Hei! I skrivende stund ligger Martin endelig og tar sin formiddagslur. Jeg har forsøkt å få han til å sove lenge. Vi er litt i usynk med de rutinene vi trodde vi ikke hadde og det forsøker vi å reparere nå. Ferier er til for å endre rutiner og det blir ikke bedre når plutselig alle klokkene våre er justert en time fram sånn helt uten mål og mening =) Det har uansett vært en veldig fin påskeferie, så vi får reparere med godt humør.
I dag startet vi dagen med sviskegrøt. Det var ikke særlig populært plutselig, men fruktkurven var tom etter påsken. Jeg puttet derfor Martin i vogna, tok på meg jakke og ryggsekk og raste til butikken for å få tak i bananer, mangoer, avokadoer og druer. Da jeg passerte kokesjokoladeavdelingen sto et ungt par og diskuterte hvilken kokesjokolade de skulle ha. De forsøkte å finne den med størst kakaoprosent. "Jeg får være usunn jeg da", sa jeg til dem og rasket med meg Dronninga før jeg raste inn i fruktavdelingen.
La meg spole litt tilbake til da jeg var på vill veg til butikken. Over gangbrua ble jeg helt tom. Energien var verken til å ta eller føle på, og jeg forsto ikke hvorfor jeg var så tom. Så kom jeg på at jeg hadde vært så oppsatt på å få tak i mat til Martin at jeg hadde glemt å fore meg selv! Det igjen fikk meg til å tenke på mødrene i deler av Afrika som verken har nok melk i puppene eller en COOP rett ved og et bankkort de kan dra for et godt ord. Det var ingen fin tanke. Men ikke tro at det var meg som i utgangspunktet tenkte den tanken. Det var Tommy som en gang fikk meg til å tenke på "dem". Jeg har to stk skylapper og en litt for materialistisk tankegang til å tenke for mye på de som ikke har det så godt. For å pleie samvittigheten min sender jeg flere hundre kroner til dem pr måned via Unicef og SOS. Før vi fikk barn sa jeg "Jeg har jo ingen barn selv, så jeg får heller sende pengene til andre sine barn". Pengestrømmen står ved lag.
Tilbake på kjøpesenteret. For en sosial dag! Jeg traff først ei fra barselgruppa mi. En rask samtale med henne gjorde at jeg følte jeg ikke var helt på bærtur i forhold til babymatplanen... Hun har to barn fra før og vi har mer eller mindre samme matmønster. Det var beroligende. Etterpå traff jeg på ei i en annen barselgruppe før vi igjen traff på naboen som har en liten på tre måneder. På vei tilbake gikk vi innom Synsam som er drevet av nok en nabo. Det startet litt Kamelåså. Jeg forsto ikke det første han sa på dansk, men jeg var heldigvis med på notene resten av handelen. Jeg kjøpte svarte klassiske Ray Bans til Martin! De var fortsatt på salg og måtte derfor kjøpes. De er litt i overkant store nå, så foreløpig får han klare seg med mini-solbrillene vi kjøpte på apoteket.
Vel hjemme tok jeg en hvil i solveggen mens Martin sov. Da han våknet gikk vi inn for å lage avokado og bananmos. Nam nam. Det er intet mindre enn vanvittig godt. Litt senere kom Margunn innom for en kaffe før hun reiste på sen forelesning på Blindern.
Ellers har vi fått kalde føtter ift å ha Martin i barnehage fra han er ett år. Vi forsøker nå å klekke ut en plan for at han skal slippe å være i barnehage før han kan gå og forstå... Jeg ønsker å gå tur forbi barnehagen og snakke med han om at der skal han også få leke bare han blir stor nok. Jeg tror det kan være en bra overgang. Vi har jo ikke fått barnehageplass uansett. Litt usikker på når han begynner å forstå det jeg vil få han til å forstå... Før jeg fikk barn selv tenkte jeg at det var bare å putte dem inn i barnehagen når man skal begynne å jobbe igjen. Men jeg visste jo ikke hva er unge var og hvilke behov den har. Når det er sagt... Det kan være at mor hadde skreket like mye som barn ved avlevering i vårt tilfelle... :) Vi så et program om forskning på barn i barnehage og kortisolnivået i kroppen... Det bidro heller ikke til å ønske barnehageplass for tidlig. - Men det er jo helt vanlig og det går som regel godt. Vi får se hvordan vi løser det.
Er du fortsatt med meg? Har du ikke noe bedre å finne på? ;) Jeg skal spise andre halvdel av frokosten. Klokka er jo tross alt bare halv seks på ettermiddagen...
Vi pludres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar