Barnehageplakat

- Har du fått sånn ark? Jeg så spørrende på barnehagetanta. - Du skal få med deg et ark så kan du lage en slik, fortsatte hun og pekte på veggen som var fylt med plakater med bilder av barna og foreldre og besteforeldre. - Når de savner dere for eksempel tar vi ned plakatene også ser vi på bildene. Det er litt forskjellig hvor kunsteriske de er, sa hun og pekte på en forseggjort plakat med tegning av et hus og slik. Blikket mitt scannet plakatene desperat etter noen litt mindre kunsteriske. - Hjelp!, tenkte jeg.

Dette er noen uker siden og jeg håper ikke Martin har savnet oss alt for mye, for plakaten ble ikke ferdig før i kveld... Ting tar tid for en småbarnsmor, og selv om det nok ikke blir det mest kunsteriske innslaget på veggen der, er jeg slettes ikke misfornøyd med resultatet :-)

Kanskje jeg er mest fornøyd med kunne krysse av for at plakaten er i boks! I alle fall snart i lamineringsmaskinen :-)

Jeg og Martin har vært hos bestemor og bestefar i helgen på del to av toårsdagen til Martin. Bursdagen ble litt annerledes og oppdelt i år siden hele familien fikk barnehagevirus. Det var nok "hjemme" jeg fikk samlet nok energi og guts til å endelig ferdigstille plakaten. Mer om bursdagen i morgen hvis jeg fortsatt har energi, for det er passed bedtime forlengst.

Nattinatt!

Vi pludres fortsatt, men snakkes snart!

Empati

Nå er det sannelig lenge siden jeg har skrevet i dagboken vår, men så er det også lenge siden jeg har vært så frisk som i dag! Hangle hangle hangle... - Men nå er jeg så godt som frisk!

Denne helga overnattet Martin hos farmor og farfar for første gang og det gikk alldeles utmerket! Han hadde vært snill og grei hele tiden og sov hele natten gjennom :-) Kanelgifler hadde han også fått, så han var storfornøyd med hele helgen! Det blir nok flere overnattinger hos besteforeldre her og der i tiden framover nå som han har blitt så stor og ikke bryr seg nevneverdig om mamma og pappa ikke er der hele tiden. Apropos det...

Barnehagestarten går bare bedre og bedre. I går da jeg leverte han var det bare store smil og det var det stort sett da pappaen leverte han i dag også. Han blir veldig glad når vi kommer for å hente han. I dag ramlet jeg inn på lekeplassen litt etter halv fire og ei barnehagetante løp mot meg. Oj, er han lei seg eller noe, tenkte jeg... - Jeg skal hente han!, ropte hun til meg mens hun løp rett forbi meg og mot der Martin var. Hun løp bort til Martin og fortalte han at jeg var kommet. Han så seg rundt og løp mot meg da han så meg. Så bråstoppet han, snudde seg, løp tilbake til barnehagetanta, tok henne i hånda også løp de mot meg begge to. - Jeg ville dele gleden med han!, sa hun fornøyd. - For litt siden kom han og tok meg i hånda og sa Pappa? Mamma?. Jeg sa dere snart kom for å hente han og plutselig kom du inn porten!, fortsatte hun med et stort smil. Martin sitt smil var om mulig enda større, men han skjønte ikke helt hvorfor jeg kom inn fra andre siden av barnehagen. - Mamma har tatt buss i dag, Martin. Vi skal trille hjem!, sa jeg til han. - M! M!, bekreftet han før han spurte etter pappa :-) Da vi skulle gå løp Martin etter ei jente og jeg ble redd han skulle finne på noe tull. - Han skal sikkert bare gi henne en kos!, sa ei anna barnehagetante. - OK, svarte jeg lettet. - Jeg har lurt på hvordan han er sammen med andre barn... - Han?, sa hun spørrende... - Han trøster de andre barna og klapper dem slik hvis de gråter, sa hun og demonstrerte med å stryke den lille gutten hun bar på på ryggen. Jeg tror han må være en av de som er født med empati!, sa hun. - Han er bare snill og god... Og med det var jo dagen min reddet, så jeg puttet en fornøyd Martin i vogna, byttet fra høyhælte sko til lave sko, hengte veskene våre på vogna og trasket fornøyd bort til senteret. - Er du sulten, Martin? Skal vi stikke innom å kjøpe en banan eller noe du kan spise før middag? - M! M!, svarte han fornøyd i det vi svingte innom butikken.

Apropos empati... I går reddet vi en gresshoppe som hadde forvillet seg inntil veggen vår og gjort seg til et lett bytte for Cæsar. Om kun bare for litt hardhendt lek. - Cæsar får ikke lov til å leke med gresshoppa, Martin. Det er ikke pent!, sa jeg. - Nei!, bekreftet Martin også løftet vi gresshoppa bort til en viltvoksende skråning hvor gresshoppa kamuflerte seg fint i sin gressfargede drakt.

Vi pludres!

Selfies fra Sykesengen

Jeg er møkkalei av å ligge på sofaen og bli frisk. Jeg vil være frisk, ikke bare bli frisk. Så hva gjør man? Jo, man ser på romantiske komedier, man smurfer litt på Facebook og man smurfer litt på resten av internettet. Også blir man inspirert av andres både sminkede og usminkede sannheter (også kalt selfies). Også finner man linselusa i seg, som forøvrig spretter fram bare den hører ordet "kamera", også knipser man sin usminkede sannhet.

- Så se man på bildene og tenker. Jøje meg, så fort tia går. Jeg trodde jeg var 20 år i går, men det er noe som ikke stemmer her. Både jeg og mannen på Vinmonopolet trenger sterke brilleglass.

Når jeg er frisk igjen skal jeg se om jeg har like store handleposer under øynene til vanlig. Og når jeg blir frisk skal jeg gå til tannlegen og be han slipe ned enda litt mer av de kanintennene mine. Også skal jeg gå til frisøren og be henne ordne håret mitt og samtidig rydde litt i skogen over øynene (også kalt øyebryn). Også skal jeg kjøpe meg antiagekrem. Også skal jeg vurdere å bruke litt sminke for å se et par hakk mer våken og opplagt ut.

Eller vet du hva? Kanskje bare naturen får gå sin gang også får jeg gjøre det beste av mine usminkede siste 62 år her på jorda. Men den opprinnelige fargen på håret mitt får du nok aldri se igjen, et sted må jo grensen gå. Forøvrig var fargen "musegrå" ifølge en ærlig sjef jeg hadde for snart 20 år siden.

Syk eller ikke syk.., om en drøy time skal jeg plukke opp Martin i barnehagen, så da må jeg være frisk fram til klokka sju i kveld.

Vi pludres!

VirusVrak

Kjære vene for et virusvrak jeg er om dagen... I dag følte jeg meg æsj på jobb og fikk en konsultasjon nesten på timen på en privatklinikk. Et par timer senere og 800 kroner fattigere fikk jeg beskjed om at jeg heldigvis og uheldigvis ikke hadde basselusker, men virus i kroppen. Det var derfor ingenting å gjøre annet enn å slappe av og bli bedre. - Du skal bli frisk i løpet av en uke, sa han. - Jeg ble syk den 8., svarte jeg. - Åh, men det er jo lenge siden, sa han. Jeg fikk en sykemelding ut uka. - Men blir jeg noe dårligere av å gå på jobb da?, spurte jeg den hyggelige legen fra nord. - Ikke nødvendigvis, men du slipper i alle fall å smitte de andre..., svarte han. Jeg som har gått rundt på jobb og sagt at jeg ikke er smittsom lenger. Uff, de skulle bare visst. La oss håpe at jeg ikke har videreført viruset til altfor mange.

I går var jeg hjemme, nærmere bestemt liggende på sofaen under et pledd, og da leste jeg ferdig "Det uimotståelige blåbærbakeriet". Jeg spiste grove vafler med havregryn og raspet gulrot som jeg hadde stekt kvelden i forveien. Og jeg så et romantisk drama og en romantisk komedie som jeg aldri hadde fått Tommy til å se med meg. Filmene var "Safe haven" og "When in Rome". Begge med Josh Duhamel i en av hovedrollene, for han er vel tidenes mest sjarmerende skuespiller i sjangeren og en film med han kan ikke være annet enn bra. 

Tilbake til den blåbærboken. Det var ikke slik at tårene trillet av latter akkurat, men humor er jo en smakssak. Uansett er det en varm og god bok som blir mer og mer spennende jo lenger ut i boken du kommer.

 

Etter at jeg hentet Martin i barnehagen i dag reiste vi innom butikken og da kjøpte jeg en ny bok slik at jeg har noe annet enn romantiske komedier å fylle de neste to dagene med. Det ble "Lykken er en søt hevn", for jeg sliter med å gå forbi en bok som har ordet "Lykke" i tittelen.

Vi pludres!

Bursdag nøff nøff!

I går skulle vi egentlig hatt bursdagsselskap, men vi skjønte allerede fredag kveld at det kunne vi bare glemme. Vi har vært syke i en uke nå, så kanskje på tide at baselusker og annet fanteri kommer på bedre tanker snart. Med barn i huset som ikke bryr seg særlig om temperaturen i øret svinger et par grader hit eller dit... - er det bare å leke!

Vi fikk til en liten feiring denne helga læll, for i dag kom farmor, farfar, tante og Pål på kaffe og kaker. Vi var vel ikke det mest oppegående vertsskapet, men blodsukkeret deres var i alle fall på topp da de vendte hjemover... Det var uansett Martin de kom for å se, og det var veldig hyggelig med besøk. Martin fikk penger, klær, Duplo og en gris!

Grisen fikk han fra tante og familien, og det er en skjønn liten gris helt til den begynner å grynte :-) Den grynter på en pussig måte, men den kommer jo fra Tsjekkia! Martin er veldig opptatt av grisen, så det blir nok noen dager med pussig snøfting her i huset...

Med Solrik og masse kanelboller innabords, ble det topp stemning for Martin.

Vi hadde planer om bursdag med alle sammen lørdag og jeg hadde hamstret ballonger med teksten "Martin" og "2 år" :) Det ble dessverre ikke helt som planlagt denne gangen, Martin, beklager det! Men du storkoste deg i dag og om et par uker reiser vi til bestemor og bestefar for å feire bursdag enda en gang til. Så aldri så gæli at det ikke er godt for noe, sant?! :)

Vi pludres!

Martin 2 år!

Gratulerer så mye med toårsdagen din, Martin!!!

"Ser du ikke at han er liten?", sa jordmora til meg på sykehuset for to år siden... 

Hun skulle sett deg nå, Martin! ;-)

I en alder av to år er du kanskje ikke den som snakker mest, men jeg tror vi er på gli. Du sier stadig noen nye ord og du forstår det meste av det vi sier. Det er ikke alltid vi forstår det du sier, og da blir du frustrert. Av og til så frustrert at ting du får tak i går veggimellom... - Men du er fortsatt forholdsvis lett å avlede slik at du raskt kan komme på bedre tanker.

Du har nettopp begynt i barnehagen og det virker som du trives godt. Du gråter litt når vi går fra deg, men du gir deg visst raskt og når vi kommer for å hente deg har du ikke superhast med å komme deg hjem igjen. Du stråler opp når Superbarnehageonkelen din er på jobb, men du har mange andre gode onkler og tanter der som passer godt på deg og alle de andre barna.

Som sagt er du ikke bitteliten lenger. På et eller annet tidspunkt bare raste du i været og hoppet fra den ene høydekurven til den neste. Du bruker nå størrelse tre år og balansesykkelen du fikk i bursdagsgave fra oss i dag var også størrelse tre år. Liten du liksom... :-) PS: Jeg bar den sykkelen fra Rådhuset til jobben, videre til Bjørvika, inn på bussen og hele den lille kilometeren hjem fra bussholdeplassen. I en pappeske!!! Jeg ville bare nevne det ;-)

Du er lett å ta med på tur, du liker som regel godt å kjøre bil. Du elsker tog, men NSB er litt på bærtur om dagen, så vi har ikke tatt så mye tog i det siste. Når du ser gravemaskiner, traktorer eller lastebiler langs veien blir du helt på styr. - Åhhh, sier du med vidåpne beundrende øyne. Når det kommer en bil løper du mot oss og vil opp på armen for å se best mulig. Jo større bil, jo bedre bil.

Du er helt vill etter alle dippedutter. Fjernkontroller er fantastiske greier. Du vet hvordan du skal swipe på iPhone og iPad, og det har du lært deg selv. Selv har jeg lært at iPhonen ikke låser seg permanent etter x-antall kodeforsøk. Den låser seg bare for en lengre og lengre periode :-) Genialt! Du tar ting så lett. On/off ligger intuitivt for deg. Det gjør også Volume high...

Smilet ditt sitter lett og du er morsom å være sammen med. Men du har også litt av et temperament som bobler over når du ikke får viljen din. - Så klart, du er jo enebarn, og du har ikke begynt i barnehagen før nå! Hva annet kan vi vente? Du er litt slitsom til tider. Jeg tror kanskje jeg aldri har vært så sliten som etter at du kom inn i vårt liv, men jeg nyter det. - Samtidig som jeg gleder meg til den dagen vi kan snu oss tre sekunder uten at det er fare for liv og helse. Du er en liten virvelvind og du er nysgjerrig på livet.

Til helgen blir det bursdagsfeiring og oppladningen til den har ikke vært optimal siden vi har vært syke hele gjengen. Derfor får jeg bare hive innpå litt kokesjokolade og snurre meg rundt så det blir klart til du får besøk. Jeg vet at de alle gleder seg noe veldig til å se deg!

Forresten, glemte jeg å si at du elsker kanelsnurrer? Det gjør du nemlig, og alle elsker å gi det til deg...

Takk for de første to år! Vi gleder oss til fortsettelsen :-)

Vi pludres!

Mmm, her er det noe muffins!

Enda en dag på sofaen... Jeg hostet på meg vondt i ribbeina i natt, vekket pappa Tommy opptil flere ganger og likevel kom han hjem med kaffe og eplekakemuffins fra Stockfleths til meg i dag. Skal si jeg var fornøyd :-)

Jeg ba farmor holde seg hjemme i dag da det lynet og tordnet som verst og sa jeg skulle hente Martin selv. Kan ikke gå gatelangs med sånt vær. Nå har det klarnet opp, men været er litt ustabilt så plutselig kan vel Tor med hammeren banke på døra igjen, og han banket hardt i natt!

Det blir uansett koselig å hente Martin igjen i barnehagen. Jeg håper han har hatt en fin dag. Han skrek da pappaen skulle gå i dag, men de ringte etterpå og sa at det hadde gitt seg raskt. Det var litt kaos der i dag med mange syke, så renholderen ble bedt om å legge fra seg kosten og heller passe på unger. Slik praktisk sans har jeg sansen for! Han er visst populær blant ungene og i Superbarnehageonkel sitt fravær fikk visst Martin raskt kontakt med han.

Jeg har dusjet og ble supersliten og er helt svett. Er visst fortsatt ikke helt i hundre, men alt går seg til.

Vi pludres!

Drodlinger med hes stemme

Familien er på bedringens vei. Martin var tilbake i barnehagen i dag og pappa Tommy har en egen evne til å agere frisk selv om han kanskje hangler og heller burde tatt det litt med ro. Selv har jeg vært hjemme fra jobb i dag. Jeg la meg på sofaen et par timer og forsøkte å finne den mest jentete filmen som var å oppdrive. Dermed endte jeg opp med "En shopoholikers bekjennelser". Det var en søt, romantisk og tidsfordrivende film som var veldig passende for anledningen.

Ellers har jeg delvis mistet stemmen på grunn av forkjølelsen og pappa Tommy har mistet hørselen på det ene øret. Jeg tror det egentlig er en drømmesituasjon for Tommy akkurat nå selv om han på sikt antageligvis ønsker å høre godt igjen selv om han da også hører hva jeg har å si. Hvis jeg får igjen stemmen da. I kveld da jeg sang nattasanger til Martin hørtes jeg ut som Ole Paus på en dårlig dag. Med all respekt for Ole Paus. Alle som ikke kjenner han spesielt godt, men har sett på "Jo mere vi er sammen"- serien... Nei, hva pokker var det den het igjen? Uansett, alle som har sett den serien jeg forsøker å huske navnet på må jo ha respekt for den mannen.

Martin ble hentet av pappa og farmor i barnehagen i dag. Farmor måtte bli med så hun kunne gjøre seg kjent til hun skal hente han i morgen. Etterpå reiste de en tur innom for å hilse på farfar før de fortsatte turen til tante slik at Keyla skulle få se han før hun reiser hjem til Nederland. Han så ut til å ha hatt en god dag da han kom hjem igjen. Glad og fornøyd. Hørte rykter om noen kanelsnurrer, og det går jo rett hjem hos Mini :-)

OK, dette var nok et forsøk på en liten status som ble en lengre avhandling. Men ikke klag, du leser dette av egen fri vilje ;-) Det er det som er kjekt med blogger. Man må gå inn på dem for å lese og da kan man ikke klage enten det er en slank vakker blondine som viser et dagens-outfit eller en småfeit men ålreit farger-håret-for-å-ikke-være-grå-ine sine drodlinger med totalt mangel på filter og annet fanteri.

Vi pludres!

"Sykemelding"

Kort oppdatering fra febersyk barnehagebarnmamma... Fredag måtte Martin være hjemme fra barnehagen for han ble syk på torsdag. Jeg fikk vondt i halsen samme dag. Lørdag reiste vi likevel hjem til bestemor og bestefar siden Einar, Silje og deres lille sjarmerende Oda var hjemme. Måtte jo hilse på! Oda har blitt så stor! Hun har rukket å bli ett og et halvt år og hun løper rundt og ler og pludrer :-)

I dag våknet Martin litt over sju. Jeg ble med ned littegranne for å ta en Bisolvon, litt Paracet og litt mat også gikk jeg og la meg igjen. Jeg sov så godt, men jeg drømte at vi ble angrepet av et luftskip med noen rare hvitkledde romsoldater. Luftskipet så akkurat ut som et luftskip jeg så på TV her om dagen. Burde nok vært aldersgrense på det programmet. Haha. Mulig det var feberfantasier. Det var uansett deilig å være "hjemme" en tur. Får slappet veldig av. Bestemor får ikke slappet mye av, men hun ser ut til å trives med det :-)

Da vi kom hjem til pappa og kattene i dag begynte jeg nedtellingen til Martin skulle legge seg. Pappa Tommy har beiset som en gal MED FEBER! Akk og ve. Jeg hadde ikke klart det. En ting er å være syk når man bare har seg selv å passe på. Det blir litt annerledes når man har en aktiv to-åring som må passes på og løpes etter konstant.

OK, dette var egentlig bare for å fortelle at vi tålte fire dager i barnehagen før vi ble syke alle mann. Det lover bra for det neste året.

Vi pludres!

Barnehagetilvenning "complete"

De tre "obligatoriske" dagene med barnehagetilvenning er fullført og de har gått over all forventing. - Mye takket være Superbarnehageonkelen vil jeg si, men også de andre er veldig flinke og han ser ut til å trives veldig bra i barnehagen. I dag var jeg der en liten halvtime på formiddagen før jeg reiste også hentet vi han igjen litt senere. Da hadde han nok begynt å savne oss og sto og ventet på oss i vinduet. Ei som jobbet der sa at de nye ungene ofte ventet ved vinduet når foreldrene nærmet seg. - De har telepatisk kommunikasjon med dere, sa hun :o) Han lyste opp da han så pappaen sin og dessverre var jeg to meter bak og rakk aldri å se smilet hans før han hadde løpt avgårde til døren...

Første arbeidsdag i morgen, så jeg skal ta en tidlig kveld. Må likevel nevne at jeg har fått nye sko fra Löplabbet og jeg smilte hele veien til bilen og derfra hjem etter at jeg hadde fått dem. De var KNALL ROSA! :o) Samme modell, men ny farge. Jeg hadde så lyst på rosa sko! Det var nok også derfor de ble ødelagt. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe.

Noen flere bilder fra det siste døgnet...

En gigantisk humle kom til oss i går. Vi tror den har en skade på vingen sin, men vi har hjulpet den opp i Oreganoen vår for humler elsker tydeligvis blomstrende Oregano.

 Det ble et fantastisk vær i dag og oliventreet fikk seg en tur i det fri for å sole sine blader.

Vi pludres!

1. dag i barnehagen!

En ny milpæl er nådd. Martin har begynt i barnehagen og hadde første dag med tilvenning i dag. Både jeg og pappa Tommy var der til å begynne med, så reiste pappa da alt så ut til å gå på skinner. 

Vi er så fornøyd med Superbarnehageonkelen (kontaktpersonen) hans. Han har fått barnehageonkelen som han også var mest opptatt av da vi besøkte barnehagen før ferien, og de fant tonen fra første stund :-)

De trodde det skulle gå bra med tilvenningen siden han var så tillitsfull og var flink til å rase rundt og finne noe å leke med. Jeg forsøkte å holde meg litt i bakgrunnen (tro det eller ei), og da de skulle spise fant jeg meg en stol utenfor matrommet. Etterhvert hørte jeg en kjent stemme fra matrommet si; "Æsjjjjjj.... æssssjjjjjj....". Jeg humret for meg selv... Gode "gamle" Martin!

Etter et par timer reiste vi hjem og det var etterhvert på tide å sove. I morgen skal han sove i barnehagen og det blir spennende.

Etter middag fikk vi besøk av farmor og farfar og farmor fikset stell, bading og legging og jeg fikk vasket soverommet og redd opp med nye allergivennlige fiberdyner og -puter som jeg hadde kjøpt på Jysk tidligere. Kaffe og boller ble det også. Martin sier aldri nei til en kanelsnurr... :-)

Nå sitter jeg egentlig svett og fin etter en løpetur. Jeg fikk abstinenser og hentet mine ødelagte joggesko på Löplabbet mens jeg venter på nye. Selvsagt fikk jeg SMS et par timer etterpå om at mine nye sko har ankommet.

Kort oppsummert: En finfin dag og hipp hurra for barnehagestart. Måtte fortsettelsen gå bra uten for mye snørr og tårer :-)

Vi pludres!

Lekekasse on the beach

I går ble jeg med Trine og Irene på "by´n" og det ble en særdeles morsom og fuktig kveld. Med 3 lekekasser on the beach og en kaffe latte hadde jeg riktignok ikke flere promiller da jeg kjørte hjem enn da jeg kom.

Lekekasse on the beach var bartenderens forslag og besto av lime, appelsinjuice og tranebærjuice. Det var så godt! Får man tranebærjuice i butikken? I så fall skal jeg kjøpe det og ta en fest hver kveld :-)

Trine, også kalt TurboTrine, er ei herlig jente og hun kan få sagt ordet "Herlig!" i de morsomste sammenhenger. Det kan dessverre ikke utdypes i all offentlighet, men jeg måtte ta det med læll. 

Trubadurkvelden på den lokale restauranten/baren ble til en riktig så god gammal bygdefest med folk dansende på bordet og mer av det som hører til. Jeg var ikke hjemme før i halv tre tia i natt selv om jeg bare skulle være der et par timer, så det taler vel for seg selv.

Da Martin våknet klokka kvart over sju i dag tidlig (!) priset jeg min "standhaftighet", forbannet min mangel på søvn, men spratt likevel opp glad og fornøyd med at han hadde våknet så tidlig siden vi har første dag i barnehagen i morgen. 

Jeg ba Margunn og familien på solboller, solrik og kaffe til klokken elleve. Jeg hadde så lyst på besøk siden jeg var innstilt på at Christina og familien egentlig skulle komme til oss, så da de likevel ikke kunne komme ble jeg veldig glad for at Margunn og familien kom innom. Det var så hyggelig med besøk! Martin satt for det meste på fanget til Margunn og spiste boller. I går hadde vi besøk av tante og Malin og da satt Martin mellom dem og ble foret med kanelgifler. Det har vært en sunn helg ;-) Malin hadde kjøpt med en apebamse til Martin fra Magaluf og tante hadde kjøpt med en søt kopp fra Tsjekkia med bilde at den muldvarpsaken som fortsatt går på TV og har gjort det i flere tiår.

Vi rakk en tur på lekeplassen i dag tidlig da jeg følte vi kunne gå ut uten å være redd for å vekke naboene :-) Mon tro om Martin hadde stått opp litt for tidlig?

OJOJOJ, det buldrer og det braker og lyser opp her ute nå. På tide å avslutte og følge med på himmelen. Dog fra innsiden av husets fire vegger, for jeg har respekt for de vrede værgudene.

Vi pludres!