Innhentet av Murphy

Da har vi beveget oss nordover etter noe som kan kalles en slitsom natt og morgen. En av GodtLevert-menyene denne uken var fiskeburger med mangosalat og tzatzikidressing. Fy søren det var godt! Martin gomlet det i seg og holdt stadig tallerkenen sin opp for å få mer. Resultat av det som viste seg å være litt for mye mat for en liten mage kom første gang ved kveldsstellet. Deretter startet det igjen ved midnatt og varte et par timer. Vi turte ikke annet enn å la Martin sove mellom oss.

Da vi endelig delvis hadde sovnet våknet vi av et forferdelig leven oppe. Tommy raste opp og fant en katt på størrelse med en hund på utsiden av verandadøra. Jeg er liiiitt usikker på om den virkelig var det, men han påstår så :) Zara satt øverst i trappa og Cæsar forsøkte desperat å jage den vekk fra innsiden av døra. Jeg og Martin lå igjen nede uvitende om hva som skyldtes bråket oppe. Pappa fikset...

Etterhvert kom morgenen og vi forsov oss selvsagt etter en natt med litt for lite søvn. Martin hadde time for å klippe lokkene sine klokka 11, men vi fikk flyttet timen til klokka 12. Halv tolv ble det råkk'n råll fiskeboll, så jeg ringte frisøren og klaget min nød. Hun var forståelsesfull (klok av erfaring med to barn) og sa vi fikk komme tilbake når Martin var i form igjen. Pappa har frisørtime i morgen og jeg fikk en vill idé om å bli med. Kanskje hun har fem minutter til overs. Lov å håpe. Verste som kan skje er at hun ikke har tid og da er Stockfleths like ved... :)

Jeg måtte også ringe Christina og avlyse lunsjen som vi hadde avtalt etter frisørtimen. Så kjipt å avlyse. Etter alle avlysningene tenkte jeg at vi måtte jo komme oss til Moelv og kanskje det var greit FØR han skulle spise neste måltid. Jeg stappet en pose full av noe laken det ikke var så farlig med (etter råd fra bestemor) og masse bleier så vi var klar for plutselig behov for å en liten stopp. Resten av bagasjen hadde jeg allerede lempet ut i bilen før Martin våknet. Så reiste vi mens jeg satt med fingrene krysset rundt rattet og håpet innstendig på at vi skulle komme tørre og fine fram. Underveis ringte jeg Trine for å høre om hun kunne hjelpe meg med kattene. Positiv som hun alltid er gjorde hun det med godt humør. Jajaja, Null stress!, sier Trine :) I kveld fikk jeg melding om at kattene hadde fått både vått og tørt og godis så de har nok hatt en mettende aften.

Forresten! Jeg fikk trent i kveld! Trente mens jeg hørte på bla "World, hold on!". Fin låt å svette til!

Men du, nå må jeg virkelig sove. I morgen er det begravelse til OnklP, så det blir en trist dag. Heldigvis er det minnesamvær etter begravelsen og den letter alltid litt på stemningen fra kirka. Og heldigvis er Martin med og hans lille kusine (egentlig tremenning?) kommer også, så får vi litt andre ting å tenke på også.

Vi pludres!