Apekatt i taklampa...

Først og fremst gratulerer med dagen til fetteren til Martin, Marius, som fyller 21 år i dag! Vi kommer nettopp fra bursdagsfeiring. Gjett hvem som fikk mange pakker til tross for at han ikke har bursdag før om en uke? Jo, Martin! Han fikk en flott genser på forskudd av Malin og av Marius og Keyla fikk han stor bamse med apekatt på slep, liten bamse (se bildet) og et morsomt Cars-glass!

Tilbake til den lille bamsen... Den har Keyla laget av ull!!! Det er vanvittig imponerende! Hun viste oss hvordan hun laget den, men jeg forstår fortsatt ikke hvordan hun klarer det. Se på detaljene da?! Keyla er utrolig fantasifull og flink. Hun har også laget bilder til Martin som vi har bestilt på lerret. De skal henge på rommet til Martin når det bare blir ferdig. Gulp! Målet er å ha det "ferdig" til bursdagen hans. Det ble ferdig malt før fødselen, men resten har tatt litt tid...

I dag fikk Martin smake en kakesmule for første gang! Det ble tantes sjokoladekake. Han fikk streng beskjed av tanta si at den kaka kunne han bare venne seg til først som sist :) Det tok ikke lang tid... Kaka falt i smak. Ikke en grimase engang.

Hvor mye er klokka egentlig, spør jeg? Ti over ni... Hjelp! Nå blir jeg stressa! Han skulle lagt seg! Jeg er egentlig ikke så stressa på leggetider selv siden han ikke må tidlig opp før om ett år. Det jeg er stressa på er at han skal få nok søvn og gjerne mer enn nok søvn i løpet av et døgn og da selvsagt mest om natta med et par kortere dupper på dagen. Vi er nok litt spanske av oss. Det sies at barna der er med foreldrene ut om kvelden på restaurant og slikt. Selv om vi har feriert en del i Spania de siste åra, har jeg pussig nok ikke bitt meg merke i det. Vi er nok litt spanjoler her i huset...

Da jeg kikket på taklampa over spisestua i kveld så jeg den lille apekatten som Martin fikk i dag. Den hadde sannelig klart å komme seg opp i taklampa og hang glad og fornøyd der og sprella med beina. Jeg føler på meg at vi nå har to apekatter i hus og at jeg kommer til å få noen seriøst slitsomme måneder framover. MEN det er selvvalgt... Både anskaffelse av apekatt og det å velge å være hjemme sammen med apekatten. Til tross for at han viser tegn til å kunne bli en liten ramp og kanskje burde hete Petter eller Emil, er han veldig snill og morsom. Også har han er utrolig smittende latter som ofte sitter veldig løst. Jeg synes forsåvidt det er OK med litt rampestreker så lenge det er gode rampestreker. Det er ikke alltid like moro der og da, men det gir gode historier på sikt.

Haha... På tide med litt sofasitting og TVtitting før det er leggetid for voksne... 

Vi pludres!