Driving Miss Line

Etter en slow-start på lørdagen reiste vi til farmor og farfar. Besteforeldre er geniale å ha. Tar du bleia? Gir du´n mat? Ei bestemor er aldri vanskelig å be! :) Dagen som så ut til å bli en regnværsdag utviklet seg til å bli en solskinnsdag med så å si ingen skyer i sikte. Fantastisk! Martin fikk smake kanelsnurre og det falt veldig i smak. Jeg tror han har arvet sin mors smaksløker. Liker ikke brød, elsker kanelsnurrer... :)

På vei hjem la vi inn "litt" sightseeing slik at Martin skulle få dagsluren sin i bilsetet. Det er særdeles lenge siden jeg har vært innafor Ring3, så jeg ba om en tur til Oslo. Da vi kom til Nationaltheatret spurte Tommy "Hvor vil du?". "Bygdøy Allé!", svarte jeg sporenstreks. Og Bygdøy Allé ble det... - etterfulgt av Bygdøy.

Folket på Bygdøy så ut til å være et særdeles avslappet folk der de helst gikk midt i veien og soset rundt bilene sine uten å virke spesielt stressa etter å slippe bilistene fram. Pussig observasjon, men ikke spesielt irriterende siden vi var på sightseeing og ikke var spesielt stresset selv.

Pappa vokste opp på Bygdøy og vi passerte huset han bodde i samt den gamle eplehagen som nå har blitt en parkeringsplass. Det var også på Bygdøy, nærmere bestemt Lanternen at Tommy burde ha funnet ut at han var forelsket i meg for 10+ år siden. Jeg får han dog ikke til å innrømme det, men det er nok slik det var =o)

Man skulle forøvrig tro at jeg ikke har vært ute av døra på en stund. - I alle fall når jeg tenker tilbake på noen av mine kommentarer: "Se på han a, går i dress han!" (Tommy: "Sikkert eiendomsmegler..."). "Oj, en politipost, den kan jeg ta bilde av" (Tommy: "Sikkert ikke lurt..."). "Jøss, så mange mennesker det er her i Oslo!" (Til det hadde Tommy ingen kommentar ;-). 

- Altså en særdeles fin og innholdsrik dag!

Vi pludres!

Tornardo

Tornardoen tok en lur på gårsdagens spasertur...

Her er det full fart om dagen. Martin går under navnet "Tornado", eller "Tornardo" som jeg liker å kalle han... Kjært barn har mange navn. Han tør fortsatt ikke slippe taket når han går, men gud hjelpe meg når han så gjør... Da har vel antagelig Tommy begynt å jobbe igjen og jeg får litt av en jobb med å holde følge med Tornardoen. Hva er en Tornardo? Jo, en miks av en virvelvind og en sirkusartist... Besteforeldrene på begge sider påstår at både jeg og Tommy var eksemplariske og rolige barn, og jeg er usikker på hvem av dem som husker feil. Et sted må jo energien komme fra?! Uten sikre bevis er jeg relativt sikker på at jeg kommer dårlig ut i den skyldfordelinga. Selv om det går litt vilt for seg, blir Martin bare mer og mer morsom. Han kommuniserer på en helt annen måte enn tidligere. "Er du overrasket?", spør du... "Ja!", for jeg hadde ingen aning om hva jeg gikk til. For alt jeg visste kunne babyer begynne å snakke før de var ett, gå før de var et halvt, spise selv så fort de var født og ikke bruke bleie etter at de rundet året (eller tidligere). Jeg forstår litt mer nå, heldigvis.

Jeg forstår også hvordan en del yrker mest sannsynlig har oppstått. Klovnene ble sikkert skapt av foreldre som desperate forsøkte å underholde en virvelvind av en unge som lå på stellebordet og slettes ikke ville ligge der. Det samme gjelder tryllekunstnerne. Og Beat-boxerne. Jeg er blitt en dreven beat-boxer. - I alle fall i forhold til hva jeg var... Bofferiboff!

Pappaen i huset har fortsatt ferie (takk og lov) og vi nyter late dager. I går gikk vi tur ned til sjøen. Vi kjøpte oss softis og tittet på båter mens Martin sov sin daglige lur. I morgen har vi løse planer om en tur i skogen for å teste bæremeisen. Løse planer er løse planer, så morgendagen får vise vei selv.

Jeg avslutter med et sitat fra bladet Mamma som gjorde meg glad og lettet: 

"Good moms have sticky floors, dirty ovens, and happy kids.".

Vi pludres!

Martins første båttur!

Til tross for at vi har hatt båt helt siden Martin ble født, mønstret han på for aller første gang i dag. Båten vår har vært alle andre steder enn på båtplassen vår, så det forklarer vel saken :) Redningsvest er en selvfølge, men fyttirakkern for et kjipt plagg å ha på seg for en liten gutt. - Spesielt når det er så varmt som det var i dag...

Det gikk egentlig rimelig bra. Litt misnøye et par ganger, men det tror jeg hadde mer med vesten og varmen å gjøre enn med båten... :)

Før båtturen var vi innom oldemor en tur. Hun hadde bakt kake til oss! Kaken heter noe med "tyrkisk" og den er så god! Hun lager den som regel bare til påske, men gjorde et unntak etter at jeg kom i skade for å uttrykke min begeistring over kaken :)

Enda en varm sommerdag i vente i morgen!

Vi pludres!

Ett-års-kontroll!

I dag var vi på ettårskontroll på helsestasjonen. Martin veier nå 10.775 gram, er 78 cm lang og har en hodeomkrets på 46,7 cm! - Tror vi sier 11 kg? På vekstkurven er han ikke lenger på den nederste kurven. Det har han forsåvidt ikke vært på en stund.

Helsesøstra testet om Martin mestret pinsettgrep hvilken han gjør og tja, var det noe mer testing? Han fikk vaksine for tredje gang og det er jo aldri morsomt, men det gikk bra. Han har ikke hatt noen plager etter sprøytene, men kanskje han merker mer til det i morgen. Vi er veldig fornøyd med helsesøstra. Hun har en behagelig avslappet dog fornuftig holdning til ting og gir gode råd uten å vise pekefinger´n der hun sikkert synes jeg er noe håpløs.

Ellers gikk det ganske så bra. Jeg pratet og pratet slik jeg pleier å gjøre, og tia gikk veldig fort. I alle fall for meg ;) Tommy har ferie og var selvsagt også med opp. Vi hadde med vogn så Tommy og Martin gikk hjem mens jeg kjørte innom senteret en tur.

Jeg var innom en fin (les: dyr) butikk for å kjøpe fine (les: dyre) gummistøvler. "Har dere prøvesokk?", spurte jeg. Jeg bruker jo ikke sokker om sommeren... "Nei", var svaret. Ikke noe mer. Fine butikker har visst ikke prøvesokker. Lindex kom meg til unnsetning og jeg raste tilbake til den fine butikken og viftet med den nye prøvesokken min. Støvlene føltes litt små og jeg spurte en ung mann om de hadde en større størrelse. "Det vet jeg ikke, jeg begynte her i går", svarte han. "Hallo?!", tenkte jeg mens jeg forsøkte å bevare høfligheten. Det verste jeg vet i butikker er frekke folk som prater helt uten frekkfilter. Jeg var på Elkjøp her en dag og overhørte en snurt dame som nektet å gå 100 meter til retur-avdelingen for å returnere en stekepanne hun hadde kjøpt. For det første skjønner jeg ikke hvorfor hun har kjøpt stekepanne på Elkjøp og for det andre skulle jeg gitt henne resept på lykkepiller om jeg hadde lisens til det. "Mamma, det er flaut å være med deg i butikker", sa hennes unge datter som heldigvis hadde et bedre genmateriale enn moren. Summa summarum ble det ingen støvler på meg i dag. MEN det ble en bæremeis (uten sammenligning forøvrig). Jeg kjøpte en LittleLife Cross Country S2. Vi har testet den på stuegulvet med Martin i kveld og han satt som kongen på haugen. Han smilte fra øre til øre og så ut til å like seg veldig godt i sin nye meis. 

Martin har forresten fått en favorittreklame... den VitaePro-reklamen med sang og dans. "Det funker for meg"?! Bildet er fra lekegrinda hvor han sitter og strekker hals for å få med seg reklamen på TV. Djuice-reklamene med de plastelinafigurene er også morsomt. - Både for store og små...

Nei, nå er det TV-tid! Værgudene smiler til oss fortsatt, så det er bare å lade opp til en ny dag i solen i morgen. 

Forresten... vi har gått ned på en dagslur (så lenge den er minimum 1,5 time), og det funker mye bedre! Ingen Martin som sitter i sengen i firetia om natta lys våken og sier "Bu! Bu?". Selv om det er litt søtt, er det ikke så veldig moro. En dagslur virker foreløpig veldig lurt :)

Vi pludres!

Pytt pytt

I dag ble det PyttIPanne med rester fra gårsdagens grill-barnebursdags-party. Min kokke-kusine Elin (som egentlig ikke er kokk, men burde vært det) har et fornuftig forhold til mat og sa jeg kunne lage PyttIPanne av restene. Slik ble det. Jeg kom i skade for å kaste noen agurkstaver i et forsøk på å rydde benken i går. "Hva??? Kaster du dem? Dette skulle barna i Afrika sett!!!", sa hun morskt da hun innså at det var for sent å redde agurken. "Ojda", jeg kan bli flinkere til å spare på mat og flinkere til å lage restemat. Under kokkelering i dag ble det SMS utveksling med Elin. "Krydder??? Grill???". "Ja, det kan du bruke eller salt og pepper, basilikum, oregano. Hva du vil". "OKOK, søren og, jeg glemte å brune løken først". Må man det? Jeg vet ikke, men pytt... Litt salat til og et speilegg på toppen gjorde susen. Vi ble stappmette! 

Med budsjettmånedene som kommer fortløpende må jeg bli mer matøkonomisk. Vi skal nok ha til salt i suppa, men jeg er vant til å ha en del pepper også. NAV er en historie for seg selv. Jeg sendte søknad om kontantstøtte i god tid før Martin fylte ett år og fikk avslag med beskjed om å sende ny søknad samme måneden som han fylte år. 1. august var søknaden signert og etter en stund fikk jeg beskjed om at de hadde mottatt søknaden og ville behandle den i løpet av en måned. Jeg gir meg ende over. Hadde de behandlet søknaden slik den burde blitt behandlet første gang jeg søkte hadde de vært ferdig nå og spart både tid og regnskog.

- Men la oss ikke fortvile... I følge Yr.no er det spådd knallvær hele den kommende uka og Tommy har ferie i tre hele uker til! Vi har null planer og av og til er det den beste planen. Vi har en båt vi kan bruke som for tiden ligger nede ved Hvaler, men jeg tror det kan bli litt for liten boltreplass på den for en liten nysgjerrig krabat. Krabaten har nå sluppet den ene hånda på gåbilen og tasser rundt mens han holder seg fast med en hånd og gjerne holder en annen leke i den andre hånda. Det kaller jeg multitasking...

På tide å ta kvelden snart. Jeg må bare forevige den stakkars sjokoladekakebamsen som knakk alle ledd i kroppen etter steking. Jeg må nok øve meg litt til framtidige bursdager, for vi må jo ha bamsekake, sant?!

Har du sett??? Jeg hadde ikke nok glasur engang... Oldefaren til Martin er konditormester eller hva det heter. Jeg husker ikke helt hva han sa om kaka.., men han tenkte nok sitt.

Vi pludres!

Ett-års-kalas!

Ettårsdagen ble feiret i dag med stor suksess! Martin fikk enda flere pakker, men var kanskje aller mest fornøyd med all oppmerksomheten han fikk :-) Han har tilsammen fått mye penger, mange klær og mange leker! Lekene kan forhåpentligvis også være til fordel for mammaen og pappaen ;-)

Dagen ble feiret med bestemor, bestefar, farmor, farfar, oldemor Randi, oldefar Stein, tante, tante Elin, tante IM, Malin, Marius og Pål. Våre bønner til værgudene ble hørt og de ga oss strålende sol fra delvis blå himmel. Litt vind, men det får gå... Martin ville ikke sove i natt, så hele familien var relativt slitne i dag tidlig og sto ikke opp før klokka ble 10! Heldigvis kom tante Elin oss til unnsetning og fikset salat og kjøtt etc etc...

Kaken ble hentet hos bakeren tidligere i dag. Jeg ble litt oppgitt over at pynten passet best i en 80 årsdag, men jeg hadde vel egentlig ingenting jeg skulle sagt. Sjokoladekakebamsen min hadde jo brukket alle bein han kunne hatt i kroppen sin... Tante mente at glasuren gjorde susen, men den så jo ikke helt frisk ut læll. Bestemor hadde med en god ostekake, så det ble kaker til alle åkkesom :)

Tommy kaller på meg fra sofaen. Jeg tar med meg en kakestykke fra en amputert bamse, ett glass coca cola og slår meg ned ved siden av han. Snurr film! Eller rettere sagt; snurr TV!

Forresten; nevnte jeg at Martin har vært eksemplarisk i dag? Til tross for at han ble trøtt på slutten har han vært storfornøyd og i strålende humør i hele dag! Ikke en protest fra den lille mannen. Han har tatt det igjen litt i kveld, men sover nå endelig godt :)

Vi pludres!

I rute !

I morgen er det ettårs-kalas for Martin og vi er i rute (tror jeg)! I kveld har vi blåst opp ballonger og Tommy kverner nå kaffe. Tidligere i dag bakte jeg sjokoladekake i bamseform. Bamsen knakk både nakken og begge bein og armer. Jeg laget derfor en til som dessverre led samme sjebne. Muffinsene ble hakket bedre og resten tar bakeren seg av.

Det er spådd SOL i morgen og vi har satset alle kortene våre på grilling. Hvis det regner har vi ingen plan B, så kveldsbønnen går til værgudene.

Vi må fortsette! Hipp hurra i morgen blir det barnebursdag!!! :) :) :)

Vi pludres!

Martin 1 år!!!

- Så er vi stolte foreldre til en liten gutt på ett helt år! I dag klokken 16.17 var det ett år siden Martin så dagens lys og siden den gang har det skjedd veldig mye. Martin er en frisk og rask og fin liten gutt med massevis av humor, smilet er aldri langt unna, men han klarer også å si fra, han har verdens skjønneste gjeip når han blir snurt og han gjør det ganske morsomt å være forelder. Ålreit, slitsomt fra tid til annen, men det hører med. Uansett mest moro :-)

Dagen ble feiret med farmor, farfar og tante. Bestemor og bestefar skulle også gjerne vært her, men de bor litt for langt unna til en liten kveldstur. Martin fikk masse fine presanger. Massevis av fine leker, så nå har han litt å pusle med en god stund framover. Stableklosser, stableringer og puttekasse og penger og lastebil! Mye moro! Martin fikk bøker og han elsker bøker! Han holder dem og blar i dem som om han er en liten student. På mange måter er han jo også en student i livets skole. Fra mamman og pappan sin fikk han en scooter! Uten motor da... :) Litt usikker på om han kan sparke avgårde på den så mye ennå, men vi er nok snart der...

Mamma og pappa i huset har jobbet hardt for å rydde rommet hans slik at det skal stå klart til ett-årsdagen hans. Vi klarte det! OK, gardinene mangler og litt slikt, men vi er nesten i mål!

Nå tror jeg det blir litt marsipankake til kveldsmat. Martin sovnet glad og fornøyd i sengen sin i dag. I Drømmeland leker han nok med alle sine nye leker!

Til slutt et lite bilde av go´gutten når han pakker opp sine pakker i dag!

Er alt dette til meg???

Vi pludres!

Snart ett-åring i hus!

Ojojoj som det siste året har rast avgårde! I morgen fyller Martin ett år! Fantastisk! Det føles som en evighet siden jeg var gravid og enda lenger siden fødselen, men likevel føles det som om det var i går. Kan det bli mer ulogisk enn det?

Det er nesten midnatt og ved disse tider for ett år siden begynte jeg å få noen voldsomme kramper i magen som kom nesten på minuttet hvert tiende minutt natta gjennom. "Var det ikke hvert tiende minutt, Tommy?". "Uff, ja, det var den natta det... Sov vi noe i det hele tatt?". Jeg kaller det kramper for det var ikke veer i den forstand... Vi sov ikke stort den natta og klokka åtte morgenen etter skulle vi møte opp på Ullevål. Svangerskapslegen sendte oss dit for Martin burde komme seg ut snart. Jeg kunne skrevet en bok om de neste fire dagene og jeg kunne skrevet enda flere bøker om dagene og ukene og månedene som fulgte. Jeg blir jo aldri lei av å bable om det, veit du.

Plutselig har det gått ett år. I dag var vi på senteret og handlet og Martin satt glad og fornøyd i trilla si. "Vi har ikke hatt mye problemer med han må jeg si", sa jeg til Tommy da vi satte oss i bilen for å kjøre hjem. Det var "litt" vræling i starten og nå begynner han å få sine egne STERKE meninger, men lite problemer av problematisk karakter ;) vil jeg si... Utfordringer ja, men ikke problemer.

I dag gikk Martin leeeeeenge med gåbilen sin. Han blir ilter og skriker når han kjører seg fast. Det er egentlig ganske morsomt. Han lærer forhåpentligvis å styre gåbilen litt bedre etterhvert. Det var antydning til løping i dag også i det han fikk litt for stor fart :) Det er så moro å se den lille miniatyr-mannen gå avgårde så lett som bare det. Han går ikke uten gåbilen da. Hmm, går man hvis man går med gåbil? Går en voksen om han må bruke rulator? Det er merkelig hvordan livet går i sirkel.

På tide å legge seg. Stor dag i morgen selv om bursdagsfesten blir på lørdag...

Vi pludres!

Se han går!

"Har han gått noe ennå?", spurte pappa da jeg og Martin var på Facetime med mamsen og papsen tidligere i dag. "Nei", svarte jeg som sant var! Var! Litt senere på kvelden snur jeg meg og ser Martin rase framover på to bein etter gåbilen sin. "TOMMY! Martin går!!!". Tommy kommer løpende opp trappa, men da vil ikke Martin gå lenger. Han letter likevel på sløret litt senere og tar et par skritt til ære for sin far...

Onsdag har han bursdag...! Mon tro om han går før den tid? Når han så gjør blir han en "selfmade walker". Her har det vært null gåtrening. Martin elsker å base i sofaen og i senga. Han står i sofaen og klapper i hendene sine og jeg tror all basinga har bidratt til å gi han en god balanse.

På tide med litt sofaavslapping før Martin våkner... Han har det med å sette seg opp i senga og har ikke sovet en hel natt ennå. - Men det meste har ordna seg innen de når konfirmasjonsalder, hørte jeg. Null stress ;)

Vi pludres! Bu!

Cæsar kompis

"Dette er første gangen jeg har hørt deg nevne kattene på flere måneder! Før snakket du bare om kattene, nå hører jeg ikke noe om dem lenger...". Det sa fetter-Einar til meg da vi tok toget sammen for noen uker siden. Hehe, Martin har visst tatt over...

Nå har Cæsar fortjent litt "spalteplass" igjen. Han er egentlig gatas skrekk. Når vi hører katteslagsmål utenfra på sene kvelder, ser vi på hverandre og sier oppgitt i kor "Cæsar...". Han tiltrekker seg bråk og har kostet oss noen tusinger hos dyrlegen. Han er kastrert som seg hør og bør, men jeg tror kanskje ikke han er kastrert "nok"... Det må være noe som henger igjen der...

Uansett; Martin digger Cæsar og Cæsar digger tilsynelatende Martin. Martin kan dra Cæsar i halen, rive av han pelsen og dytte han ned i parketten for å ha støtte mens han står uten at Cæsar gjør han noenting. Hadde en voksen person gjort tilsvarende, hadde det blitt bråk. Martin er aldri alene med kattene og vi passer på og forsøker å lære Martin forsiktighet, men det hender at Martin er litt for rask. Heldigvis forstår Cæsar på en eller annen måte at han må ha litt tålmodighet med Martin. Det har faktisk gått veldig mye bedre enn forventet. Zara er reservert og løper lenge før Martin får tak i henne... :)

Puh! I natt ble det ikke mye søvn! Martin skulle ikke ligge i senga si i natt. Ikke pokker! Vi jobbet lenge med å få han til å sove videre i egen seng, men til slutt måtte vi kapitulere. Martin fikk ligge mellom oss. Plutselig våknet han helt og skulle bare base i senga. Det ble bare kaos og ingen av oss sov særlig i natt.

I morgen skal vi på tur for å hente papsen som har fraktet en båt fra den ene sia av Oslofjorden til den andre sia..! Vi skal til en eller annen øy innenfor Hvaler, hvis jeg ikke tar helt feil. Det blir spennende! Får håpe det blir go´vær.

Nå er jeg så trøtt at jeg ikke finner verken ord eller setninger, og da er jeg trøtt!

 

Vi pludres!

Apekatt i taklampa...

Først og fremst gratulerer med dagen til fetteren til Martin, Marius, som fyller 21 år i dag! Vi kommer nettopp fra bursdagsfeiring. Gjett hvem som fikk mange pakker til tross for at han ikke har bursdag før om en uke? Jo, Martin! Han fikk en flott genser på forskudd av Malin og av Marius og Keyla fikk han stor bamse med apekatt på slep, liten bamse (se bildet) og et morsomt Cars-glass!

Tilbake til den lille bamsen... Den har Keyla laget av ull!!! Det er vanvittig imponerende! Hun viste oss hvordan hun laget den, men jeg forstår fortsatt ikke hvordan hun klarer det. Se på detaljene da?! Keyla er utrolig fantasifull og flink. Hun har også laget bilder til Martin som vi har bestilt på lerret. De skal henge på rommet til Martin når det bare blir ferdig. Gulp! Målet er å ha det "ferdig" til bursdagen hans. Det ble ferdig malt før fødselen, men resten har tatt litt tid...

I dag fikk Martin smake en kakesmule for første gang! Det ble tantes sjokoladekake. Han fikk streng beskjed av tanta si at den kaka kunne han bare venne seg til først som sist :) Det tok ikke lang tid... Kaka falt i smak. Ikke en grimase engang.

Hvor mye er klokka egentlig, spør jeg? Ti over ni... Hjelp! Nå blir jeg stressa! Han skulle lagt seg! Jeg er egentlig ikke så stressa på leggetider selv siden han ikke må tidlig opp før om ett år. Det jeg er stressa på er at han skal få nok søvn og gjerne mer enn nok søvn i løpet av et døgn og da selvsagt mest om natta med et par kortere dupper på dagen. Vi er nok litt spanske av oss. Det sies at barna der er med foreldrene ut om kvelden på restaurant og slikt. Selv om vi har feriert en del i Spania de siste åra, har jeg pussig nok ikke bitt meg merke i det. Vi er nok litt spanjoler her i huset...

Da jeg kikket på taklampa over spisestua i kveld så jeg den lille apekatten som Martin fikk i dag. Den hadde sannelig klart å komme seg opp i taklampa og hang glad og fornøyd der og sprella med beina. Jeg føler på meg at vi nå har to apekatter i hus og at jeg kommer til å få noen seriøst slitsomme måneder framover. MEN det er selvvalgt... Både anskaffelse av apekatt og det å velge å være hjemme sammen med apekatten. Til tross for at han viser tegn til å kunne bli en liten ramp og kanskje burde hete Petter eller Emil, er han veldig snill og morsom. Også har han er utrolig smittende latter som ofte sitter veldig løst. Jeg synes forsåvidt det er OK med litt rampestreker så lenge det er gode rampestreker. Det er ikke alltid like moro der og da, men det gir gode historier på sikt.

Haha... På tide med litt sofasitting og TVtitting før det er leggetid for voksne... 

Vi pludres!

Tidlig krøkes...

Martin har lært seg Nespresso-maskina. "Lærer du Martin å lage kaffe også?". "Ja, kanskje han kan lage kaffe til meg etterhvert. - Om noen år...". "Kjøp en krakk til han så han rekker opp da!".

Tommy har lært Martin å lage kaffe, og det er veldig moro. - For det blinker på kaffemaskina. Alt som blinker er jo gøy.

De siste ukene har Martin begynt å klappe og vinke. Klappe, sier vi, og Martin klapper. Når noen kommer eller går kan han finne på å vinke. Hvis han vil selv - vel å merke...

Skru på og av lyset har han klart en stund. Når han slår på eller av lyset, ser han opp mot taket - spent på hva som skjer... "Hvor stor er Martin"-leken har han også kunnet en god stund. 

Det er sikkert normalt at babyer kan litt av hvert, men for en Baby-Dummy som meg, er det stort! For et lite år siden hadde han ikke sett dagens lys, og nå kan han masse rart. Han står uten støtte av og til! Hvis han vil selv - vel å merke ;) I dag sto han på to bein og løftet Cars-gå-bilen sin opp i løse luften. - Som om han var den nye hulken... Ut fra brølene hans å dømme, kan det hende at han er det også. Han mangler bare grønnfargen. Styrken har han hatt helt siden han romsterte i magen. I dag er forresten første gangen jeg har sett han reise seg opp på to bein uten å dra seg opp etter noe med armene. Vi øver dog ikke på å gå. Det får han finne ut av selv når beina er klare for det. Det kommer tidsnok, og det blir slitsomt hvis jeg skal tro de som har erfart det...

I skrivende stund ligger Martin i sengen sin og sover. Tommy sitter og jobber, for han har hatt ferie i en uke, så nå "må han bare" få ferdig noe jobb... - Men jeg klager ikke. Han er 100% tilstede for Martin i ferien sin, så et par timer jobb henger vi oss ikke opp i. Selv har jeg ryddet litt og sitter nå med en tekopp som forhåpentligvis snart er såppass lunken at jeg ikke svir tunga.

I går var vi hos farmor og farfar! Martin var i storform og kapret go´stolen til farfar som Marius og Malin har gjort før han. "Åh nei, ikke du og!", utbrøt farfar :-) Martin lekte med leker som Marius og Malin hadde for tjue år siden! Pekebøkene var så fine, men om Martin får holde på vil ikke bøkene vare i tjue år til. Det er helt sikkert. Farmor matet Martin mens han satt i baby-stolen som søskenbarna hans hadde brukt før han. For tjue år siden! Nostalgi :)

Før vi reiste til farmor og farfar reiste vi innom kjøpesenteret så jeg fikk løpt innom Babyshop. Gud vet hvor mange tusinger vi har lagt igjen der... På vei ut møtte jeg en =Oslo selger. Han sa han var en fattig nordmann, så da kunne jeg ikke annet enn å kjøpe et blad. Vi snakket litt. Det viste seg at han hadde jobbet tidligere. Jeg spurte hvor det gikk galt og fikk en stor del av livshistorien hans, riktignok i korte trekk... Hyggelig fyr, litt vel åpen kanskje, men vi trenger fargeklatter. Etterhvert kom Martin og Tommy kjørende for å plukke meg opp. Han takket høflig for støtten, jeg ønsket han lykke til videre. Da vi kjørte så jeg at han tok seg en pause fra salget for å mate småfuglene. FeierMester Pipelort nynnet ikke akkurat til "Chim-Chim Cher-ee", men FattigMannen hadde kanskje sett Mary Poppins... "Come feed the little birds... Show them you care... And you´ll be glad if you do...".

Oj, klokka står visst ikke stille. På tide å legge seg snart. Ny dag og nye muligheter i morgen.

Vi pludres!

FerieShopping

I dag startet vi dagen med å våkne ALTFOR seint! Vi våknet i halv elleve tia alle mann. Det har ikke skjedd på en stund at vi har sovet så lenge. Så skal det sies at det var litt våkentid i natt. Litt skriking og promping, så fikk vi alle sove igjen. Minstemann sto for begge deler, hvis det skulle være noe tvil ;) Etterhvert reiste vi på Plantasjen for å finne parasoll. Ingen parasoll var å finne, så vi reiste videre til Bauhaus. Ingen parasoll var å finne der heller, så vi avsluttet det hele med en runde på Norwegian Outlet.

Tommy fikk faktisk kjøpt seg mest, men jeg er til gjengjeld happy bare jeg får en is :) Martin sov egentlig mesteparten av tiden vi var der. 

Håhå, nå er det "Papas Pizza" på gang her! Martin var stuptrøtt og sovnet med en gang jeg la han. Han sovner fortsatt i egen seng (selvsagt ;), men da med litt morsmelk først. Hvordan vi skal venne han av med det, vet jeg ikke. Det er vel heller ikke noe mål i seg selv med det første. Det er jo så lettvint! Dessuten har jeg jobbet hardere enn de fleste for den mjølka, så når det først funker skal det jammen meg få funke ei stønn! :)

Åja, før pizzaen skal nytes må jeg bare nevne at herr FeierMester PipeLort var her i går og vi hadde NULL kjemi. Det er sjelden jeg møter mennesker som jeg ikke liker fra første stund, men han feieren... Vi kom så skeivt ut som vi kunne og vi vekslet ikke et smil til hverandre i det hele tatt. En særdeles uvant situasjon. Da Tommy gikk ut for å flytte bilen var feieren allerede så sur på meg at Tommy ikke hadde noen sjangs. Feieren hadde HMS-forskrifter på hjernen og var ikke i stand til å tenke selv, selv ikke innen rimelighetens grenser... Jaja. Var ikke Dick Van Dyke feier i Mary Poppins? Kanskje FeierMester PipeLort burde sett Mary Poppins og lært litt... ;)

OK, da var det Papas Pizza. Martin sover fortsatt og det er harmoni i huset. Hm, og der kom jeg på voksduken vi har kjøpt. Martin river og sliter i den og vi forsøker desperat lære en ett-åring folkeskikk. Skal det være mulig? Vel forsøket fortsetter i morgen.

Vi pludres!