på vei hjem igjen. Nam nam! Årets første uteis! :-)

Vi skulle egentlig bli med på messa i dag vi også, men vi får heller prøve å ta en tur i morgen. Det blir Martins andre båtmesse, men forrige gang lå han trygt inne i magen min og så vel egentlig ikke så veldig mye.

Ellers alt vel. Babymating er fortsatt et totalt kaos. I dag føk grøten tvers gjennom rommet. Null kontroll! Det var ingen rene smekker igjen så jeg måtte bruke engangssmekke til kveldsgrøten. Den er laget av papir! Hallo... Han river den jo enkelt av?!?!

Det gikk litt enklere på stellebordet i dag. Så lenge han får leke med ting han ikke egentlig får lov til å leke med, så går det bra. I dag fikk han under streng kontroll leke med en sånn koppholdersak til båt. Den strenge kontrollen var tydeligvis ikke streng nok, for han klarte å slå seg så vidt i panna med den. Han fant ut at det var best å skrike litt. Jeg tok han opp og trøstet også slo jeg med pekefingeren på koppholderen og sa "dum! dum! dum! dum! dum!". Det var veldig morsomt og smerten forsvant sporenstreks. Noen ganger ser han på meg for å se om han skal le eller gråte. Hvis jeg får blikket "au, gjorde det vondt?", da vræler lille Martin. Hvis jeg i stedet ler til han, ler han tilbake. Unger er rare, men morsomme :)

Jaja, tid for Senkveld. Kanskje det blir årets andre uteis på Tjuvholmen i morgen??? 

Vi pludres!

Klar ferdig babymiddag!

Martin er ikke spesielt glad i middagsglass kjøpt i butikk. Nå skal det sies at han bare har smakt på ett, men det likte han ikke. Jeg likte det heller ikke, så vi lager maten selv. I dag laget jeg ny gulrotsuppe. Denne gangen med gulrot, potet, litt løk og litt purre og en bitteliten dæsj med pepper. Han spiste noen skjeer, men han var ikke overivrig akkurat. Søtpotet er han veldig glad i, men han kan da ikke vokse opp på kun søtpotet heller!

Til grøten er det mango som er favoritten. I kveld fikk han havre- og hirsegrøt med mango, og det gikk ned på høykant. Mango skal være rik på betakaroten, vitamin C og det er en god kilde til folat. Ergo kan det da ikke være så ille... Jeg lager grøten selv, den Nestlé grøten har en merkelig konsistens og smak. Like enkelt og nesten like raskt å lage selv. Sikkert billigere også... Ellers er fortsatt avokado og banan en favoritt. Det spiser vi ofte ved lunsjtider... Jeg sier vi, for det er så godt at jeg tar et par skjeer selv :-)

Martin er litt villmann om dagen. Han er ikke alltid like ivrig etter å sitte stille å spise. Hodet veiver rundt og grøten skvetter rundt. Teppet er fullt av grøt, klærne mine blir daglig fulle av grøt og til og med håret mitt blir fullt av grøt. Noen ganger nekter han å sitte i TrippTrappStolen sin, og da blir det i alle fall søl...

I tillegg er det tilløp til økende stellebordskrekk. Noen ganger går det greit, mens andre ganger er det totalt uaktuelt å ligge på ryggen. Finnes det up&go bleier til småtroll på 8 mnd? I dag byttet jeg bleie mens han lå på magen! Flere i barselgruppa har visst noe à la det samme problemet og jeg var visst ikke bedre selv da jeg var liten.

Apropos da jeg var liten... Jeg har aldri klart å krabbe. Finnes det noe slik som en genetisk krabbefaktor? Martin krabber ikke ennå - kanskje han har arvet det fra meg...

Bortsett fra nevnte utfordringer har vi det veldig bra. Utfordringer er forsåvidt litt moro det også. Alltid moro å søke løsninger.

Vi pludres!

Partyhelg

Denne helga var vi hjemme hos mamsen og papsen for å feire 120 vellykka år! Det var et veldig koselig selskap. Det er så moro å treffe slekt og gamle kjente som man sjelden ser. Jeg er ingen kløpper på taler, men jeg hadde dikta sang til mamsen og papsen! Det er slettes ikke enkelt å dikte sang mellom amming, mating, bleieskift og alt annet som hører til, men sang ble det :)

Har nettopp trillet Martin en tur og forsøker å få igjen varmen i artig lag med Elin, Einar, Silje og lille Oda.

"Du kjenner vel ikke igjen oss du", sa mannen til ei av kusinene til mamma. "Hallo, om jeg ser litt eldre ut, så har ikke du endret deg stort de tjue siste åra", tenkte jeg, men sa det ikke. Jeg burde kanskje sagt det, for det kunne jo ikke gjort han noe annet enn glad. Jeg husker da folk jeg har sett før. Navn derimot er jeg ikke veldig god på. Jeg kjenner igjen navn, men jeg husker ikke så godt :) Apropos... En gammel nabo sa til meg før han skulle reise at jeg så litt annerledes ut. "Hæ?" sa jeg. Jo, jeg så visst mer voksen ut. Jeg visste jeg burde vært hos frisøren og etterfarget og kamuflert de grå ståltrådene som stadig popper ut av hodet mitt. Søren og..., jeg blir visst ikke yngre skjønner jeg...

Einar og Silje fikk ei datter i februar som vi endelig fikk se. De bor på Svalbard, så det begrenser seg selv litt hvor ofte vi får sett dem. Hun er supersøt! Også har hun fortsatt nyfødt-preget som Martin har mistet for en god stund siden. Sikkert litt fordi hun kom til verden litt tidligere enn kartlagt. Einar lærte meg forresten hvordan jeg skulle bruke kameraet mitt. Jeg har jo bare hatt det noen år... :) I tillegg fikk jeg endelig se den ultimate babycall som jeg har vært på utkikk etter. En NeoNate babycall BC-5500A og det tok ikke lange stunden før jeg bestilte en! Håper den kommer i posten snart...

Martin er helt om natten og sjarmerer stort. Han er dog ikke like helt dagen derpå... Nå er det paybacktime for at vi har vært litt lenge oppe i helgen. Det har vært en mildt sagt slitsom dag, men med noen rolige dager med normal leggetid så kommer vi nok snart på rett kjøl igjen. Det blir dog leeenge til vi skal være sent oppe igjen.

Mamsen og papsen hadde ikke forventet noen gaver, men de fikk mye fint likevel. Masse fine blomster blant annet :)

En møbelsnekkerkompis av pappa hadde laget dette nødskapet til pappa. Det fulgte med montering så han kom dagen etter og skrudde det opp på veggen :)

OK, litt kvalitetsTVtid før jeg inntar korte perioder i drømmeland. Vi pludres!

Autostrada

I dag kom pappa og hentet meg og Martin! I helga skal mamma og pappa feire sine totalt 120 år med en bursdagsfest. Vi reiste i forveien, men Tommy har nettopp kommet etter.

Det regnet da vi reiste, men vi kom fram til sol og blå himmel. En sur vind sa tydelig fra at det ikke er sommer helt ennå... Jeg og mamma gikk tur med Martin på skift i dag. Først spiste jeg middag og mamma gikk tur. Så tok jeg over. Akutt søvnbehov, skjønner du... Vi har både veier med fast dekke og grusveier her oppe. Mens mamma valgte fast dekke falt jeg for grusveiens nostalgi og trampet i vei mens jeg kjørte sikksakk mellom sølepyttene. Men se! Det er jo rene autostradaen :)

Snøsmeltinga er mer enn i full gang og vannet skal finne fram. Jeg hadde lyst til å hjelpe det et par steder, men tenkte det ville se heller dumt ut. Heldigvis er vel Martin snart så gammel at han kan få bøtte og spade også kan vi sammen lage elver og demninger ;)

Etter endt tur testet vi vognas off-road egenskaper rundt omkring i hagen. Krokusen vitner om vår!

Vi pludres!

Økologisk dag...

I går var vi på barseltreff hjemme hos ei på barselgruppa som heter Heidi. Hun hadde laget en fantastisk god gulrotsuppe, babytilpasset sådan. Martin slurpet i seg suppa, så i dag har jeg kjøpt massevis av økologiske gulrøtter, økologiske poteter, en purre, en løk og en kesam! Sammen skal de bli til en suppe. Jeg vet ikke om det er samme oppskrift som hun brukte, men det finner jeg fort ut :)

Apropos økologisk... På bildet vises en snauklippet økologisk brokkoli som jeg dampet til Martin. Nå ligger den i frosne brokkoliterninger i fryseren. Han brekker seg ikke så mye lenger, men det er ingen favoritt akkurat. Søtpotet derimot - det er snadder... Brokkolien er forresten snauklipt fordi jeg leste at det var lettere å få babyer til å spise det hvis man klippet vekk det mørkegrønne. Det kunne visst gi en noe bitter smak...

Vi startet shoppingturen i dag med en latte og rosinbolle på Stockfleths. Det var mest til meg da... Så fortsatte vi på skobutikken, det var egentlig også mest til meg... Men så fortsatte vi til Babyshop og det kan vi vel si var mest for Martin sin del. - Men jeg brukte opp tålmodigheten hans på skobutikken, så jeg måtte være snar på Babyshop og når turen gikk videre til Ultra var det bare å raske med seg det viktigste til suppa også komme seg hjem. Hva er det med menn og skobutikker??? Jeg tror de er allergiske alle mann!

Martin er i ferd med å begynne å krabbe og vi mangler trappegrind! Må fikses... Han gynger på knea i lekegrinda og på matta i dag var han nesten på krabber´n. Ikke helt suksess, men han er nok der snart. Han sitter stadig stødigere. Kan faktisk sitte en stund uten å velte nå... En liten stund riktignok, men en stund er en stund...

Hva kan man tjene penger på mens man går hjemme med en ettåring? Jeg kan jo ikke gå rundt å drikke latte uten å få inn penger! Kontantstøtten er vel ikke noe å bli rik på akkurat, men den hjelper jo. Jeg hadde aldri ALDRI trodd at jeg skulle snakke alvorlig om å søke om kontantstøtte. Jeg er stadig like overrasket/sjokkert!

OK, klokka har passert elleve. På tide å pusse tenna og legge seg. Det er bare spørsmål om tid før Martin er lei sin egen seng, og han er en bestemt ung mann. Vil han ikke ligge der, så vil han ikke det...

Vi pludres!

Knokkelsjekken

Da var det oss igjen, da. I dag startet dagen i full fart. Martin hadde ligget og dratt meg i håret og klort meg i ansiktet før jeg endelig klarte å få øynene oppe lenge nok til å finne veien ut av senga. Oj, hørtes det ille ut? Han skriker ikke altså, han pludrer og flirer, så da stresser jeg ikke :)

Vi måtte beregne en times tid for å reise til "hospitalet". Vel framme fikk jeg beskjed om at de hadde forsøkt å ringe meg på morgenen for legen min var syk. Oj, tenkte jeg og kom på at jeg hadde oppdatert iPhonen og glemt å låse opp SIMkoden etterpå. De sjekket med de andre legene der og den eneste som takket ja til å sjekke knoklene mine var selveste avdelingsoverlegen. "Jaja, da vet han i alle fall hva han driver med", tenkte jeg og satte meg ned og ventet på at han skulle bli ferdig med lunsjen sin. Han må ha vært sulten, for det var lenge å vente! Mens vi satt og ventet smilte Martin fra øre til øre for alle forbipasserende. De fleste smilte tilbake og noen stoppet og dullet med han. Hvis noen gikk forbi han uten å vie han en eneste smule oppmerksomhet ble han helt satt ut og fulgte dem fortvilet med blikket til de var ute av blikkhorisonten.

Overlegen så litt skummel ut da han kom nedover korridoren, men han var alt annet enn skummel. "Hvor gammel er han her da?". "Åtte måneder og tjue timer!", svarte jeg stolt. "OK, første barnet og etterlengtet, skjønner jeg", sa legen med et smil. Han kjente på det ene håndleddet mitt og sa "Her har du vondt". Jeg nikket skeptisk også kjente han på det andre håndleddet. "Her har du også vondt". "Ja, kan du kjenne det?", spurte jeg overrasket. Så diskuterte vi bittelittegranne medisin og slik før vi havnet på ville veier slik som jeg liker å gjøre når jeg snakker med andre. Vi diskuterte meningen med livet! :) Folks meninger med livet får jeg behandle konfidensielt med mindre annet er sagt, så det bør vel ikke siteres på bloggen. Men alt i alt en trivelig knokkelsjekk! Han sendte meg videre til sykepleier for at hun skulle ta en "alvorsprat" med meg angående kalsium og D-vitamin. På vei hjem sovnet Martin raskt og han fortsatte å sove i bilstolen sin etter at vi kom hjem. Jaja, på stua altså. Jeg lot han ikke sitte igjen i bilen alene. Det hadde tatt seg ut...

Hjemme ble vi møtt med en pose middagsglass! Jeg spurte om noen i barselgruppa kunne spare på noen middagsglass til meg slik at jeg kan fryse ned mat. Jeg har en slik flaske-/matvarmer som også tar middagsglass, og den skal jeg teste... Det var litt dumt at jeg ikke var hjemme! Men i morgen er det barseltreff hjemme hos ei anna på barselgruppa og det må jeg forsøke å komme meg på. Martin synes det er stas med andre unger - så lenge de holder seg langt unna smokken hans...

På tide å legge seg. Nattinatt :)

Martin 8 mnd!

Hurra for lille Martin som har rukket å bli 8 mnd gammel. Dagen skal feires med taco. Vi skulle egentlig kjøpe marsipankake i går, men det glemte vi... Skal uansett alltids finne noe is i fryseren :)

Hva er babystatus? Fortsatt ingen barnehageplass og dessuten stadig synkende ønske om barnehageplass. I dag har jeg foret skriveren med mer blekk slik at den skal være klar til å skrive ut søknad om kontantstøtte. Hadde aldri i livet trodd at jeg noen gang skulle søke om kontantstøtte! Ellers har Martin fått to tenner som kommer opp i underkjeven. Den første var som sagt en påsketann :) Han vokser seg stor og forblir sterk. Han krabber ikke ennå, men han kommer seg rundt på gulvet på finurlig vis. Mest i revers egentlig... Han forstår ordet Pus. Når vi sier pus til han forstår han at det er en katt i nærheten og ser seg rundt til han oppdager katten. Han sier av og til mamma og pappa, men jeg vet ikke om han vet hva han sier. Men han sier mye "Hei!", og det tror jeg egentlig han vet hva betyr.

Han elsker sang og smiler hver gang jeg synger Titten Tei og Her kommer Pippi Langstrømpe. Jeg heter Ole Brumm er også en hit her i huset om dagen... Jeg tror jeg kommer til å få Whiskey-stemme etterhvert. Ikke pga whiskey, men jeg kommer til å slite ut stemmen av all syngingen... Lykkeliten fungerer som natta-sang.

Han er veldig blid og ler mye. Han er ikke alltid så happy på kjøpesentre og slik, men det har han etter faren sin. Kan ikke forvente at han liker å shoppe heller... Hjemme er han som regel i storform med et bredt smil om munnen :)

Pokker, der kommer den hersens isbilen. Pling pling! Martin ligger og sover. Takk skal du ha, bråkete isbil! Det er ikke måte på heller vet du. Minn meg på at jeg aldri skal kjøpe is fra isbilen. Aldri oppmuntre til slikt bråk.

Men OK, hvor var vi.. Jo, babystatus... Han sovner i egen seng! Noen ganger tar det fem minutter å få han til å sovne og andre ganger liiiiitt lenger tid :) Rundt midnatt er han lei og vil over i vår seng. Forsøk på å få han til å sove videre i egen seng pleier å ende i høylytt skriking som slukkes av morsmelk.

Ellers spiser han grøt til frokost (helst med banan), litt frukt midt på dagen (mango, avokado og banan eller pære er favorittene), middag (søtpotet er omtrent det eneste som går ned... brokkoli er sånn man brekker seg av) og til kvelds er det tid for grøt igjen (da helst med sviske eller pære eller noe annet ikke-banansk). Bananer blir han turbo av, så minst mulig banan mot kvelden :) Middagsglass vi har kjøpt i butikk er ikke populært. Jeg har kjøpt en bok "Lettlaget barnemat", så denne uka får jeg begynne å lage noen ordentlige middager med kjøtt. Han har vært vegetarianer fram til nå... Jeg håper jeg ikke har ventet for lenge med å lage mer avansert middag... Han har jo nettopp begynt med fast føde, men det er jo egentlig to måneder og ikke helt nettopp. Nei, uff, nå ble jeg stressa... Tror du taco i blenderen gjør god babymat? ;) Kanskje ikke, men jeg må uansett kutte litt grønne saker til vår taco nå.

I morgen skal vi forresten til revmatologen min. Får håpe Martin sovner i bilen. Det er et stykke å kjøre... Litt usikker på hva de skal sjekke. Det er vel generell knokkelstatus, tenker jeg. Det er godt jeg ikke gidder å bruke tid på å tenke over hvor enkelt ting hadde vært hvis man hadde vært helt frisk. Jeg forsøker å bruke leddtrøbbelet til noe fornuftig. For eksempel har jeg lurt meg unna lagmannsrettstjeneste ved en legeerklæring på at det ville være vanskelig for meg... Legen mente det var nok pensjonister og andre hjemmeværende som kunne ta den tjenesten og skrev gladelig en attest :) Den var riktignok ikke helt juks da, for det kunne sikkert blitt litt trøblete. "Du, dommer, kan vi ta en pause? Jeg har litt knokkeltrøbbel her, skjønner du..". Tar seg ikke ut det veit du.

Nei, nå er jeg i gang igjen og grønnsakene kutter seg ikke selv! Makan... Vi pludres! :)

Liten oppdatering etter dagens babymiddag...: Martin spiste en liten skje brokkoli uten brekninger!!! Framskritt...

Drømmer om sommer

Hva tror du dette er?

Nettopp! Været i Valencia! I stedet for å benytte sjansen til å sove når Martin selv sover, sitter jeg og sjekker været i Valencia på yr.no. Jeg gjør litt andre ting også altså, tilfelle du skulle begynne å lure... Det ble naturlig nok ingen tur til Valencia eller Barcelona i fjor sommer. Men det er helt OK, jeg velger Martin framfor den spanske solkysten når som helst. Planen var å reise noen uker til Toscana i mai, men uvissheten om jeg skal jobbe eller være "husmor" til høsten gjør at vi forsøker å være litt økonomiske til en forandring.

Klokka har passert elleve og Martin sover fortsatt i sin egen seng. Hurra! Han sovnet i løpet av fem minutter selv om han egentlig ikke var i sovehumør! Dempet belysning, spilledåse og litt massasje funker som smurt. Nå skal jeg straks legge meg og da er det nok ikke lenge før han plutselig har lurt seg oppi vår seng. Lurer på når han skal sove en hel natt! De fleste babyer gjør kanskje ikke det?!

Nattinatt!

Martins nye trille - TFK Buggster S Air

TFK Buggster S Air

Vi har kjøpt ny vogn! En TFK Buggster S Air... Jeg har lest at den skal være lekker, men jeg blir ikke heeelt enig med meg selv om hva jeg synes om utseendet på den. Uansett er det TFK vi har fra før (Joggster Twist) og vi er så fornøyde med den at vi går for enda en TFK...

Etter at vi byttet til sportsvogna har det vært vanskelig å komme til "handlebagen" på vogna når seteryggen er slått ned. I tillegg er den mer baktung slik at jeg ikke kan henge for mye på styret. Den nye trilla blir forhåpentligvis en fin shoppingvogn :) Tror den skal få ligge bak i bilen klar for enhver shoppingtur!

Jeg bestilte vogna på Kiddies24.de i går og i dag ble den allerede sendt. Erfaringen med Kiddies24 er at man får varene veldig raskt hvis de har dem på lager (sett i forhold til at de sender fra Tyskland). Om de ikke har varen på lager kan det ta vinter og vår... Uansett er det enkelt å få tak i dem på mail etc og de splitter leveringen eller kansellerer varen som ikke er på lager om du ønsker det... - ...hvis man ikke orker å vente lenger. Puh, det var en litt lang setning... Det kan være mye å spare på å kjøpe vogn i Tyskland. River man i litt ekstrautstyr, så er det enda mer å spare. Barneutstyr er håpløst dyrt i Norge. Enda godt vi har billige bleier :)

Ellers er det verdt å nevne at Martin har sovnet i senga si for tredje dag på rad! Det går forholdsvis greit å legge han. I dag tok det lenger tid før han sovnet og siden jeg henger over sprinklene og masserer føttene og ryggen hans, øker ryggvondten proposjonalt med tiden det tar å få han til å sovne. Uansett, jeg gjør det som funker. Nå skal det sies at han ikke har sovet en hel natt i senga si ennå. Rundt midnatt kommer han over i dobbeltsenga og blir der resten av natta. Skal jobbe med den saken også... En ting om gangen, takk :)

Vi vandrar saman...

Fra dagens fem kilometer lange vandring :-)

- eg følgjer der du går...

Vel, det er en sannhet med visse modifikasjoner. Du går ikke så stødig ennå, for å si det mildt. Men sabla sterk i bein og armer er du, så du mangler bare balansen :) Foreløpig er det mest du som følgjer der eg går. Jeg har ikke vært så mye som en promille eller mer enn ti minutter unna deg hittil, og jeg trives best med det. 

- Men du, her sitter jeg og snakker til en liten grom kar som gjett hva.....

HAN SOVER I EGEN SENG! 

HAN SOVNET UTEN PUPP!

Hadde vi ikke vært så strikte på broadcasting av bilder skulle jeg tatt bilde og publisert som bevis!

Mamma startet kampen i forigårs, jeg fortsatte i går og i dag sovnet han faktisk! Jeg vet ikke om han sover i et kvarter, en halv time, en time eller flere, men det er likevel en stor barriere som er brutt. Her er hvordan jeg gjorde det i kveld: Sørget for at han var mett i magen sin, ammet han i stua, ga meg ikke før jeg fikk en rap, ammet han igjen for å få vekk akutt hikking, snakket lite og rolig, satte på spilledåsa med beroligende musikk og gult månelys, masserte føttene hans (mamsen fant ut at han ble rolig av det), masserte ryggen hans, holdt han i hånda, strøk han på kinnet - og da alt så ut til å bli ødelagt med økende skriking, begynte jeg å synge på Lykkeliten. Han roet seg sporenstreks og sovnet etter andre vers! Jeg sang Lykkeliten til han da han lå i magen og har sunget den mye etterpå. Jeg tror han liker sangen :)

Apropos sang... Har du hørt teksten til Olav Stedje sin Vi vandrar saman? Skulle jeg havnet på en øde øy og fått med meg kun ett album, hadde jeg klart meg fint med et av Olav Stedje :) Martin ville kanskje tatt Bee Gees. Tommy derimot..., usikker... Depeche Mode, kanskje? Han er litt mer moderne enn sin samboer og sønn :)

Vi vandrar saman
(Svein Dag Hauge)

Så kvil deg no mi kjære
lat kroppen din få fred
eg ser augo dine smile
når du stille legg deg ned
Vi har vandra gjennom dagen
vi har saman gjeve han liv
og når alle lydar stilnar
slik som kviskringar i siv

Ooh, vi vandrar saman, eg følgjer der du går
ooh, gje meg handa, lat månader bli år

Så takk då for ditt ljose smil
og takk for dine ord
Lat all mi glede stige
slik som tonar frå eit kor
Og stille kjem no natta
og ditt ansikt fell til ro
så godt å vera saman
så godt å vera to

Ooh, vi vandrar saman, eg følgjer der du går
Ooh, gje meg handa, lat månader bli år

Vi triller og triller...

Denne helgen har vi hatt besøk av mamsen og papsen. Vi gikk tur i dag og jeg måtte selvsagt ta bilde av en plakat jeg så på ei tavle. Noen som tilbyr rengjøring på løfte? Ville du hatt rengjøring på løftet ditt? Jeg ville i hvert fall vært litt i tvil... Jeg ville forsåvidt vært litt skeptisk til å bestille rengjøring i garasjen også jeg. Rydding kanskje, men rengjøring..?

I går forsøkte mamma å få Martin til å sove i egen seng. Jeg måtte til slutt ta han over i egen seng slik han har sovet sine første åtte måneder. Han er faktisk snart åtte måneder! Jeg lurer på hvor tia blir av? Eller, jeg vet jo hvor den blir av. Den forsvinner inn i historien, men den forsvinner rimelig raskt, synes jeg... I kveld var det min tur til å få Martin til å sove i egen seng. Han var nær ved å sovne et par ganger, men til slutt ble det så mye vræl at jeg måtte legge han over i egen seng og gi han en beroligende pupp. Jeg vet det kommer til å bli mye vræling for å få han til å sove i egen seng. Det er ikke moro, men samtidig er det ikke så ille så lenge jeg står inne hos han hele tiden og koser med han og evnt tar han opp hvis det blir for ille. Jeg har fått boka som jeg bestilte om hvordan få barnet til å sove uten å gråte. Jeg har begynt å lese også, men jeg har ikke kommet til løsningen ennå.

Forresten - inspirert av mamsens og papsens bruk av "gå-apper" den siste tiden har jeg begynt å bruke Walkmeter appen min igjen. På to trilleturer i løpet av de siste tre dagene har jeg gått over en mil! Det må vel være bra vel? Jeg må få tak i vårsko. Merker at det begynner å bli litt varmt å trille tur med varme vintersko. Hva er vel bedre da enn å avslutte dagen med å smurfe etter sko før jeg legger meg ned og passer på lille Martin? Det beste hadde egentlig vært å kjøpe en seng som er tre meter bred og la Martin sove hos oss til han blir lei det selv. Jeg sover best når han sover rett ved. Tør ikke tenke på hvordan stressnivået mitt ligger an når han skal begynne å sove på eget rom... Men som vi snakket om tidligere i dag... Vi må få han til å sove ( og sovne ) i egen seng, for slik det er nå kan ikke jeg reise noe sted på kvelden og vi kan heller ikke reise bort på kvelden å regne med at han kan sove i vogna eller et eller annet sted... Han sovner jo bare når vi triller eller når han ammes. Godt jeg er hjemmekjær! 

Ha en fin fin uke! Vi pludres! :)

En haglbyge overrasket oss i går... Isopor!

Martin besøker storbyen...

I dag var jeg og Martin i Oslo sentrum for første gang siden 13. august 2012! Det var på tide å besøke jobben min. Farmor var her i går og passet Martin og trillet tur med han slik at jeg fikk vasket håret og skrubbet kroppen. Jeg kunne ikke reist på storbytur slik jeg framsto i går... 

Bente har sin siste uke hos oss før hun starter i ny jobb og jeg måtte snakke med sjefen min angående barnehagepanikken min. Sjefen var forståelsesfull - han sa at han var fleksibel og at han forsto at vi følte det var tidlig å ha Martin i barnehage allerede ved ett år. Ergo må jeg og Tommy finne ut hvordan vi skal løse det, også ser det ut til å gå i orden, i alle fall ift min arbeidsgiver. Kjekk arbeidsgiver å ha - må nok "gå for gullklokka" ;)

Martin stortrivdes i byen og på kontoret. Han fikk masse oppmerksomhet og smilte bredt til alle han så. Lizzie fikk masse kos og han fikk sitte på fanget til Bente i resepsjonen og leke med en Duplobil. Lizzie mente at Martin hadde mest fra Tommy. Alle mener det. Litt kjipt for meg, men bra for Tommy. Intet behov for farskapstest :)

Vi tok turen innom butikken "ting" bak Stortinget for å kjøpe VIPP søppelposer og rett over veien oppdaget jeg Kaffebrenneriet. Jeg gjorde et raskt resonnement i hodet mitt hvor jeg visuelt gikk inn på de nærmeste Stockflethsene. Jeg fant ut at jeg fort ville få et problem med vogna og gikk derfor inn på Kaffebrenneriet som var barnevognvennlig.

Utenfor Stortinget trillet jeg over en mann. "Oj, unnskyld!", utbrøt jeg. Han smilte og sa at det var han som måtte lære å se seg for. "Det må nok jeg også", svarte jeg før jeg trillet videre mens jeg tenkte på barnevognmafiaen som jeg plutselig følte meg en del av. Jeg har skrevet om de før. Det er de som går rett på samme hva de støter på.

Jeg trillet forbi Stortinget og over Karl Johan og tenkte at jammen var det deilig å være på tur i storbyen igjen. Følelsen ble avbrutt av et høylytt "Å nei!" da jeg oppdaget at kaffe latten min som jeg hadde plassert i flaskeholderen på vogna hadde rent over både vogn og stellebag. Ei smekke tørket opp det verste før jeg trillet glad og fornøyd videre. Martin hadde allerede sovnet så han fikk ikke med seg så mye av sightseeingen vår.

Jeg parkerte på Ibsen i dag. Det gjør jeg egentlig hver gang jeg er i byen og spesielt når jeg er innom jobben. De har en garasje der, men du må inn i en såkalt bilheis, som jeg heller vil kalle en liten vareheis. I tillegg må du kjøre hinderløype for å komme inn der. Jeg forsøkte en gang før jeg svett og fortvilet og flau måtte gi opp for så å kjøre til Ibsen læll. 

Jeg tok heisen ned til bilen sammen med to herremenn. Han ene trykket på heisknappene for alle sammen. "Ha en fin dag", sa den første herremannen før han gikk av på plan 1. "Det er uvanlig å treffe hyggelige mennesker i Oslo. Som regel er de rett så uforskammet enten på vei ut eller inn av butikken!", humret han i skjegget sitt før han gikk av på plan 2. "Å, nei, hvorfor kunne du ikke blitt med meg ned til plan 3 slik at jeg fikk fortelle deg om mannen ved Stortinget som unnskyldte seg selv om det var jeg som kjørte på han???", tenkte jeg. Det finnes faktisk unntak, tenkte jeg videre. Hvis han ikke var tankeleser kunne han ikke høre tankene jeg sendte til han. Men han var en merkelig skrue, så det kan godt være at han hadde slike evner.

Martin våknet da jeg flyttet han over i bilsetet. På vei ut av parkeringshuset fant jeg ut at jeg hadde rotet bort parkeringsbilletten min, så jeg måtte stoppe ved automatene. En annen forvirret herremann i en stilig Porsche Cayenne så ut til å ha ca samme problem som meg der han rygget og styret verre enn meg.

Etter Vaterlandstunnellen stoppet trafikken litt opp og i det jeg stoppet bilen, stoppet den virkelig opp! Jeg fikk full panikk og utbrøt "Du kan ikke gjøre slik mot meg! Du kan ikke bare stoppe!". Så forsøkte jeg desperat å trykke på startknappen hvorpå bilen sa til meg "Du må sette meg i P". Pokkers P, tenkte jeg før jeg satte den i P, startet bilen, satte den i D, og kjørte videre. Køa hadde forlengst beveget seg forover og jeg forstår fortsatt ikke hvorfor ingen tutet på meg. Jeg forsøkte å holde såppass avstand slik at jeg ikke måtte stoppe igjen når køa stoppet. Ikke enkelt! Jeg ringte Tommy som ikke svarte og ei dum dame sa "Tast 1 for å legge igjen beskjed". HALLO! Hvorfor i himmelens navn skal jeg trykke 1 for å legge igjen et svar? Kan du ikke bare si pip og ta i mot beskjed slik som normale telefondamer gjør? Jeg var rimelig fortvila, men tastet 1 som hun befalte og ropte ut "Tommy, du må ringe meg fort! Bilen stopper i køa og det blir bare kaos!!!". Like etterpå ringte Tommy meg tilbake. Han fikk en lettere latterkrampe før han kaldt og rolig ba meg slippe opp bremsen også ville bilen starte igjen. I-stop, heter funksjonen. Full-stop ble det nå for meg...

Resten av veien hjem fortone seg forholdsvis fredelig. Martin var lei bilsetet, så det ble et par smokk-stopper før vi kom hjem.

Nå skal jeg lage havregrynsvafler som alternativ middag mens jeg venter på at Martin skal våkne og at Tommy etterhvert skal komme hjem fra jobb. Vi får "nave" vi som kan ;)

Vi pludres!

Kul trikke-bakstuss

Post Påske Tanker

Hei! I skrivende stund ligger Martin endelig og tar sin formiddagslur. Jeg har forsøkt å få han til å sove lenge. Vi er litt i usynk med de rutinene vi trodde vi ikke hadde og det forsøker vi å reparere nå. Ferier er til for å endre rutiner og det blir ikke bedre når plutselig alle klokkene våre er justert en time fram sånn helt uten mål og mening =) Det har uansett vært en veldig fin påskeferie, så vi får reparere med godt humør.

I dag startet vi dagen med sviskegrøt. Det var ikke særlig populært plutselig, men fruktkurven var tom etter påsken. Jeg puttet derfor Martin i vogna, tok på meg jakke og ryggsekk og raste til butikken for å få tak i bananer, mangoer, avokadoer og druer. Da jeg passerte kokesjokoladeavdelingen sto et ungt par og diskuterte hvilken kokesjokolade de skulle ha. De forsøkte å finne den med størst kakaoprosent. "Jeg får være usunn jeg da", sa jeg til dem og rasket med meg Dronninga før jeg raste inn i fruktavdelingen.

La meg spole litt tilbake til da jeg var på vill veg til butikken. Over gangbrua ble jeg helt tom. Energien var verken til å ta eller føle på, og jeg forsto ikke hvorfor jeg var så tom. Så kom jeg på at jeg hadde vært så oppsatt på å få tak i mat til Martin at jeg hadde glemt å fore meg selv! Det igjen fikk meg til å tenke på mødrene i deler av Afrika som verken har nok melk i puppene eller en COOP rett ved og et bankkort de kan dra for et godt ord. Det var ingen fin tanke. Men ikke tro at det var meg som i utgangspunktet tenkte den tanken. Det var Tommy som en gang fikk meg til å tenke på "dem". Jeg har to stk skylapper og en litt for materialistisk tankegang til å tenke for mye på de som ikke har det så godt. For å pleie samvittigheten min sender jeg flere hundre kroner til dem pr måned via Unicef og SOS. Før vi fikk barn sa jeg "Jeg har jo ingen barn selv, så jeg får heller sende pengene til andre sine barn". Pengestrømmen står ved lag.

Tilbake på kjøpesenteret. For en sosial dag! Jeg traff først ei fra barselgruppa mi. En rask samtale med henne gjorde at jeg følte jeg ikke var helt på bærtur i forhold til babymatplanen... Hun har to barn fra før og vi har mer eller mindre samme matmønster. Det var beroligende. Etterpå traff jeg på ei i en annen barselgruppe før vi igjen traff på naboen som har en liten på tre måneder. På vei tilbake gikk vi innom Synsam som er drevet av nok en nabo. Det startet litt Kamelåså. Jeg forsto ikke det første han sa på dansk, men jeg var heldigvis med på notene resten av handelen. Jeg kjøpte svarte klassiske Ray Bans til Martin! De var fortsatt på salg og måtte derfor kjøpes. De er litt i overkant store nå, så foreløpig får han klare seg med mini-solbrillene vi kjøpte på apoteket.

Vel hjemme tok jeg en hvil i solveggen mens Martin sov. Da han våknet gikk vi inn for å lage avokado og bananmos. Nam nam. Det er intet mindre enn vanvittig godt. Litt senere kom Margunn innom for en kaffe før hun reiste på sen forelesning på Blindern.

Ellers har vi fått kalde føtter ift å ha Martin i barnehage fra han er ett år. Vi forsøker nå å klekke ut en plan for at han skal slippe å være i barnehage før han kan gå og forstå... Jeg ønsker å gå tur forbi barnehagen og snakke med han om at der skal han også få leke bare han blir stor nok. Jeg tror det kan være en bra overgang. Vi har jo ikke fått barnehageplass uansett. Litt usikker på når han begynner å forstå det jeg vil få han til å forstå... Før jeg fikk barn selv tenkte jeg at det var bare å putte dem inn i barnehagen når man skal begynne å jobbe igjen. Men jeg visste jo ikke hva er unge var og hvilke behov den har. Når det er sagt... Det kan være at mor hadde skreket like mye som barn ved avlevering i vårt tilfelle... :) Vi så et program om forskning på barn i barnehage og kortisolnivået i kroppen... Det bidro heller ikke til å ønske barnehageplass for tidlig. - Men det er jo helt vanlig og det går som regel godt. Vi får se hvordan vi løser det.

Er du fortsatt med meg? Har du ikke noe bedre å finne på? ;) Jeg skal spise andre halvdel av frokosten. Klokka er jo tross alt bare halv seks på ettermiddagen...

Vi pludres!