Så er det første dagen i fortsettelsen på mitt liv! Det største som har skjedd i mitt 36. år er vel ikke uventet at Martin ble født. Det største som skal skje i mitt 37. år er fortsatt uskrevet. Dagen er foreløpig beskjedent feiret med mokkabønner til frokost og en liten dusj parfyme. Jeg har ikke brukt parfyme siden Martin ble født så nå går jeg rundt og lurer på hvor den blomsteraktige lukten kommer fra... Åja, det er visst fra meg...
Alan Jackson har mange fine countrylåter, og i countrylåter er det viktig å lytte til teksten. I en av låtene sine, Remember when, synger han; "Remember when thirty seemed so old. Now look´n back, it´s just a steppin´ stone. To where we are, where we´ve been. Said we´d do it all again. Remember when...". Det er noen år siden jeg ble treitti, men jeg er fortsatt på trettitallet og får se på det som en "stepping stone" videre :)
På kjøkkenbordet står det en stor pakke til meg fra familien. Jeg har kommet så langt at jeg har åpnet kortet, men tror jeg venter til Tommy kommer hjem med å åpne pakken :)
Vi pludres!
Du må jo få en gratulerer med dagen her også, kjære svigerinne :-)
SvarSlettOg litt av sjarmør du har foran deg :-))
Takker og bukker :) Sjarmøren gleder seg til å se tante i morgen :)
Slett