Turbodag deLuxe

I dag har farmor bursdag! Hipp hurra og gratulerer så mye med dagen til henne!

Dette har vært en skikkelig turbodag deLuxe! Først kom snekkeren og Tommy sto opp, for han klarer ikke å sove når det hamres rett utenfor. Jeg og Martin har null problemer med det, og jeg våkna ikke før litt etter ni og Martin våkna nærmere halv ti...  Martin er glad i å sove! Jeg traff helsesøstra på senteret her om dagen og hadde en lang og hyggelig prat med henne. Det var ikke noe problem at han er så glad i å sove både om dagen og om natta så lenge han er frisk og rask og aktiv når han er våken. "Han trenger det!", sa hun. Hun har alltid hatt et avslappet forhold til ting. Men det er vel fordi jeg er overhysterisk og hun er bare stressa hvis det er grunn til bekymring, kanskje :-)

Litt senere kom bestefar også venta pappa Tommy og bestefar på en til som skulle komme for de skulle over til Kiel med ferja i dag. Han de venta på ringte etterhvert og fortalte han hadde måttet parkere etter veien for han hadde fått hjerteproblemer! Det vil man jo absolutt ikke ha... Etterhvert ble han bedre og de måtte hente han, for han ville forstålig nok ikke kjøre videre. De var for sent ute, men Color Line hadde visst veldig bra kundeservice og de kom seg med ferja.

Enda litt senere traff jeg og Martin på vår gode nabo Annika som var på vei hjem fra trening og like etter traff vi nabo Trine. Jepp, her skal du få vite alle detaljer fra vår dag. Nei, forresten ikke alle, av hensyn til Martins syn på min åpenhet når han blir eldre. Men OK, jeg fortsetter med noen av detaljene... Møtet med Trine førte til en veldig spontan og veldig hyggelig play-date i hagen vår! Jeg lette fortvilet etter en piknikkurv som jeg ikke har og endte opp med en piknikkjølebag! Jeg ønsker meg en skikkelig piknikkurv. I piknikbagen var det vafler (jøss, tenker du...), jordbærsyltetøy, kaffe-latter og Puffs og bananer til barna. Martin og Ines satt i sandkassa og koste seg - tror jeg selv om de var litt uenige om hvem som skulle ha hver enkelt leke. Trine meglet mens jeg knipset med iPhonen for å forevige playdaten. Ines er yngre enn Martin, men snakker allerede mye! I dag har hun visst gått og sagt "Matti" etter at de var hos oss. Jeg velger å tro at hun sier "Martin". Håper de blir riktig så gode venner med tiden.

Etterpå var det soving og etter det skulle vi hente bestemor som hadde kommet med tog og buss for å passe på oss mens pappa er på tur. Og nå, ser du, nå dukket også Murphy opp. Da vi skulle reise måtte vi en tur på stellebordet. Uten å nevne detaljer ble det logisk og forholdsvis nødvendig med en liten rask dusj. - Men jeg måtte si fra til mamma for hun sto kanskje og ventet på oss et sted. Jeg lette febrilsk etter telefonen min som var sporløst forsvunnet. Perfekt! Det var bare det jeg trengte, tenkte jeg mens jeg surra rundt som den hodeløse høna jeg pleier å se ut som. Djuice! Jeg kan sikkert sende SMS til mamma fra MineSider. Ja, det kunne jeg, men første gangen jeg skulle bruke det måtte jeg verifisere med en kode som jeg skulle få på SMS på mobilen. HALLO!!! Jeg har jo ikke telefonen min, hvorfor tror du jeg må sende SMS via deg?, tenkte jeg mens jeg lurte på hva jeg skulle gjøre. Jeg forsøkte å sende en melding til mamma via iPaden min, men hun kunne ikke motta iMessage, så jeg ble rådvill. Christina! Hun er alltid parat, tenkte jeg og sendte en panisk melding til henne hvor jeg ba henne sende melding til mamma og si fra. "Oj, skulle denne til Tommy?", spurte hun. Jeg måtte le litt og tenkte at nå hørtes jeg sikkert helt håpløs ut, men da hun forsto at meldingen faktisk var tiltenkt henne, sendte hun melding til min mor. Jeg var foreløpig beroliget og skrudde på dusjen. Plutselig ringer det innenfra vaskerommet og der ligger telefonen min på en skittentøyskurv bak døra. Hvordan i himmelens navn havnet du der???, spør jeg telefonen mens jeg lettet svarer mamma som ringer fra sin jobb-mobil. "Hei! Jeg har mistet telefonen min! Jeg la den i lomma og nå ligger den ikke der!". "Hallo, har du lagt mobilen din i lomma på Oslo S?", spør jeg. "Da må du jo ikke gjøre!", fortsetter jeg. "Nei nei, men jeg gjorde nå det da", svarte hun og spurte hva hun skulle ringe for å sperre telefonen. "05000", sier jeg også legger vi på. Kald og bustete kommer hun rundt svingen i det jeg setter Martin inn i bilen for å hente henne. Ut av bilsetet igjen. Martin smiler fra øre til øre når han ser hvem som kommer. "Jeg fant igjen telefonen igjen!", sier hun fornøyd. På turen fra bussen har hun både rukket å sperre mobilen og finne den igjen. Det er bra.

Jeg er ikke alltid veldig flink til å planlegge så jeg hadde ikke noe mat klar til hun kom. Vi hadde planer om å spise på en restaurant på senteret, men planer er til for å endres etter at to har blitt til tre. Planer er oppskrytt, men TakeAway funker. Mens bestemor og Martin lekte, raste jeg til senteret. På 40 minutter klarte jeg å hente NYE SKO på posten, bestille pizza, handle, hente pizza og kjøre hjem. Da jeg kom hjem trippet Trine forbi på vei til trening. "Du ser fresh ut, har du sminket deg?", spør hun. "Haha, jeg har ikke sminket meg siden julebordet i desember", svarer jeg og lurer på hvordan jeg egentlig ser ut til vanlig. "Du er så frisk i kinnene", sier hun. "Det kalles stress", ler jeg. Vi blir enig om at jeg skal få blodsukkeret opp og pulsen ned mens hun går på treninga og skal få pulsen opp. 

Nå nærmer deg seg midnatt og det meste har roet seg. Hmmm, pussig! Ting begynte å gå på tverke da det begynte å blåse opp i ettermiddag og det roet seg da vinden løyet. Det kan da umulig være en tilfeldighet?

Her er mine nye sko! De er av typen Toms Crochet og de er fantastiske å gå med. Jeg måtte ta de på i kveld og har gått med dem inne noen timer nå. Ingen tegn til så mye som en mikroskopisk gnagsår og de er så luftige og fine at man ikke blir klam på føttene heller selv om man går barbeint i dem. Jeg vurderer sterkt å kjøpe meg et par i svart også... Jeg har vel bestemt meg egentlig.

OK, ny dag og nye muligheter for mye turbo i morgen!

Vi pludres!