Snart ett-åring i hus!

Ojojoj som det siste året har rast avgårde! I morgen fyller Martin ett år! Fantastisk! Det føles som en evighet siden jeg var gravid og enda lenger siden fødselen, men likevel føles det som om det var i går. Kan det bli mer ulogisk enn det?

Det er nesten midnatt og ved disse tider for ett år siden begynte jeg å få noen voldsomme kramper i magen som kom nesten på minuttet hvert tiende minutt natta gjennom. "Var det ikke hvert tiende minutt, Tommy?". "Uff, ja, det var den natta det... Sov vi noe i det hele tatt?". Jeg kaller det kramper for det var ikke veer i den forstand... Vi sov ikke stort den natta og klokka åtte morgenen etter skulle vi møte opp på Ullevål. Svangerskapslegen sendte oss dit for Martin burde komme seg ut snart. Jeg kunne skrevet en bok om de neste fire dagene og jeg kunne skrevet enda flere bøker om dagene og ukene og månedene som fulgte. Jeg blir jo aldri lei av å bable om det, veit du.

Plutselig har det gått ett år. I dag var vi på senteret og handlet og Martin satt glad og fornøyd i trilla si. "Vi har ikke hatt mye problemer med han må jeg si", sa jeg til Tommy da vi satte oss i bilen for å kjøre hjem. Det var "litt" vræling i starten og nå begynner han å få sine egne STERKE meninger, men lite problemer av problematisk karakter ;) vil jeg si... Utfordringer ja, men ikke problemer.

I dag gikk Martin leeeeeenge med gåbilen sin. Han blir ilter og skriker når han kjører seg fast. Det er egentlig ganske morsomt. Han lærer forhåpentligvis å styre gåbilen litt bedre etterhvert. Det var antydning til løping i dag også i det han fikk litt for stor fart :) Det er så moro å se den lille miniatyr-mannen gå avgårde så lett som bare det. Han går ikke uten gåbilen da. Hmm, går man hvis man går med gåbil? Går en voksen om han må bruke rulator? Det er merkelig hvordan livet går i sirkel.

På tide å legge seg. Stor dag i morgen selv om bursdagsfesten blir på lørdag...

Vi pludres!