Martin besøker storbyen...

I dag var jeg og Martin i Oslo sentrum for første gang siden 13. august 2012! Det var på tide å besøke jobben min. Farmor var her i går og passet Martin og trillet tur med han slik at jeg fikk vasket håret og skrubbet kroppen. Jeg kunne ikke reist på storbytur slik jeg framsto i går... 

Bente har sin siste uke hos oss før hun starter i ny jobb og jeg måtte snakke med sjefen min angående barnehagepanikken min. Sjefen var forståelsesfull - han sa at han var fleksibel og at han forsto at vi følte det var tidlig å ha Martin i barnehage allerede ved ett år. Ergo må jeg og Tommy finne ut hvordan vi skal løse det, også ser det ut til å gå i orden, i alle fall ift min arbeidsgiver. Kjekk arbeidsgiver å ha - må nok "gå for gullklokka" ;)

Martin stortrivdes i byen og på kontoret. Han fikk masse oppmerksomhet og smilte bredt til alle han så. Lizzie fikk masse kos og han fikk sitte på fanget til Bente i resepsjonen og leke med en Duplobil. Lizzie mente at Martin hadde mest fra Tommy. Alle mener det. Litt kjipt for meg, men bra for Tommy. Intet behov for farskapstest :)

Vi tok turen innom butikken "ting" bak Stortinget for å kjøpe VIPP søppelposer og rett over veien oppdaget jeg Kaffebrenneriet. Jeg gjorde et raskt resonnement i hodet mitt hvor jeg visuelt gikk inn på de nærmeste Stockflethsene. Jeg fant ut at jeg fort ville få et problem med vogna og gikk derfor inn på Kaffebrenneriet som var barnevognvennlig.

Utenfor Stortinget trillet jeg over en mann. "Oj, unnskyld!", utbrøt jeg. Han smilte og sa at det var han som måtte lære å se seg for. "Det må nok jeg også", svarte jeg før jeg trillet videre mens jeg tenkte på barnevognmafiaen som jeg plutselig følte meg en del av. Jeg har skrevet om de før. Det er de som går rett på samme hva de støter på.

Jeg trillet forbi Stortinget og over Karl Johan og tenkte at jammen var det deilig å være på tur i storbyen igjen. Følelsen ble avbrutt av et høylytt "Å nei!" da jeg oppdaget at kaffe latten min som jeg hadde plassert i flaskeholderen på vogna hadde rent over både vogn og stellebag. Ei smekke tørket opp det verste før jeg trillet glad og fornøyd videre. Martin hadde allerede sovnet så han fikk ikke med seg så mye av sightseeingen vår.

Jeg parkerte på Ibsen i dag. Det gjør jeg egentlig hver gang jeg er i byen og spesielt når jeg er innom jobben. De har en garasje der, men du må inn i en såkalt bilheis, som jeg heller vil kalle en liten vareheis. I tillegg må du kjøre hinderløype for å komme inn der. Jeg forsøkte en gang før jeg svett og fortvilet og flau måtte gi opp for så å kjøre til Ibsen læll. 

Jeg tok heisen ned til bilen sammen med to herremenn. Han ene trykket på heisknappene for alle sammen. "Ha en fin dag", sa den første herremannen før han gikk av på plan 1. "Det er uvanlig å treffe hyggelige mennesker i Oslo. Som regel er de rett så uforskammet enten på vei ut eller inn av butikken!", humret han i skjegget sitt før han gikk av på plan 2. "Å, nei, hvorfor kunne du ikke blitt med meg ned til plan 3 slik at jeg fikk fortelle deg om mannen ved Stortinget som unnskyldte seg selv om det var jeg som kjørte på han???", tenkte jeg. Det finnes faktisk unntak, tenkte jeg videre. Hvis han ikke var tankeleser kunne han ikke høre tankene jeg sendte til han. Men han var en merkelig skrue, så det kan godt være at han hadde slike evner.

Martin våknet da jeg flyttet han over i bilsetet. På vei ut av parkeringshuset fant jeg ut at jeg hadde rotet bort parkeringsbilletten min, så jeg måtte stoppe ved automatene. En annen forvirret herremann i en stilig Porsche Cayenne så ut til å ha ca samme problem som meg der han rygget og styret verre enn meg.

Etter Vaterlandstunnellen stoppet trafikken litt opp og i det jeg stoppet bilen, stoppet den virkelig opp! Jeg fikk full panikk og utbrøt "Du kan ikke gjøre slik mot meg! Du kan ikke bare stoppe!". Så forsøkte jeg desperat å trykke på startknappen hvorpå bilen sa til meg "Du må sette meg i P". Pokkers P, tenkte jeg før jeg satte den i P, startet bilen, satte den i D, og kjørte videre. Køa hadde forlengst beveget seg forover og jeg forstår fortsatt ikke hvorfor ingen tutet på meg. Jeg forsøkte å holde såppass avstand slik at jeg ikke måtte stoppe igjen når køa stoppet. Ikke enkelt! Jeg ringte Tommy som ikke svarte og ei dum dame sa "Tast 1 for å legge igjen beskjed". HALLO! Hvorfor i himmelens navn skal jeg trykke 1 for å legge igjen et svar? Kan du ikke bare si pip og ta i mot beskjed slik som normale telefondamer gjør? Jeg var rimelig fortvila, men tastet 1 som hun befalte og ropte ut "Tommy, du må ringe meg fort! Bilen stopper i køa og det blir bare kaos!!!". Like etterpå ringte Tommy meg tilbake. Han fikk en lettere latterkrampe før han kaldt og rolig ba meg slippe opp bremsen også ville bilen starte igjen. I-stop, heter funksjonen. Full-stop ble det nå for meg...

Resten av veien hjem fortone seg forholdsvis fredelig. Martin var lei bilsetet, så det ble et par smokk-stopper før vi kom hjem.

Nå skal jeg lage havregrynsvafler som alternativ middag mens jeg venter på at Martin skal våkne og at Tommy etterhvert skal komme hjem fra jobb. Vi får "nave" vi som kan ;)

Vi pludres!

Kul trikke-bakstuss