Påskens høydepunkter og Påskekrim-light!

Martin startet uka med å være sammen med tante og Malin og det var nok et av ukens høydepunkt for han! Jeg hørte rykter om at en barnehage hadde kommet til lekeplassen de lekte på og at Martin hadde rast rett bort til dem og forsynt seg med lekene de hadde med. Sånn er det med oss enebarn... :-) Det skal nok bli greit for han å begynne i barnehage og erfare at ikke alle leker i verden er hans... :o) Tante sendte meg disse flotte bildene og jeg måtte jo bare sette på tekst og ramme med min splitter nye påskegaveduppeditt...............

For meg var et av høydepunktene å få en iPad Mini av Tommy! "Jeg har ikke kjøpt påskeegg til deg, så du får få denne", sa han og ga meg en hvit og superfin iPad Mini som jeg har lekt med siden. Jeg ble så glad at jeg begynte å hylgrine mens jeg hang rundt halsen på han! "Sjjjj, du vekker Martin....", sa han litt overrasket. Det er absolutt ikke likt meg altså, så du kan tro jeg var glad! Jeg trodde aldri jeg skulle få min egen lille iPad :-) "Hvis du hadde sååå lyst på den så kunne du vel bare gått og kjøpt deg en?", sa han noe forundret. Det kunne jeg sikkert på gamlelønna mi, men jeg sa fra meg en del penger (med glede) da jeg heller ville prioritere et bedre liv. Så da blir det færre spontankjøp. Det er fordelen ved å gå ned i lønn. Man ønsker seg oftere ting i stedet for å gå og kjøpe det og man blir gladere når man får ting. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe!

Når vi er inne på høydepunkter.... - uten noen som helst sammenligning forøvrig... Her kommer vår påskekrim fra tidligere i dag... 

Dagen begynte med at pappa Tommy kjørte oss til stasjonen så vi kunne toge oppover. Vi hoppet av på Hamar og ble plukket opp av bestemor. Jeg var noe spent på hvordan det skulle gå å ta tog, men det gikk helt strålende. Lille turbo var en fryd å toge med :-) Etter stoppen på Hamar reiste vi videre til oldefar for å hjelpe han med noe datagreier også reiste vi innom gravplassen til oldemor for å sette påskeblomster på en allerede pen, velstelt og påskepyntet grav. På grunn av veiarbeid og stengte veier fikk vi ikke kjørt gamleveien og måtte ned på E6 for å kjøre videre oppover. Den turen videre hjemover viste seg å bli en litt mer dramatisk tur enn forventet. Et par minutter etter at vi kom ut på E6 ble det bråbrems fordi det sto en bil i kjørebanen. En hysterisk dame kom ut av bilen og forsøkte å rive opp døra på bilen vår, men bilen til bestemor låser seg under kjøring så hun fikk ikke opp døra og løp videre til bilen bak. Jeg kjørte opp på siden av bilen og sjekket om det var noen som fødet eller hadde et eller anfall eller hva det var. En ung mann tok seg over til førersetet. Jeg møtte blikket hans en kort stund, men lenge nok til å se at det var farlig å stoppe. Innen vi kom forbi hadde den hysteriske damen kommet foran bilen sin igjen og sto med armene mot panseret som om det kunne stoppe villmannen fra å kjøre... Med Martin i baksetet tenkte jeg at det var bare å komme seg vekk. Bilen foran hadde stoppet så vi kom oss ikke videre og vi kunne ikke kjøre forbi for det kom biler i høy fart i mot. Passasjeren i bilen foran oss hadde gått ut av bilen for å se hva som var problemet, men jeg vinket til henne med et Kjør!Kjør!-tegn. Hun hoppet inn i bilen og de raste av gårde. Vi raste etter. Jeg ringte politiet, men fikk mamma til å snakke med dem siden jeg manglet handsfree. Hun forsøkte å forklare at vi ikke turte stoppe fordi det var en villmann i bilen og vi hadde barn i vår egen bil. Politiet var likevel mest opptatt av at vi hadde plikt til å stoppe i følge veitrafikkloven. Jeg fikk et lite raseriutbrudd. De kunne ikke mene at vi hadde plikt til å stoppe for gale mennesker når vi hadde et barn i bilen?!?! Eller uansett! I 2014 overlever man ved å holde seg unna slik. Da vi var trygt framme ved mitt barndomshjem ringte pappa tilbake til politiet etter å ha hørt meg klage lenge på at politiet hadde sagt at vi hadde brutt veitrafikkloven. Politiet ville snakke med meg og vi hadde en forsåvidt hyggelig prat hvor han beklaget at ordet veitrafikklov hadde kommet på bane. Vi var en av de første som hadde ringt inn. De fikk mange meldinger og manglet oversikt over hva som hadde skjedd. "For dere som var midt oppe i det og med barn i bilen, var det helt riktig av dere å komme dere videre", sa mannen. Politiet kunne ikke gå i detaljer, men ga meg en liten oppdatering på hva som hadde skjedd. Han sa blant annet at det var en alvorlig situasjon og at de søkte etter mannen. Senere i kveld har vi lest i nyhetene at villmannen som var beruset hadde stukket av med bilen og at de heldigvis hadde funnet han senere på ettermiddagen. 

Med andre ord. Du trenger ingen påskekrim, du trenger bare å kjøre E6 ;o)

Martin er i Drømmeland og han er totalt uvitende om at han var midt oppe i en liten påskekrim i dag... I morgen kommer tante IM, oldemor og oldefar. Da blir det vafler! Det skulle Martin visst! Forhåpentligvis kommer også pappa Tommy nordover. Han har å holde seg unna påskekrim på turen. Vi har tatt vår kvote denne påsken.

Jippijajey! Min egen lille iPad!


Vi pludres!