Knekkebrød og slik...

Knækkebrød æ så godt, det kile i magan! Og derfor startet jeg dagen med hele fire knekkebrød i dag mens Martin åt sin daglige grøt. Her om dagen hørte vi på Våre Aller Beste For Barn som vi forsåvidt hører på rett som det er... En av sangene på plata er Knekkebrød av Vazelina Bilopphøggers. Jeg lytter til teksten og litt uti sangen hører jeg "Je va på feri bortpå Einastrænn, og traff ei kjærring som var reint for grænn. Je tok mæ kjærringa på klosetten og stappe brødet oppi korsetten..."... Hjelp! Det er på en barneplate! Tenk om Martin blir like opptatt av tekster som mora hans er når han blir litt større. Uansett om forklaringen til denne teksten hører til inni eller utafor kofferten kommer jeg til å få store problemer med å forklare... Jo, Martin, nå skal du høre...

I går hadde vi MiniBursdag II . Farmor, farfar og tante var her og Martin fikk bøker og leker og klær. Neida, det var jeg som hadde bursdag ;) Farmor kom litt tidligere på dagen og passet Martin så jeg fikk både reist på butikken og klippet gresset. Martin digger besøk!

Besøk fikk vi også i formiddag da pappa plutselig overraskende sto på døra for å besøke barnebarnet sitt. Han var på vei til Fredrikstad og stoppet innom for å si hei.

Ellers holdt jeg på en evighet for å få Martin til å sovne i dag. Han var stuptrøtt og når han er stuptrøtt og ikke klarer å sovne, da blir det desibelDeLux. Til slutt sovnet han og sover fortsatt. Naboen stoppet innom og hjalp meg med medisinen min før han reiste videre på ambulansevakt. "Du trenger ikke kjøre ambulanse du som medisinerer meg!", sa jeg. "Dette er så dårlig betalt!", fikk jeg høre :) Takket være han er jeg blitt mye friskere og jeg går ikke å gruer meg lenger, for jeg kjenner knapt noenting!

Nå er det Tour de France på TVen. Jeg får slappe av litt i sofaen før villdyret våkner. Åh, jeg holdt på å glemme og nevne at eks-naboene Christina og Thomas fikk sin tredje sønn i går! En velskap liten gutt som kom et par uker før termin! Så moro :) - Men jeg forstår fortsatt ikke at det er mulig å gjennomgå en helt normal fødsel og være såppass oppegående at man kan legge ut en status på Facebook noen timer etterpå. Det er en gåte! Jeg klarte vel å få sendt en SMS etterhvert som jeg fikk igjen telefonen min, kanskje ikke samme dag, men ingen skjønte noe for selv om det var august skrev jeg at Martin ble født 14 februar. Var visst litt på en snurr et par dager.

OK, vi pludres!