Drodling fra stille vogn

"Kan æ vær så snill å få en klæmm?", var ordene jeg hørte da jeg passerte en liten gutteflokk på gata i går. "Nei, du din hormonelle lille smurf, det kan du ikke. Og hvis du vil overleve din første bytur på en god måte må du lære deg et par kjøreregler!". Det svarte jeg han i mitt stille sinn. Alt han hørte var et bestemt "nei" mens jeg sneiet han i god fart opp mot Ibsen for å hente bilen. Jeg skulle hente Martin som hadde tilbragt dagen sammen med farmor. Jeg unnet meg en kaffe latte og en kanelsnurre "to go" før jeg raste videre til der Tommy hadde satt fra seg bilen tidligere på dagen.

I skrivende stund sitter jeg på toget på vei nordover. Tommy og Martin er framme for lengst, men jeg tok toget etter jobb. Det var en noe avslappet dag på jobb i dag. Fredagsstemning lå i luften. Vi hadde månedsmøte og på slutten av møtet så sjefen på meg og sa "Også har jeg helt glemt å si at vi har en nyansatt! Hun har vært her tidligere og gjorde så god jobb at vi ville ta henne inn igjen". Ca 100 fjes så mot meg og ga tegn til at jeg skulle reise meg opp og presentere meg. Pokker også!, tenkte jeg. Jeg som ikke liker for mye oppmerksomhet på en gang. Men rosen han ga i introduksjonen (som forøvrig kan ha vært for syns skyld), reiste meg opp på stødige bein. "Jajo, hva kom vi fram til? Det var vel i 2008/2009 jeg var her sist, og jeg kjenner jo en del av dere. Det er en god stund siden, men dekk ser fortsatt like unge ut....", sa jeg. Så tillot jeg meg selv å sitte ned igjen foreløpig uvitende om at jeg helt hadde glemt å presentere meg selv.   Minor detail... Trygt ute av rommet kom sjefen over mange andre sjefer bort til meg og sa "Beklager, jeg pleier å introdusere nyansatte før møtet, men så glemte jeg det". "Det er et godt tegn, det ser jeg på som et kompliment!", svarte jeg muntert. "Jeg håper det ikke kom bardust på, men jeg regnet med at du tok det på strak arm. Også hadde jeg selvsagt glemt navnet ditt...". "Det hadde jeg visst glemt selv også, så det er helt fint", svarte jeg mens jeg lo godt.

Glemte å si at jeg sitter på stille vogn. Selv om jeg er en papegøye, liker jeg meg best i stille vogn. Konduktøren han senket kravet litt... I velkomsttalen sin ba han om lavt støynivå i den stille vogna. Det står "Vennligst ikke bruk mobil her" på døren. Alle jeg ser sitter og trykker febrilsk på smarttelefonene sine. Bortsett fra ei som sitter og sover med åpen munn og en dame som leser avisen.

Kaffen jeg kjøpte med fra stasjonen er tømt, men toget går framover og jeg nærmer meg mål. Det er i grunnen det viktigste.

God helg!

Vi pludres!

Lille lørdag

Det er onsdag, Odins dag, lille lørdag! Kall det hva du vil - kjær dag har mange navn. Jeg kaller det gjerne Martindag, for onsdager er jeg hjemme med Martin. 

Vi har lekt inne og vært ute i snøen. Før vi gikk ut laget jeg havregrynsvaffelrøre som fikk godgjøre seg mens vi var ute. Vel inne igjen stekte vi vafler som vi åt til lunsj. Jeg hadde planer om å ta video av Martin for å forevige lydene han lager når det er vafler på menyen, men jeg hadde nok med å fylle opp asjetten hans... Jeg tror vi begge overspiste... Martin løste det ved å ta seg en lur. Jeg løste overspisingen ved å spise enda litt til. Nå steker jeg resten av røra mens Martin ligger til lading i sengen sin. Skal ikke spise alt! Må ha frokost til i morgen :-)

Planen har hele uka vært og gå tur i dag. I dag tidlig måtte jeg sende melding til Christina og melde pass. Martin har hatt litt tanntrøbbel i natt og jeg trengte litt ro på dagen mens han sover. Det blir jo aldri slik jeg tenker. Jeg har satt på tørketrommel, vasket klær, stekt vafler (som nevnt) og nå skal jeg lage pastasaus som vi skal ha til middag... Lager den fra bunn og håper Martin liker det han får servert. Han er glad i mat.

Jeg spinner videre. 

Sitte å slappe av må man visst gjøre når man blir gammel.

Vi pludres!

Min kikertdebut...

I dag har jeg og Martin laget middag sammen, og dette ble resultatet. Mulig det ser litt pussig ut, men det gjør det meste av det jeg lager uansett. 

Bæremeisen vår er ikke veldig bortskjemt på turer ute i det blå ennå, men på kjøkkenet er den flittig brukt... Middagen ble til mens jeg danset rundt på kjøkkenet akkompagnert av låten "Timber" med Martin på ryggen. Han hadde ikke mye rom å danse på, men fikk ristet litt på rockefoten likevel...

Her om dagen kjøpte jeg kikerter fordi jeg ble inspirert i vår nye bok "Mat med mer". Det er mulig andre ikke trenger inspirasjon for å kjøpe kikerter, men jeg trenger det. På kjøkkenet trenger jeg inspirasjon for det meste... Jeg tenkte at kikerter og hakkede tomater måtte kunne kombineres og søkte råd hos Google. Som man spør får man svar... Resultatet ble stekt kyllingfilet på en seng av tomatsaus og kikerter pyntet med litt kokt brokkoli og rå cherrytomater.

Det var så enkelt og ikke så aller verst heller... Jeg tok en boks hakkede tomater (med basilikum tror jeg) og en boks kikerter og la det i en ildfast form. Så malte jeg litt spisskummin i en morter (skulle ha malt, men fant bare hel i skapet...) og helte en halv teskje av det sammen med en halv teskje gurkemeie opp i forma. Jeg tok et fedd hvitløk og presset over..., litt salt og litt pepper også blandet jeg det. Inn i ovnen i 20 minutter på 225 grader.

Mens det sto i ovnen sto risen og godgjorde seg, og jeg stekte kyllingfilet. Jeg så på et program med Jamie Oliver i går og fikk inspirasjon til å steke kylling på en litt annen måte enn jeg pleier. Jeg gjorde som han; stekte kyllingen sammen med et par hele hvitløksfedd, et laurbærblad og litt krydder (som egentlig skulle kommet fra ferske krydderplanter). Jeg syntes retten manglet noe grønt, så jeg kokte noen brokkolibuketter i noen få minutter og la de ved.

Det ble slettes ikke verst. Tommy sin eneste innvending var at jeg burde helt litt olivenolje over det hele etter at det var ferdig. Får gjøre det neste gang.

Min kikertdebut er absolutt verdt å forevige!

Jeg kommer meg!

Vi pludres!

Skilpadder i snøen

I dag startet vi dagen i ni-tia. Martin lå i senga si og smilte til meg da jeg kikket inn til han. Han var klar for å stå opp, så vi ordnet oss og åt frokost. Vi tok en tur ut i snøen mens vi ventet på at Malin skulle komme. Martin ble storfornøyd med å få besøk av sin ca 18 år eldre kusine :-)

Litt senere reiste Malin for å trene mens jeg og Martin gikk på trilletur med Christina og Liam. Selv om vi syntes vi gikk langt sist, klarte vi å gå enda lenger i dag. Det ble fortsatt ca 9 kilometer :-) En major detail å få med er at vi måtte dra vognene gjennom delvis dyp snø et stykke. Det var skikkelig trening. 

Treningsappen min påstår at vi gikk som skilpadder, men vi var i så fall et par vanvittig sterke skilpadder...

Tok et par bilder på turen...

Denne saken må jo være gammel?!?!

Christina fikk et lite forsprang mens jeg var opptatt med å ta bilder... (hehe, det kan vel tolkes som en dårlig unnskyldning... kanskje...).

Martin sov godt i posen sin mesteparten av turen. - Selv når vi humpet gjennom ulent og ubrøytet terreng... :-)

Klokka er halv tolv på en fredag og jeg vurderer allerede å legge meg snart. Det må være all den friske luften... :-)

God helg!

Vi pludres!

Sunne tider hey hey...

Jeg har kjøpt en bok som heter "Mat med mer". Boken er skrevet av Berit Nordstrand som er overlege, seksbarnmor og livsnyter!!! Hvordan i alle dager er det mulig å være alt det på en gang??? Jeg tenkte at dette måtte være en superkvinne og kjøpte boka. Boka har fine oppskrifter med "helsekorrekte" råvarer, nyttig inspirasjon og er veldig inspirerende! Blant annet har jeg blitt inspirert til å kjøpe mørk sjokolade. I et websendt foredrag som forøvrig er inspirerende i seg selv, uttaler hun at mørk sjokolade burde blitt gitt på blå resept.

Kjør på! - tenkte jeg... og kjøpte med en mørk sjokolade på 86% tidligere i kveld. Nå sitter jeg og skyller den ned med dronningsjokolade som ikke er fullt så mørk =o) Men jeg skal ha for forsøket, sant??? ;-) Forsøket fortsetter nok, men godt var det jo ikke...

Siden jeg er halvveis i det sunne hjørnet i dag, får jeg nevne at jeg gikk 4 kilometer i dag og 9 kilometer i går! I morgen har jeg ny avtale med Christina om trilletur, men vi ble vel enig om at 9 kilometer var litt langt :-)

Denne uka har gått veldig fort! Jobbedag mandag, tirsdag og torsdag også var jeg sammen med Martin i går og skal være sammen med han i hele morgen. I dag har Martin vært hos farmor og jeg hentet han etter at jeg kom hjem med bussen.

Snart på tide å sove!

Vi pludres!

Enda godt man sitter på jobben....

... sa jeg før jeg satte meg ned her i nøyaktig tretti sekunder. Spinner nå videre ned til Martin for å forsøke å klippe neglene hans i smug før jeg skal legge meg. Min negleklipperskrekk er nedarvet (til min store fortvilelse).

Men jeg må jo selvsagt ikke glemme å gratulere denne karen som har bursdag i dag! Ett år eldre enn i fjor, men fortsatt like ung! Gratulerer så mye med dagen, kjære bestefar, pappa, svigerfar!

Sparkføre!

I kveld kom vi hjem etter å ha vært hjemme hos mine foreldre siden fredag. Vi har fått sovet leeenge :-) Nå er jo ikke Martin den som drar oss opp tidlig om morgenen uansett da...

Lørdag reiste vi og besøkte oldemor etter at vi hadde vært ute og lekt i snøen. Hun ble veldig glad for å se Martin igjen. Og Martin synes det var kult å være der, for det er så spennende med rullingser (rullatorer) og andre ting man finner på et sykehjem.

Vel hjemme var det duket for en liten bursdagsfeiring siden bestefar har bursdag i morgen. Martin er glad i mat og han er glad i marsipankake! Og han er glad i å mate oldefar med skorper...

I dag lekte vi ute før vi reiste innover til byen igjen. På låven fant jeg igjen min gamle spark! Den måtte jeg selvsagt hente ut slik at Martin fikk teste sparkføret. Etter å ha fått gått av litt gammel rust på meiene, skled sparken lett gjennom snøføret.

Ellers har Martin fått betraktet både snøfreser og traktor på nært holdt i helgen og begge ting fanget hans interesse... Ikke så uventet kanskje :)

Ny arbeidsuke starter i morgen! Det blir sikkert moro. På tide å gjøre klart ting og tang. Tidlig opp, må vite.

Vi pludres!

En fantastisk vinterdag!

For en fantastisk dag! I dag snakker vi god flow! Til tross for at dette er Martindag og ikke arbeidsdag sto jeg opp halv åtte og fikk dusjet før Martin ville opp. Han pleier å stå opp ca kvart over åtte, men i dag ville han sove til ni! Utprega B-menneskisme ser ut til å ha gått i arv. I morgen skal han til farmor og må opp mye tidligere, men HELDIGVIS har han arvet sin mors morgenhumør. Han smiler stort når han våkner og i løpet av et par sekunder spretter han opp og står bustete og grom i senga si og smiler gjennom en smokk som er velbrukt gjennom nattetimene.

Etter litt frokost fant vi (jeg) ut at vi skulle ut. Vi tok på oss matchende Devold undertøy og gikk ut i vinterland. Siden vi snakker god flow velger jeg å ikke legge for mye vekt på at minstemann ikke var spesielt interessert i å kle på seg, så vi ble nesten gjennomsvette begge to før vi endelig kom ut på prammen og ut i snøen. I garasjen fant vi akebrett og så var det bare å ake. Haha, jeg glemte å fortelle at jeg SMS´et med Christina før jeg kom meg ut. "Kan vi gå ut nå? Det er jo nesten fem minus og surt!"... "Skal jeg ta på fleece mellom ulla og dressen?"... Den erfarne trebarnsmammaen Christina guidet oss i grader og kleslag og vi holdt oss gode og varme. Men jeg tror søren meg han snart må få enten nye Dock boots eller vinterstøvler. Jeg forstår meg ikke helt på små føtter, de vokser jo så vanvittig fort! Vi er på 24 nå, men må nok straks avansere.

Inne har vi også hatt det usedvanlig harmonisk. Martin har vært et prakteksemplar av et barn i dag og det tok han heller ikke mange minuttene før han sovnet til sin dagslur. Jeg må nesten skryte han opp i skyene når vi er i god flow for jeg er rask til å si at han er turbo. Det er forsåvidt ikke noe galt i å være turbo heller da, det bare sliter litt mer på den som skal vedlikeholde turboen =o)

Huset er ryddet og rent og jeg har vel egentlig ikke noe annet å gjøre enn å slappe av til lille kompis våkner.

Vi pludres!

Dagen i dag...

Årets første snø!

I dag da jeg raste ut av døra på vei til bussen ble jeg møtt med snø! Jeg hadde dårlig tid, men kom på at jeg hadde glemt refleksen min. Jeg tenkte; Heller neste buss enn ingen buss, og snudde for å hente den. Refleks er livsviktig!

Foran meg går et par jeg kjenner igjen fra sist jeg tok bussen. Jeg tenkte alltid at de måtte være nyforelsket. Nå får jeg mistanken bekreftet. De er ikke turtelduer lenger. Bare et gjennomsnittelig par uten unødvendig kroppslig kontakt på offentlig sted. Det kan være knute med tråden, men jeg velger å tro at de bare er over turtelduestadiet.

Vel framme på bussholdeplassen tenker jeg at om jeg har noen stafylokokker i halsen kan de garantert feire stort familieselskap om noen dager. Jeg har dratt så mye iskald luft ned i lungene at de hutrer av kulde. Jeg forsøker å få igjen pusten uten å høre ut som en hval. Problemet er at frostrøyken står, så om de ikke kan høre at jeg puster tungt så kan de i alle fall se det. Forbi meg går ei dame jeg kjenner igjen fra min forrige busskarriere. Hun hadde sånn en fin ullkåpe som jeg beundret hver gang jeg så henne. Nå har hun byttet den ut med en beige dunkåpe.

Endelig setter jeg meg på bussen. Jeg setter meg på første rad og fester setebeltet. Jeg må alltid ha setebeltet på når jeg setter meg fremst. Ifølge skiltet er setet reservert for menn med stokk. Jeg skulle likt å se en mann med stokk på denne tiden av døgnet. Pensjonister har ikke gått ut døra ennå, tenker jeg og sitter der med god samvittighet. Skulle det mot formodning dukke opp en så skal han alltids få plassen min. Han vil få et ferdig oppvarmet sete til og med.

I Oslo kommer iskald sjøluft innover og jeg fryser fingrene av meg mens jeg venter på grønn mann før jeg kan krysse gata. Jeg er den eneste som venter. Før gikk jeg alltid på rød mann. Nå må jeg være litt mer forsiktig slik at jeg kommer meg trygt over gata og hjem til Martin. Det ville vært kjedelig om jeg ikke kom hjem fordi jeg ikke ventet på en grønn mann! Jeg må likevel innrømme at jeg har gått på røde menn i det siste, men da etter grundig sondering.

Litt senere på dagen holder jeg på å sovne. Jeg sender melding til en kollega og spør om han vil være med å kjøpe kaffe. Vi hutrer oss fram til kaffesjappa og slår oss ned på et par barstoler for å ta en prat over kaffen. Det blir en munter passiar. "Jeg tror jeg må sitere denne samtalen på bloggen min!", sier jeg. "Bare pass på at du anonymiserer meg da", svarer han. "Haha, jeg skal kalde deg en jovial fyr fra hedmarken!", sier jeg. Så er kaffen tømt og vi hutrer oss tilbake.

Resten av dagen sitter jeg foran PC´n og ser i skjermen og på sidemannen. Han reiser til London på tirsdag for å feire 30 års forlovelsesdag! Slå den! Han har tre barn. De er 30, 27 og 10 år gamle og det med samme kone (forlovede)! De har tatt "fem-generasjoners-bilde". Jeg begynner å regne. "Oj, hvis heller ikke Martin blir pappa før han er 36, så blir jeg.... (tenke).... over 70 år før jeg blir bestemor!". "Hehe, det blir ikke noe "fem-generasjoners-bilde" på dere", ler han. "Tror ikke du skal tenke for mye på det", fortsetter han.

Jeg tenker før jeg etterhvert logger av PC og vandrer til bussen. Det er stappfullt på bussen. Jeg lukker øynene og unngår på den måten å betrakte alle som sitter på den. Jeg har betraktet nok i dag.

Vel hjemme blir jeg møtt av to krabater. En stor på over 40 år og en liten en som fyller 17 måneder i morgen =o) Vi lager omelett med kalkunfilet og paprika og Martin tømmer tallerken sin før vi rekker å spise opp. Nå ligger han igjen i sengen sin og lader opp til i morgen.

Om ikke lenge skal jeg lade opp selv.

Vi pludres!

Klin Kokos!

Tenk deg at gullungen som har rast rundt som en terrier hele dagen endelig har roet seg ned og ligger på nattoget til Drømmeland. Du er sliten og gleder deg til å nyte en kokosbolle som ble kjøpt på impuls dagen før. - Vel, det er en fin setting hvis du liker kokosboller og ikke har kjøpt kokosboller som har gått ut på dato for måneder siden. 

Når en kokosbolle har konsistens som et viskelær vet man at noe er feil. Uff. Det positive er at dette er det verste som har skjedd meg i dag og en titt i nettavisene setter ting i perspektiv.

Martin pludrer mye om dagen. Vi lurer litt på når han skal begynne å formulere noen velvalgte ord. Foreløpig klarer han seg godt med et aktivt kroppsspråk :-) 

I dag satt vi på matta og lekte litt med Duplo og et tog. Jeg forsøkte å forklare Martin hvordan han skulle henge fast togvognene i hverandre, men han hadde et litt annet syn på saken. "Men kan du ikke tenke litt rasjonelt da, Martin?", spurte jeg han. Det er kanskje for tidlig å forlange at en liten kompis på snart 1,5 år skal tenke veldig rasjonelt? :o)

Nå er det forøvrig min tur til å tenke rasjonelt. Jeg skal finne klær og gjøre alt klart til en ny arbeidsuke i morgen.

Vi pludres!

En overivrig støvsuger!

I dag var vi på shopping sammen med Christina og Liam :) Etter å ha startet med en frokost nr. 2, gikk vi på Brio og kjøpte en lekestøvsuger! Martin skulle egentlig få en støvsuger til jul, men det skjedde ikke, så da fikk han det i dag...

Det er bare et problem med støvsugeren. Den vil ikke slå seg av. Litt frustrert ringte jeg Brio i dag og spurte om den skulle være slik. Jeg fikk beskjed om å ta med den i morgen så skulle de se på den og eventuelt gi meg en ny. I mellomtiden er det en tapebit som sørger for at jeg ikke blir ør og skjør av den suselyden. Batteriet ville kanskje uansett gått tomt ganske raskt... :-)

Nå er det helg!!! I helga skal vi kanskje se på bil! I går da jeg kjørte for å hente Martin i vår bil nr 2 (en liten Civic) ringte jeg Tommy. "Tommy, dette går ikke. Det er ikke bremser på denne bilen!". "Jo, det er det jo...". "Ja, de funker ikke i alle fall!". Ikke klarer jeg å se noe i speilene på den heller, så jeg tok med meg halve hekken til svigers da jeg skulle rygge ned "alléen"... Uansett bedre å sikte på hekken enn en steinmur :o) Det kan virke som at han har ventet på at jeg skal gi klarsignal til å kjøpe ny bil. Allerede i dag ringte han Mazda og i helgen skal vi kanskje se på en Mazda 3. Haha, hva skjedde med Audi-mannen???

Nå er det naan-pizza og TV til søvnen tar oss!

Vi pludres!

Første dag hos "dagmamma"!

Vi har såvidt vært vekke fra Martin en gang tidligere ifm julebord. Da passet bestemor han her hjemme. Men i dag var han vekke hjemmefra en hel dag uten mamman og pappan sin! Han har vært hos farmor i dag hvor han skal være en dag i uka fram til sommeren. Det gikk over all forventning! Han sovnet til og med lett til dagsluren sin og sov over to timer! Martin er vant til å sove så lenge han vil om morgenen, og det kan være litt lenge. Han har som regel lagt seg i åtte-tia og sover gjerne til godt over ni. I dag måtte han stå opp tidligere. Null problem! Blid som ei sol sto han opp halv åtte i dag! Men tidlig opp betyr tidlig i seng så han la seg halv åtte i kveld og sov godt før klokka ble kvart på åtte. 

Jeg fikk et spørsmål om hvordan jeg synes det er å være borte fra Martin. Jeg har tatt med bilde av han som jeg har hengt opp på jobb og viser til alle forbipasserende... I og med at jeg jobber 70% og fortsatt er sammen med han minst tre dager i uka inkludert helga pluss kvelder, så er det ikke så ille. Det er "litt" slitsomt å løpe etter en liten gutt på 1,5 år og stadig forsøke å aktivisere han for så å tenke at han egentlig bør lære å aktivisere seg selv. Han er forsåvidt god på å aktivisere seg selv, men han kunne godt foretrukket lekene sine i stedet for å "demontere" alt annet han kommer over. Jeg kaller han "Demolition Man". Jeg føler også at jeg har mer å gi når jeg får litt andre impulser i løpet av uka... - Så jeg tror det skal gå bra :o)

Oj, kaffebaren på jobb har stengt for en periode! Og det sier de nå??? Makan, jeg holdt på å sovne i dag! Motvillig trykket jeg på kaffe-latte-knappen på ei av de automatiske maskinene og smakte med åpent sinn. En liten slurk og den ble forært Oslos rotter. Fy for en smak! Så sleit jeg meg gjennom resten av dagen med tuuunge øyelokk. Da jeg kom hjem med bussen raste jeg innom bensinstasjonen og kjøpte meg en kokesjokolade som skulle spares til kvelden. Så spratt jeg en coca-cola boks og satte meg i bilen for å hente Martin. Måtte få litt koffein innabords før jeg kunne forsvare å være sjåfør for en liten gutt. Det funka fint! Kokesjokoladen ligger ved siden av meg og venter på at skrivekrampen min skal gi seg for i kveld. Jeg kan ikke spise den mens jeg skriver for da er det plutselig tomt uten at jeg husker at jeg har spist den, og det er jo stor nedtur!!! Te med honning og kokesjokolade til kvelds! :-)

Vi pludres!

En vaffel takk!

Martins smaksløker har for tiden to favoritter. Det ene er omelett. Da blir han helt i hundre. Han får sin egen lille omelett på to egg, som vi deler i biter og han gafler det i seg med fingrene sine... Den andre favoritten er vafler!

I dag laget jeg havregrynsvafler og han ble helt turbo! Jeg vet ikke helt hva han prøver på, men han puster og peser og dytter så mye som mulig av vaffelen inn i munnen. Det kreves litt "monitorering" for at det ikke skal gå helt over styr. Når jeg forsøker å forhindre at han sluker hele vaffelhjertet på en gang kan han være noe uenig i mitt forsøk på å hjelpe han. Pustinga og pesinga er forresten ikke så rart, for han er fortsatt snørrete og tett i nesa...

I røra var det masse lettkokte havregryn, litt hvetemel, 3 egg, 1 ts bakepulver, 1 ts vaniljesukker, mye H-melk og litt lettmelk. Vaflene ble veldig gode om jeg får si det selv, men... Hvilken av disse ingrediensene gir en Redbull-effekt? Etterpå var det relativt god fart her... Og det var ingenting å klage på før vi åt heller... Jøje meg.

Men jeg får ikke klage. I går snakket jeg med en kollega som har en kompis med to turbogutter. Han ene måtte de dra ut av peisen. Han var på vei opp pipa og så ut som en feier etterpå. Hahaha, jeg holdt på å dette av stolen der jeg satt. Hadde jeg funnet Martin inni peisen på vei opp pipa hadde jeg kanskje ikke ledd like mye... Han forsøker seg da, men har hittil blitt stoppet i tide. Peisen er ikke brukt siden Martin ble født. For det første blir det for varmt i huset av den (!) og for det andre må vi skaffe oss en peisgrind å ha foran før vi i det hele tatt kan drømme om å bruke den igjen.

Martin sover sin dagslur. Mon tro om jeg skal benytte anledningen til å se litt på TV!

Vi pludres!

Luemannekengen...

Martin er veldig fascinert av luer, og fascinasjonen ser ikke ut til å gi seg..! Så fort han finner ei lue trekker han den over huet med forskjellig resultat. Siden det før jul var veldig fokus på barn og merkeklær tenkte jeg det måtte være politisk korrekt å vise et bilde av han med en GANT-lue! Haha, ta det helt med ro... Det er lua til pappan hans :-)

I skrivende stund ligger Martin og sover. Han er fortsatt ikke helt frisk, så jeg tror kanskje vi holder oss inne i morgen. Han er ganske snørrete og tidvis småslapp, men heldigvis i humør ellers :) I dag har han vært med pappan sin til farmor og på torsdag skal han være der alene mens både mamman og pappan er på jobb! Da jeg kom hjem i dag var det heldigvis noe mer kaos enn kosmos her. Det hadde vært litt kjipt hvis Tommy kunne holdt huset helt strøkent mens han samtidig passet Martin alene. Det er mer enn hva jeg klarer. Siden huset var tomt, satte jeg på Robbie Williams sin nyeste plate Swings Both Ways relativt høyt og fikk gjort litt husarbeid. Fantastisk artist den mannen der!

Jaja, Tommy har tatt PC´n fatt for å gjøre litt jobb og jeg sitter og fortviler over at jeg ikke har kokesjokolade. Jeg tror vi har litt marsipan! Må sjekke... Jeg hadde egentlig planer om å se på en jentefilm, men forrige natts søvn på 4,5 timer begynner å prege mitt lille hode. Tror det blir en tidlig kveld...

Vi pludres!

Første arbeidsdag complete!

Til rytmen av en blinkende animasjon på min mobile bussbillett entret jeg i dag bussen for å dra på jobb. Det er en forskjell siden sist jeg tok bussen. "Alle" viser mobiltelefonen sin til sjåføren når de går på. De sier ikke "Se her hva jeg fikk til jul a!". De viser bare billetten sin. Sånn som meg. Den største forskjellen fra da jeg sist tok buss til jobb er at det i dag lå en duplokloss i støvlen min. Den lå garantert ikke der sist. Jeg husker engang en kollega dro opp Thomastoget fra blazeren sin. Det var da en pussig ting å ta med på jobb, tenkte jeg da. 

Det var litt godt å gå til bussen denne januarmorgenen. En blanding av frisk høst- og vårluft fylte lungene. I de fleste husene var lysene tent. Jøss, starter folk dagen så tidlig da, tenkte jeg, og så på klokka. Kvart på åtte. Kanskje ikke så tidlig læll... Tidlig for et utprega B-menneske i alle fall. Jøss, ingen kø! Til og med en ny rød Tesla har droppet kollektivfeltet i dag. OK, jeg trekker det tilbake. Jeg tror Teslaen nettopp har byttet felt. Jeg trenger visst litt busstrening før det går helt smooth dette. Dagens lærdom: forsøk å ikke sett deg oppå en ovn. Det kan bli veldig varmt. På tide å gjøre som de andre fornuftige her på bussen gjør. En liten busslur...

... 10 timer senere ...

Da er første arbeidsdag unnagjort! Jeg møtte så mange kjente i dag og det var veldig koselig. Jeg traff til og med ei som jeg jobbet med da jeg var nyutdannet i 2000! Hun var like koselig i dag som den gang. Veldig morsomt!

Like moro var det likevel å få se Martin igjen etter en laaang dag uten han. "Se han har blitt stor da!", sa jeg til Tommy. "Han kan umulig ha blitt så stor siden i går", svarte han. "Joda! Du ser jo det!". Jeg tror Martin synes det var litt moro å se mamman sin igjen for han ga henne et stort smask! Han har dog ikke lidd noen nød i dag. Han har vært med pappan sin til farmor for å bli mest mulig husvarm til han skal være der en hel dag alene. Han er vel egentlig husvarm nok der, men det tilhører sjeldenhetene at han er borte fra begge foreldrene sine over flere timer.

Jeg tror både jeg og Martin har godt av at jeg jobber litt igjen. På onsdag skal jeg være hjemme med han igjen og da skal jeg ikke klage et minutt på at han tar sine runder! Da skal jeg bare løpe etter og nyte det mer enn jeg gjør når jeg løper etter han hver eneste dag. Hehe, i alle fall den første runden!!!

Sorry for manglende bilde og mye tekst. Jeg kommer sterkere tilbake på fotofronten etterhvert...

Tid for te!

Vi pludres!

Ny tid!

Fra den aller første tia...

Nå er permisjonstiden definitivt over! Klokka er straks 23 og jeg skal like straks legge meg...

Ruters app er lastet ned forlengst og 30-dagers billett er kjøpt... I morgen tidlig står jeg igjen og venter på bussen. Bittersøtt! Tror (håper) det skal bli godt å komme igang igjen. Det er utvilsomt slitsomt å gå hjemme selv om det absolutt er veldig godt og morsomt også! Ny jobb i morgen! Det blir spennende det også...

Mon tro om Martin merker at jeg begynner å jobbe igjen? Tommy skal ta ut sin fedrekvote og strekker den litt lenger ved å jobbe 50%. Farmor skal passe Martin en dag i uken. - Og jeg har vel ingenting å klage over, for jeg skal jobbe 70% og ha Martin resten.

Opp tidlig i morgen og hjem tidlig! Alt er relativt, men skal i alle fall forsøke å komme meg avgårde forholdsvis tidlig. Tidlig for et utprega B-menneske i alle fall... :-)

Vi pludres!

Uten slike dager...

Jøje meg. Martin er fortsatt forkjøla og sliter STORT med nye tenner. Jeg synes så synd på han, han er ikke seg selv i det hele tatt. Han sovnet kanskje engang etter klokka tre i natt etter at han våknet ved midnatt. Med gjentatte oppvåkninger i løpet av natta ble det ikke mye søvn. Dagen har gått som forventet. Tommy har vært i fire butikker for å få tak i kjøttdeig eller karbonadedeig uten hell. Der røk tacoen. Nå er klokka snart ni på kvelden og naboen har begynt å sage, hamre og spikerpistolere. Egentlig litt komisk hvordan en dag kan utarte seg. Tror vi snakker om dårlig flow i dag. Nå skal jeg ta noe sentralstimulerende (te+dronningkokesjokolade) før jeg skal LEGGE MEG! Jeg tror du skal lete lenge etter en dårligere oppladning til ny jobb! Jaja, uten slike dager ville man sikkert ikke gledet seg like mye over de gode dagene. Så takk for i dag.

Vi pludres!

Siste permisjonsdag!

Siste dag med permisjon er snart over og Martin sover sin lille dagslur. Hvis jeg skulle bli lei av å jobbe må jeg tenke på følgende: 

- Martin digger å bli dratt rundt kjøkkenøya x-antall ganger på sine biler og bli dyttet rundt på sin trehjulsykkel. 

- Martin kan være forkjøla samtidig som han får tenner og hvis så skjer, er han i noe mer ustabilt humør enn han vanligvis er. 

- Martin digger å "ta runden" (dvs slå av/på dekoder, TV, rive i ledninger, dytte på TV-skjermen, forsøke å velte høytalere, rive i peissettet, åpne peisen... for så å starte runden på ny). 

- Martin har av og til mikrotålmodighet. 

At dette av og til kan være litt humoristisk for en tidvis sliten mamma må jeg glemme. 

Martins favorittkopp

Jeg må tenke på at jeg faktisk kan drikke te uten at en liten kompis blir helt vill hvis han ikke får kjenne om koppen er varm. Kolleger pleier ofte å la sine kolleger drikke te i fred. De spør ikke engang om man drikker te eller kaffe. De er egentlig som regel uinteressert i andres kopper. En annen ting jeg må tenke på er at jeg kan gå på do når som helst uten at jeg må synge og jodle og si "mamma kommer straks" mens en liten kompis står på et sikkert sted (sprinkelsenga) og hopper og raser. Det verste som kan skje på jobb er at doen er opptatt og man må vente. Men det har man også tid til. Man bør heller ikke synge og jodle og si "mamma kommer snart", for da er det ikke sikkert man har en jobb å gå til dagen etter.

Åh, jøje meg. Selv-pep-talking er undervurdert. Om det funker når mandagen kommer og jeg står på bussen og viser min billett på mobil og heller skulle ønske at jeg lå i sengen hjemme og våknet til lyden av en pludrende liten kompis... puh... - ja det får tiden vise.

Vi pludres!

Atsjooo...

Årets andre dag ble noe mer slitsom enn planlagt, så kun en kort oppdatering før jeg skal kurere kveldens lakensskrekk. Martin er småforkjøla i tillegg til at han får noen hjørnetenner (tror jeg). Veldig dårlig kombinasjon! Delvis langvarig hylskriking i dag gikk heldigvis over da jeg la meg sammen med han en stund. Da fikk han et par korte power-naps i tillegg til masse kosing og ble egentlig ganske fornøyd. Han sov sikkert for kort tidligere pga tett nese.

I morgen er det aller siste permisjonsdag! Jeg tror dog det kan bli godt for han å være hjemme sammen med noen andre også for en periode. Og jeg kan ha godt av å ruske opp i den delen av hjernen som har ligget i dvale en stund.

OK, kort oppdatering ble det.

Vi pludres!

Nytt år - Nye muligheter!

Godt nytt år!!!

- Hjelp! Jeg er arbeidsledig! utbrøt jeg til Tommy i kveld da det gikk opp for meg at jeg sluttet i jobben min 31.12.2013 og ikke begynner i ny jobb før 06.01.2014. 

- Jada, jeg har hørt det nok nå, svarte Tommy.

- Men tenk om jeg blir utsatt for en arbeidsulykke da!!! 

- Du kan ikke bli utsatt for en arbeidsulykke når du ikke jobber.

- Det er sant. Men hva om jeg blir ufør en av disse dagene da? Det kan skje. Jeg vet ikke om jeg er forsikret lenger. Jeg må nok holde meg inne til jeg begynner å jobbe igjen. Eller de fleste ulykkene skjer jo i hjemmet. Jeg kan ikke være hjemme!

Dette er en av kveldens innholdsrike diskusjoner her i huset...

Jeg har faktisk et nyttårsforsett for første gang i memorerbar historie. Jeg skal legge meg tidligere! Jeg må det. Jeg må være på jobb senest halv ni. Er du klar over hvilken bragd det er for et utprega B-menneske? Ja, vi har en liten sønn, men han er jo summen av meg og Tommy hvilket vil si B-menneske-deLuxe! I går var han våken litt lenger pga nyttårsfeiring og lille kompis sov godt fram til halv elleve i formiddag. Han har et godt sovehjerte. I alle fall så lenge han får sove siste del av natta i sin mamma og pappas seng. Martin starter det nye året med å være småforkjøla. Håper han er i bra form i morgen. Vi har ting å fikse. Han har egentlig vært i storform i dag og vi har vært på lekeplassen og lekt. Han nyser og er litt snørrete, så vi får kalle det frisk småsyk... :)

Snart går bloggen fra 2013 i trykken, så om du vil sende Martin en hilsen, må du legge inn en kommentar under f.eks 31.12.2013. Han skal få bloggbøkene når han er gammel nok, og setter sikkert stor pris på alle kommentarer. I mellomtiden gleder jeg meg over kommentarene. Jo flere, jo bedre!

Klokken nærmer seg halv ti og jeg har tenkt å gå hardt ut ift nyttårsforsettet mitt. I seng til klokka ti i kveld!

Vi pludres!