Hipstamaticmania...

I skrivende stund er Martin og Tommy på trilletur i øsende pøsende regnvær. Vogna har regntrekk, men jeg tror Tommy kan være relativt våt når de kommer hjem... Godt det er varmt!

Jeg og Martin kom hjem i formiddag etter noen fine dager hos mine foreldre. I går var det storinntrykk av besøkende. Først kom Einar og Elin, så kom tante og bestemor, så kom onkel Stein og når de hadde reist kom Kristin og Knut (venner av mamsen og papsen). Det får´n si! :) Utenom besøket fikk jeg dilla på Hipstamatic appen på iPhonen min...

Blomster og atter blomster...

Engelen Dagobert sprer lyden av rennende vann i hagen!

Neraførr låven...

Blomster og atter blomster :)

Lønna som fikk stå mens den andre måtte gå...

En engletrumpet som jeg har for uvane å kalle engletuba...

Martin sover godt i silt sol under lønna...

Mitt barndomshjem i sommersol...

Min "barndomslåve"... På låvebrua lot vi som vi var popstjerner... - No´ så dumt!

Salut! C´est moi!

Tommy har endelig startet sommerferien sin! Hurra!

Vi pludres!

Varme sommerdager!

I skrivende stund sitter jeg på kjøkkenet sammen med mamma i mitt barndomshjem og har nettopp spist jordbærsølv. Kan ikke få bedre sommerkveldsmat enn det! Martin ligger oppe og sover i senga si. Han har egen seng her som er fyllt opp med kosebamser og noen puter hjemmefra. Vi har holdt strengt regime på å sovne i egen seng også nå når vi ikke er helt hjemme. Noen protester, men han sovner til slutt. Vi holder oss til KOSMOS metoden... :)

Forøvrig har jeg nettopp fått beskjed av mamma at siden jordbærsølv skrives jordbærsøll og lappskaus skrives lapskaus, så kan jeg likesågodt skrive det riktig først som sist. Javel, mamma :)

Mamma og pappa har overtatt den gamle hengekøya mi og i går lå jeg og gynget i den mens Martin lå i vogna og sov. Det er så varmt om dagen! Jeg håper varmen holder seg til Tommy begynner ferien!

Jeg har vært litt på fotosafari og testet ut Hipstamatic-appen på iPhonen min. Den har så mange muligheter, så det er mye å prøve ut.

Hvis det er noe å knipse i mammas hage, må det være blomster. I dag fikk hun en engletrumpet som hun har plantet. Den har foreløpig ikke blomstret stort, men hvis jeg er her når den blomstrer, skal den bli foreviget. Navnet engletrumpet er et pussig navn. Egentlig burde den stått ved siden av engelen Dagobert! Det er fontenen til papsen, hvis du skulle lure :)

I morgen skal vi besøke farmor en tur. Hun vet nok ikke helt hvem jeg er lenger, men det virker som hun vet at hun har sett meg før. Uansett kommet hun til å gå av skaftet ved å se Martin, så det blir koselig.

Ellers må jeg ikke glemme å si at det kommer en elg og hilser på noen ganger om dagen her. Martin var litt høylytt tidligere i kveld og da spisset elgen ørene. STORE ører!

Nå er det jammenmeg straks midnatt! Jeg får fortsette fotosafariet mitt i morgen!

Vi pludres!

Gress-skrekken er kurert!

Gress-skrekken er overvunnet! Martin har vært småredd gresset, men er nå kurerert :) Jeg vet ikke om det er helt rettferdig å kalle det skrekk. Det var vel bare det at han ikke var vant med bare føtter i gresset.

Jeg har forresten glemt å si at Martin feiret sin 11. månedsbursdag med å riste på hodet. Plutselig har han begynt å riste på hodet! Når han er forsynt rister han på hodet. Men la deg ikke lure... to minutter senere kan han ha lyst på mer mat... Han rister litt på hodet ellers også. Jeg er litt usikker på om han alltid vet hva han mener med det.

I dag har vi hatt besøk av farmor og farfar. Farfar har nettopp hatt bursdag så han fikk pakker. Martin har også bursdag rett som det er, så han fikk to fine gensere :-) Vi satt ute på verandaen og drakk kaffe og spiste namnam gjærbakst som farmor og farfar hadde med.

Ellers har jeg gått MYE i dag! Rett ved der vi bor er det en bakke og den er bratt! Første gang jeg besteg bakken i dag var vi tre idrettsutøvere i bakken. Først en syklist med altfor fint utstyr i forhold til formen sin. Nestemann var en fyr på rulleskøyter som staket seg oppover bakken! Musklene som han viste ved å stake i bar overkropp tilsa at han hadde besteget noen flere bakker i sin karriere. Tredjemann var en småbarnsmor, svett og tungpustet, men i mye bedre form enn første gang hun begynte å bestige bakken. Når sjakkspillere karakteriseres som idrettsutøvere, så må man jammen karakterisere småbarnsforeldre som det også.

Nå er det litt TV-titting før man tar kvelden. Martin sovner fortsatt i egen seng, hvis du skulle lure. Martin foretrekker salamanderstilling, men jeg håper det er OK å ligge på magen nå som han er så sterk i kroppen. Hvis jeg skal tvinge han til å ligge på ryggen eller på siden, kan vi holde på hele natten, tror jeg.

Vi pludres!

KOSMOS funker for oss!

I går kveld ammet jeg Martin så han sovnet, og forsøkte å legge han ned i senga si. - Det til elleville protester... Ikke pokker om han skulle ligge der, nei. Og ikke pokker om jeg gidder dette tullet lenger, tenkte jeg. Stakkars gutten må jo lære å sovne og å sove i sin egen seng. Jeg la meg på senga ved siden av sprinkelsenga mens han sto og hoppa og skrek i senga. Det ble helt feil for meg, så jeg måtte gjøre noe jeg var komfortabel med selv. Jeg gjorde derfor det som har funket tidligere, og det tok en time, men det funket! Jeg døpte metoden til KOSMOS (KoseOgSkrikeMenOmsiderSove-metoden)...

Mens Martin tidvis hylskrek, koset jeg med han, sang litt, sa at han måtte sove og laget "ssssjjjjjj"-lyder som pleier å funke... I kveld gjorde jeg det samme, og da var det bare korte små protester i starten, ikke noe hylskriking :-) Tror ikke det tok mer enn ti minutter før han sovnet. Denne gangen kan det ikke skli ut. Nå er han så gammel at vi må bare få det til både for hans og vår egen del.

Når kan man begynne å lese eventyr? Jeg vil lese eventyr til han på senga, men det føles litt tidlig...

For et fantastisk vær! I dag har vi vært mye ute. På formiddagen gikk jeg og Martin en liten tur så han fikk formiddagsluren sin. Bildet er fra turen. Oslo er en flott by. Du kan bo så nære, men likevel så langt i fra. Vel hjemme tok Tommy over kompis mens jeg reiste på fotpleie-spa! Behagelig var det jo ikke før vi kom til fotmassasjen, men nå ser føttene straks mye bedre ut :) Da jeg kom hjem hadde Tommy og Martin gått på tur for ettermiddagsluren. Da de kom hjem blåste vi opp badebassenget hans som skal ligne et piratskip! Jeg får ta bilde av det i morgen. - Med mindre Cæsar setter kløene sine i det... Det er en viss risiko for det.

Nok en fanstastisk dag i sikte i morgen. Da skal utemøblene nede i hagen vaskes og solen skal nytes. Kanskje vi stikker til fjorden og triller en tur langs vannet. Båten vår er "på vift" og vi har ikke fått den tilbake ennå, men forhåpentligvis blir det noen båtturer på oss i år! I fjor mønstret jeg på kun en gang og det som kulefender, så det er på tide med litt mer båtliv snart. Må få tak i vest til Martin. Ingen vest, ingen tur...

Forresten; Jeg må bare nevne en ting. Den nye naboen spurte meg i dag om når Martin legger seg, for han måtte klippe gresset og ville nødig vekke lille gutten. Jeg ble så overrasket over at han i det hele tatt tenkte på det! Jeg takket for at han spurte og sa at han ikke trengte være sååå hensynsfull :) De virker som hyggelige folk, så de passer nok fint inn i Lyckliga Gatan.

OK, mokkabønner og TourdeFrance i opptak... Har allerede spist is og jordbær!

Vi pludres!

En harmonisk og solrik dag!

Martin er kanskje litt urolig om nettene nå, men om dagen er han tidvis eksemplarisk. Han har mye humor, elsker å leke gjemsel (en noe enkel variant), liker å gjøre ting han ikke får lov til slik at han får "kjeft" og har forholdsvis god tålmodighet (tidvis). I dag måtte vi på Babyshop og sjekke selene på vogna for jeg mener de er for korte. Jeg måtte flytte på noen greier som jeg gjorde da vi kom hjem, og mener forsåvidt at de fortsatt er for korte, så jeg må kanskje bytte dem ut med sånn sete-seler... Pappa sa ironisk "Kan du ikke bare kjøpe enda en vogn da???". Jaja... :) På Babyshop kjøpte vi en årntli Emmaljunga parasoll til vogna for den universal-greia jeg hadde kjøpt ble gjenstand for stor irritasjon. Makan til raklegreier. Emmaljunga parasollen er helt andre greier, mye mer robust og lettere å justere. I tillegg ser den bedre ut. Han ligger ikke å sover i solskinn altså, hvis du skulle lure... Kun for bildet sin del :) Men poenget var at Martin satt stille og rolig og bablet litt og slappet av med beina lett henslengt på bumper-bar´n (norsk er oppskrytt)... og han var en drøm å shoppe med. På vei hjem sovnet han i bilsetet så ettermiddagsluren ble veldig framskyndet i dag. I går kveld var det urolige tider igjen. Jeg forsøkte å få han til å sove i senga si, men det ble veldig mye hylskriking. Det er delte meninger i huset om hvordan vi skal få han til å sove. Tommy mener at vi skal være i rommet, men ikke bøye oss over han når han skriker, for da tror han at vi skal løfte han opp også blir det mer skriking. Logisk resonnement, men jeg sliter veldig med å la han skrike alene så jeg forsøker desperat å kose han i søvn. En pep-talk med naboene i går som har vært i samme situasjon som oss to ganger, fikk meg til å innse at søvn er oppskrytt og jeg tenkte derfor ikke i banneord i går kveld :-)

Forøvrig tror jeg at jeg begynner å bli smårar av å gå mye hjemme. I går var jeg ute på tur og forbi oss passerte en buss. Det var noe kjent med bussjåføren og jeg kom plutselig på at også han lignet på Reodor Felgen. Når man blir forfulgt av folk som ligner på Reodor Felgen kan det være at en skrue begynner å løsne et eller annet sted ;-) - Men kjedelig har man det jo ikke...

Ellers er det verdt å nevne at vi hadde besøk av Martins kusine Malin i går og det var veldig koselig. Vi laget havregrynsvafler og milkshake som vi åt og drakk ute på verandaen i sydentemperatur. Martin var storfornøyd med besøk. Malin har jobbet i barnehage og er veldig flink med unger :-)

Kommende uke går turen hjem til mamsen og papsen. Det blir godt å overlate noe av bleieskiftarbeidet til mamsen noen dager. Jeg vurderer å bruke bilen siden Martin virker å ha noe mer tålmodighet i bilsetet for tiden. Blir det kaos, får vi ta den totimersturen som en dagstur og stoppe på hver rasteplass. Hadde det enda vært noen rasteplasser igjen i dette landet...

OK, vi pludres nok snart igjen.

Ja, nå blir du brun på ryggen!

- sa en Reodor Felgen lignende fyr i det han syklet forbi meg i dag mens jeg gikk tur med Martin. Han hadde sekk og to grønne sykkelvesker som så ut til å være fra hans undgomstid, han var glad og sprudlende og slengte hyggelige kommentarer til alle på sin vei OG han luktet godt! Gamle mannen luktet god parfyme!

Jeg gikk en tur innom butikken og gikk på kjøpmannens skitne triks med sjokolade på disken, gikk hjem, foret Martin med lunsj og nå sover han endelig! Etter at Martin hadde sovnet gikk jeg og for å sjekke min øvre bakside i speilet. Jeg kunne ikke skjønne at ryggen min skulle bli så brun... Toppen var da ikke så utringet! Det var nok bare utringet for Reodor Felgen sin generasjon, for jeg kunne bare se skuldrene selv :-)

Vi har et lite søvn-issue om dagen. Martin vil ikke sove i sin egen seng og ser helst at han får ligge inntil meg hele natten. Det er selvsagt ikke noen god situasjon. Han sover først halvannen time (ish) i egen seng også våkner han. Jeg kan forsøke i timevis å få han tilbake i sin egen seng, men han vrenger kroppen helt i det han nærmer seg madrassen. I natt ville han plutselig ikke sove i det hele tatt. Han satte seg opp i senga og sa "Bu. Bu.... Bu?". "Sov da for faen!", tenkte jeg (!) mens jeg forsøkte å bevare det indre smilet. Det skal litt til for at jeg kommer med banneord sterkere enn "Søren og" eller "Pokker og", så da kan du sikkert skjønne at jeg var litt trøtt og lei. Har holdt på å ringe helsesøstra i dag for søvntips, men jeg skal snart på kontroll. Jaja, det er vel mye som skjer i den lille kroppen hans. Hjernen utvikler seg og han forsøker å lære seg å stå uten støtte og sikkert snart å gå. Kanskje han bare er inne i en urolig fase? Småbarnstiden ser ut til å være full av forskjellige faser av kortere eller lengre varighet læll.

Nå skal jeg ut i solen en tur før villdyret våkner. Selv om han er et lite villdyr så blir han morsommere og morsommere for hver dag som går. Bu! Bu? Jeg lurer ofte fælt på hva han prøver å si...

Vi pludres!

Martin 11 mnd!

Gratulerer med dagen, Martin! Bare en måned igjen før du er ett helt år! Hvor blir tida av? Jo, den forsvinner inn i historien, men den forsvinner altfor fort...

11 mnd - på tide med en status:

Epleslang??? Litt tidlig...

Tenner: Fire oppe og to nede, og flere er på tur...

Tålmodighet: tidvis NULL, men kan utrolig nok sitte i lekegrinda og underholde seg selv i kortere perioder.

Vekt: Aner ikke, men må jo minst runde en sukkersekk snart??? (=10 kg hvis du løfter øyebrynene)

Høyde: Aner heller ikke, men lang nok og store føtter! Har time på helsestasjonen i slutten av august.

Størrelse: 80/86. 

Stå/gå: Går ikke, men reiser seg opp etter møbler og annet han får tak i og står stødig når han holder seg fast. De siste dagene har han begynt å slippe taket og står noen sekunder uten støtte!

Favorittord: BU! evnt Buuu!

Ordforråd (snakker ikke da...): Ball, bok, lys, pus også tror jeg han forstår mamma og pappa.

Favorittmat: Lappskausen som er laget av mormora til Nestlé. Hjemmelaget pæregrøt er også en hit. Forskjellige frukter og smoothies er supert! (Mmmmmmmm sier Martin høyt når han liker det han får servert...).

Favorittdrikke: Morsmelk, men drikker også mye vann.

Søvn: Sover fra 20-21 til 08-09 pluss to dupper på dagtid. Sover hele natten, spør du..? NEI!

Favorikkleketøy: Støvsugerslangen og pekebøker (må dog kjøpe noen i tre for han spiser opp de i papp).

Desibellnivå: Stadig økende... Elsker oppmerksomhet og vet hvordan han skal få det...

Bleie: På vei inn i nr 5!!! (For spesielt interesserte;-) Vi begynte jo på prematur-bleier...).

I skrivende stund ligger Martin og sover uvitende om at han har hatt sin 11 mnd bursdag i dag. Om en måned er han nok rimelig gira når han legger seg for da er det duket for bursdagsparty :)

Fredag kom jeg hjem fra en tur hjemme hos mamsen og papsen. Deilig å kunne sove lenge om morgenen mens mamma steller Martin, gir han grøt og leker med han til jeg kommer meg på beina... Mamma fikk også plantet en rose som skal pryde rosebuen hennes og pappa fikk på plass engelen Dagobert som har ligget i engledvale i vinter. Jeg kom meg hjem vha tog og buss og jeg reiste helt alene! Hm, ikke alene da, men du skjønner sikkert hva jeg mener... Martin var ganske så fin å reise med, men det krevde jo noen hundre flere kalorier enn om jeg skulle reist alene. Da vi tok bussen hjem sovnet han på fanget mitt og våknet så vidt da vi låste oss inn. Så fort vi kom inn og fikk lagt fra oss bagasjen, sovnet vi begge!

I helga har det vært fantastisk vær og vi har vært mye ute. Martin har ikke skreket noe i vogna, men har sovet mye i den. Cæsar ville også opp i vogna og da han ikke lot seg stoppe av insekstnettet la vi på et kattenett i tillegg.

Nå er det tid for jordbær som Tommy kjøpte da han var på tur med Martin tidligere i dag!

Vi pludres!

Tilbake på landet...

I går hadde vi så flaks at vi ikke rakk det toget vi planla å reise med og tok neste tog hvor tilfeldigvis Einar også var med. Onkel Einar var sitt fadderansvar bevisst ;) og underholdt Martin underveis. Togturen gikk veldig fort! Martin ble litt sigen etterhvert og sovnet rett før Stange. - Med puppen i munnen, og jeg turte ikke kople han fra, for jeg hadde glemt smokk! Ikke særlig moro da vi kom til Hamar hvor det er en del trafikk i midtgangen på toget. Blygheten min er uansett litt avslipt etter det siste året... 

Bussturen inn til Oslo S gikk også veldig fint bortsett fra at jeg slet med å komme meg oppover midtgangen med Martin i sele på magen, stelleveske over skuldrene og trillebag hengende bak. Bussen var full av uhjelpsomme folk som ikke hadde spesielt vondt av å se en svett mamma i nød. Da vi kom til Hamar oppdaget Einar en mann med barn som hadde mye bagasje som han skulle ha ut. Einar tilbød seg å hjelpe mannen som ble forundret men glad... Etterpå snakket vi om hvor lite hjelpsomme folk har blitt, spesielt i Oslo. Så skal man vel helst passe sine egne saker i Oslo hvis man skal leve trygt. Det er jo nesten blitt slik.

I dag kom farmor og onkel Stein på besøk. Farmor husket ikke navnet mitt i dag. Jeg er "hun lille" som er "så flink". Ikke er jeg spesielt liten lenger og jeg vet ikke hva jeg er så flink til, men jeg kan fint leve med å være "hun lille som er så flink". Jeg kunne jo blitt assosiert med verre ting! Jeg er blitt onkel Stein sin frisør og rasket over hodet hans med maskina. For å sette prikken over i'en klippet jeg også øyebrynene. Han ble så fin atte. I alle fall vurdert ut fra hvem som klippet. Senere fikk Martin leke med stokken til oldefar og syntes det var veldig interessant. Martin Stokken, kalte de han mens han satt i tripp-trapp-stolen sin og svingte stokken. Martin Stokken var visst en idrettsutøver fra etterkrigstida, men jeg hadde ikke hørt om han.

Martin har vært ute i nesten hele dag. Vi har vært på tur og han har sovet begge lurene sine ute. Jeg hadde tenkt å legge han oppe på rommet vårt tidligere i dag, men mamma insisterte på at gutten skulle sove ute i frisk luft, så da gjorde vi det. På ettermiddagen fant mamma en lun plass med silt sol i hagen og dro ut lekematta hans slik at han kunne leke på den. Han kom så vidt borti gresset, og det var forferdelig skummelt!!! Mon tro om vi ikke får stifte nærmere bekjentskap med gresset i morgen. Gutten kan jo ikke være redd for gress! :)

Apropos stokker... Tømmerstokker er kult så disse måtte foreviges i dag...

Mens Martin lekte på matta med mamma lå pappa på en solstol på verandaen. Jeg skulle tømme vannglasset mitt og fant ut at jeg like så godt kunne helle det på papsen. Han gikk i lettere sjokk og var slettes ikke enig i at det var en lur idé. Jeg lovet han at jeg skulle forberede han på at jeg kom til å helle vann på han neste gang. Så blir han i alle fall forberedt på det.

Den 30 år gamle smurfen min har fått en ny liten kompis!

Nå er det skumring og mamma raser til vinduet med hyppige mellomrom for å se etter elgen. I går kveld var han visst her igjen, men han løp i alle retninger og var lettere forvirret. - Som om noen hadde skremt han. Det var ikke meg, for jeg hadde nok med å få Martin til å sove. Han sov urolig i går kveld, men det er kanskje ikke så rart med alle de nye inntrykkene. Det var nye inntrykk til og med for meg! Tavla på Oslo S har blitt "restaurert" siden sist jeg så den og gangene ned til perongene var fikset på. Fiffig!

Apropos urolig søvn. Mens jeg sto på kjøkkenet i dag og skrellet grønnsaker til gulrotsuppe, hørte jeg en barne- og ungdomspsykiater på radioen. De snakket en del om søvn, blant annet om barn som absolutt ville opp i foreldresengen. "OK, nå får jeg sikkert høre hvor håpløs jeg er!", tenkte jeg. Men han var mer opptatt av at barn var forskjellige og at det ikke var noe fasit på hva som var riktig og galt. Så avsluttet han intervjuet med å sitere en tante av han som engang hadde sagt; "Når de er kommet til konfirmasjonsalder er det meste gått seg til uansett". Hehe, det synes jeg var godt sagt og det skal jeg ta med meg når jeg lurer på når ting skal gå seg til. Som for eksempel når skal Martin forstå det med å spise brødskiver... ;) Nå skal det sies at han har knekt kjekskoden. Han gomler villig og nysgjerrig på Kornmokjeksen når han får det.

På tide å ta kvelden! I morgen skal vi møte oldemor, og det blir kjekt for både Martin og oldemor!

Vi pludres!

Au au flere tenner!

Fuglebad i mammas hage

Martin har vært i relativt ustabilt humør de siste dagene. Sutrer fort, stapper fingrer og andre ting i munnen, sikler... Det er vel typiske tegn på at det kommer noen tenner?! Og i dag oppdaget pappaen en hjørnetann som er på vei fram. Au au, det er sikkert ikke godt. Jeg har funnet fram biteranglene hans og han gomler tidvis flittig. Amming ser ut til å ha en smertelindrende effekt, så det har blitt litt av det de siste dagene - for ikke å si nettene!

I morgen når vi en ny milepæl... Martin skal ta buss og tog for første gang! I dag var mamsen og papsen på handletur og kjøpte bilsete slik at de kan hente oss på stasjonen i morgen ettermiddag. Jøje meg... La det bli en harmonisk tur!!! Hvis han blir urolig får jeg putte han i ErgoBabyen og labbe rundt i vognene og håpe at ingen stikker av med kofferten min. Hvis han holder seg rolig til vi er passe langt nordover skulle det går forholdsvis greit... I dag var vi på senteret og kjøpte trillebag! Planen i morgen er derfor å gå ca ti minutter til buss-stoppen med en baby hengene i bæreselen og en trillekoffert trillende etter... Ta bussen til byen, bytte over til toget, og håpe at vi kommer fram på en eller annen måte. Jeg er ei pyse når det gjelder å reise kollektivt med barn, så jeg er spent. - Men det vil vel helst gå godt?! Apper til telefonen er lastet ned, betalingskort er lastet opp og jeg er klar for tur. Må pakke da... I min nye lille trillebag i en sødmefull farge som mest sannsynlig ingen ønsker å stikke av med...

Tvi tvi for en god tur!

Vi pludres!

Dåpshelg i PoesiByen!

Denne helga var vi på hyggelig dåpsfest for lille skjønne Oda. Hun ble døpt på Svalbard forrige helg og denne helga var det fastlandsfest :-) Det var hele tre babyer der som alle var mer eller mindre innenfor ett års alderen. Dåpsbarnet Oda på fem måneder, Martin på snart elleve måneder og Kaja som nettopp hadde rundet året. Veldig moro!

Fire kilometer trillet jeg Martin til og fra dåpsfesten i kupert "terreng" for å få han til å sove mest mulig. Det var varmt i sommervarmen! Jeg ankom svett og fæl i rosablomstrete sommerkjole, men Martin fikk i alle fall søvnen sin! Alkoholfri champagne skled rett ned og smakte veldig godt!

Det er morsomt og spennende å gå rundt i Larvik. - Av mange grunner forsåvidt, men en av dem er at overalt er det sitater! - Og det passet meg selvsagt helt perfekt. Alle jeg passerte måtte foreviges...

- Men det visste jeg. Det finnes ingen pauseknapp eller tilbakespolingsknapp. Man må bare forsøke å ikke kaste bort for mye tid på tull og heller bruke den på gull!

Hehe, men med unger kommer jo også kaos! Et kjærkomment kaos, riktignok...

Vi bodde på Farris Bad sammen med noen gode gamle norske celebriteter. Rett etter at vi hadde sjekket inn på hotellet kom det en presteutdannet norsk sanger og låtskriver. Stor brumlebass med svart lurvete hår... Mens jeg ventet på Tommy iaktok jeg resepsjonisten. Mon tro hvordan sangeren ble tatt i mot. Sangeren presenterte seg. God start! Resepsjonisten sier; Selvsagt! Hehe, ja, hva ellers skulle han si?! Men ingen sa "Selvsagt!" når vi ankom. Vi bodde i samme etasje som brumlebassen og mens vi gikk mot rommene tenkte jeg; "Pokker også, vi må ikke bo vegg i vegg! Tenk om Martin skriker i natt!". Heldigvis gikk han rett mot havutsikten mens vi måtte stoppe halvveis i korridoren. Puh! Da vekker vi i alle fall ikke han i natt, tenkte jeg.

Å leve livet langsomt er visst noe vi ikke har tid til lenger.

Jeg trives også best i åpent landskap og vil bo nærme havet. Ikke bare noen måneder om året, men alle måneder, slik at sjelen kan få ro :-)

Aldri så gæli at det ikke er godt for noe, sier jeg... Ship o´hoi!

Hm, denne er dyp som havet. Jeg forsøker å tolke teksten, men har ikke kommet fram til noen endelig konklusjon ennå :-)

Poesi!

Rett til topps! ;)

 Glad og fornøyd bestefar triller en sovende Martin mens jeg knipser bilder...

... før jeg får mamma til å knipse meg... En gang linselus - alltid linselus ;-)

Konklusjon: Larvik er ved første oppdagelsesferd en fantastisk by!

Vi pludres!

Knekkebrød og slik...

Knækkebrød æ så godt, det kile i magan! Og derfor startet jeg dagen med hele fire knekkebrød i dag mens Martin åt sin daglige grøt. Her om dagen hørte vi på Våre Aller Beste For Barn som vi forsåvidt hører på rett som det er... En av sangene på plata er Knekkebrød av Vazelina Bilopphøggers. Jeg lytter til teksten og litt uti sangen hører jeg "Je va på feri bortpå Einastrænn, og traff ei kjærring som var reint for grænn. Je tok mæ kjærringa på klosetten og stappe brødet oppi korsetten..."... Hjelp! Det er på en barneplate! Tenk om Martin blir like opptatt av tekster som mora hans er når han blir litt større. Uansett om forklaringen til denne teksten hører til inni eller utafor kofferten kommer jeg til å få store problemer med å forklare... Jo, Martin, nå skal du høre...

I går hadde vi MiniBursdag II . Farmor, farfar og tante var her og Martin fikk bøker og leker og klær. Neida, det var jeg som hadde bursdag ;) Farmor kom litt tidligere på dagen og passet Martin så jeg fikk både reist på butikken og klippet gresset. Martin digger besøk!

Besøk fikk vi også i formiddag da pappa plutselig overraskende sto på døra for å besøke barnebarnet sitt. Han var på vei til Fredrikstad og stoppet innom for å si hei.

Ellers holdt jeg på en evighet for å få Martin til å sovne i dag. Han var stuptrøtt og når han er stuptrøtt og ikke klarer å sovne, da blir det desibelDeLux. Til slutt sovnet han og sover fortsatt. Naboen stoppet innom og hjalp meg med medisinen min før han reiste videre på ambulansevakt. "Du trenger ikke kjøre ambulanse du som medisinerer meg!", sa jeg. "Dette er så dårlig betalt!", fikk jeg høre :) Takket være han er jeg blitt mye friskere og jeg går ikke å gruer meg lenger, for jeg kjenner knapt noenting!

Nå er det Tour de France på TVen. Jeg får slappe av litt i sofaen før villdyret våkner. Åh, jeg holdt på å glemme og nevne at eks-naboene Christina og Thomas fikk sin tredje sønn i går! En velskap liten gutt som kom et par uker før termin! Så moro :) - Men jeg forstår fortsatt ikke at det er mulig å gjennomgå en helt normal fødsel og være såppass oppegående at man kan legge ut en status på Facebook noen timer etterpå. Det er en gåte! Jeg klarte vel å få sendt en SMS etterhvert som jeg fikk igjen telefonen min, kanskje ikke samme dag, men ingen skjønte noe for selv om det var august skrev jeg at Martin ble født 14 februar. Var visst litt på en snurr et par dager.

OK, vi pludres!

Stepping stone...

Så er det første dagen i fortsettelsen på mitt liv! Det største som har skjedd i mitt 36. år er vel ikke uventet at Martin ble født. Det største som skal skje i mitt 37. år er fortsatt uskrevet. Dagen er foreløpig beskjedent feiret med mokkabønner til frokost og en liten dusj parfyme. Jeg har ikke brukt parfyme siden Martin ble født så nå går jeg rundt og lurer på hvor den blomsteraktige lukten kommer fra... Åja, det er visst fra meg...

Alan Jackson har mange fine countrylåter, og i countrylåter er det viktig å lytte til teksten. I en av låtene sine, Remember when, synger han; "Remember when thirty seemed so old. Now look´n back, it´s just a steppin´ stone. To where we are, where we´ve been. Said we´d do it all again. Remember when...". Det er noen år siden jeg ble treitti, men jeg er fortsatt på trettitallet og får se på det som en "stepping stone" videre :)

På kjøkkenbordet står det en stor pakke til meg fra familien. Jeg har kommet så langt at jeg har åpnet kortet, men tror jeg venter til Tommy kommer hjem med å åpne pakken :)

Vi pludres!