I går hadde vi så flaks at vi ikke rakk det toget vi planla å reise med og tok neste tog hvor tilfeldigvis Einar også var med. Onkel Einar var sitt fadderansvar bevisst ;) og underholdt Martin underveis. Togturen gikk veldig fort! Martin ble litt sigen etterhvert og sovnet rett før Stange. - Med puppen i munnen, og jeg turte ikke kople han fra, for jeg hadde glemt smokk! Ikke særlig moro da vi kom til Hamar hvor det er en del trafikk i midtgangen på toget. Blygheten min er uansett litt avslipt etter det siste året...
Bussturen inn til Oslo S gikk også veldig fint bortsett fra at jeg slet med å komme meg oppover midtgangen med Martin i sele på magen, stelleveske over skuldrene og trillebag hengende bak. Bussen var full av uhjelpsomme folk som ikke hadde spesielt vondt av å se en svett mamma i nød. Da vi kom til Hamar oppdaget Einar en mann med barn som hadde mye bagasje som han skulle ha ut. Einar tilbød seg å hjelpe mannen som ble forundret men glad... Etterpå snakket vi om hvor lite hjelpsomme folk har blitt, spesielt i Oslo. Så skal man vel helst passe sine egne saker i Oslo hvis man skal leve trygt. Det er jo nesten blitt slik.
I dag kom farmor og onkel Stein på besøk. Farmor husket ikke navnet mitt i dag. Jeg er "hun lille" som er "så flink". Ikke er jeg spesielt liten lenger og jeg vet ikke hva jeg er så flink til, men jeg kan fint leve med å være "hun lille som er så flink". Jeg kunne jo blitt assosiert med verre ting! Jeg er blitt onkel Stein sin frisør og rasket over hodet hans med maskina. For å sette prikken over i'en klippet jeg også øyebrynene. Han ble så fin atte. I alle fall vurdert ut fra hvem som klippet. Senere fikk Martin leke med stokken til oldefar og syntes det var veldig interessant. Martin Stokken, kalte de han mens han satt i tripp-trapp-stolen sin og svingte stokken. Martin Stokken var visst en idrettsutøver fra etterkrigstida, men jeg hadde ikke hørt om han.
Martin har vært ute i nesten hele dag. Vi har vært på tur og han har sovet begge lurene sine ute. Jeg hadde tenkt å legge han oppe på rommet vårt tidligere i dag, men mamma insisterte på at gutten skulle sove ute i frisk luft, så da gjorde vi det. På ettermiddagen fant mamma en lun plass med silt sol i hagen og dro ut lekematta hans slik at han kunne leke på den. Han kom så vidt borti gresset, og det var forferdelig skummelt!!! Mon tro om vi ikke får stifte nærmere bekjentskap med gresset i morgen. Gutten kan jo ikke være redd for gress! :)
 |
| Apropos stokker... Tømmerstokker er kult så disse måtte foreviges i dag... |
Mens Martin lekte på matta med mamma lå pappa på en solstol på verandaen. Jeg skulle tømme vannglasset mitt og fant ut at jeg like så godt kunne helle det på papsen. Han gikk i lettere sjokk og var slettes ikke enig i at det var en lur idé. Jeg lovet han at jeg skulle forberede han på at jeg kom til å helle vann på han neste gang. Så blir han i alle fall forberedt på det.
 |
| Den 30 år gamle smurfen min har fått en ny liten kompis! |
Nå er det skumring og mamma raser til vinduet med hyppige mellomrom for å se etter elgen. I går kveld var han visst her igjen, men han løp i alle retninger og var lettere forvirret. - Som om noen hadde skremt han. Det var ikke meg, for jeg hadde nok med å få Martin til å sove. Han sov urolig i går kveld, men det er kanskje ikke så rart med alle de nye inntrykkene. Det var nye inntrykk til og med for meg! Tavla på Oslo S har blitt "restaurert" siden sist jeg så den og gangene ned til perongene var fikset på. Fiffig!
Apropos urolig søvn. Mens jeg sto på kjøkkenet i dag og skrellet grønnsaker til gulrotsuppe, hørte jeg en barne- og ungdomspsykiater på radioen. De snakket en del om søvn, blant annet om barn som absolutt ville opp i foreldresengen. "OK, nå får jeg sikkert høre hvor håpløs jeg er!", tenkte jeg. Men han var mer opptatt av at barn var forskjellige og at det ikke var noe fasit på hva som var riktig og galt. Så avsluttet han intervjuet med å sitere en tante av han som engang hadde sagt; "Når de er kommet til konfirmasjonsalder er det meste gått seg til uansett". Hehe, det synes jeg var godt sagt og det skal jeg ta med meg når jeg lurer på når ting skal gå seg til. Som for eksempel når skal Martin forstå det med å spise brødskiver... ;) Nå skal det sies at han har knekt kjekskoden. Han gomler villig og nysgjerrig på Kornmokjeksen når han får det.
På tide å ta kvelden! I morgen skal vi møte oldemor, og det blir kjekt for både Martin og oldemor!
Vi pludres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar