Siste permisjonsdag!

Siste dag med permisjon er snart over og Martin sover sin lille dagslur. Hvis jeg skulle bli lei av å jobbe må jeg tenke på følgende: 

- Martin digger å bli dratt rundt kjøkkenøya x-antall ganger på sine biler og bli dyttet rundt på sin trehjulsykkel. 

- Martin kan være forkjøla samtidig som han får tenner og hvis så skjer, er han i noe mer ustabilt humør enn han vanligvis er. 

- Martin digger å "ta runden" (dvs slå av/på dekoder, TV, rive i ledninger, dytte på TV-skjermen, forsøke å velte høytalere, rive i peissettet, åpne peisen... for så å starte runden på ny). 

- Martin har av og til mikrotålmodighet. 

At dette av og til kan være litt humoristisk for en tidvis sliten mamma må jeg glemme. 

Martins favorittkopp

Jeg må tenke på at jeg faktisk kan drikke te uten at en liten kompis blir helt vill hvis han ikke får kjenne om koppen er varm. Kolleger pleier ofte å la sine kolleger drikke te i fred. De spør ikke engang om man drikker te eller kaffe. De er egentlig som regel uinteressert i andres kopper. En annen ting jeg må tenke på er at jeg kan gå på do når som helst uten at jeg må synge og jodle og si "mamma kommer straks" mens en liten kompis står på et sikkert sted (sprinkelsenga) og hopper og raser. Det verste som kan skje på jobb er at doen er opptatt og man må vente. Men det har man også tid til. Man bør heller ikke synge og jodle og si "mamma kommer snart", for da er det ikke sikkert man har en jobb å gå til dagen etter.

Åh, jøje meg. Selv-pep-talking er undervurdert. Om det funker når mandagen kommer og jeg står på bussen og viser min billett på mobil og heller skulle ønske at jeg lå i sengen hjemme og våknet til lyden av en pludrende liten kompis... puh... - ja det får tiden vise.

Vi pludres!