VirusVrak

Kjære vene for et virusvrak jeg er om dagen... I dag følte jeg meg æsj på jobb og fikk en konsultasjon nesten på timen på en privatklinikk. Et par timer senere og 800 kroner fattigere fikk jeg beskjed om at jeg heldigvis og uheldigvis ikke hadde basselusker, men virus i kroppen. Det var derfor ingenting å gjøre annet enn å slappe av og bli bedre. - Du skal bli frisk i løpet av en uke, sa han. - Jeg ble syk den 8., svarte jeg. - Åh, men det er jo lenge siden, sa han. Jeg fikk en sykemelding ut uka. - Men blir jeg noe dårligere av å gå på jobb da?, spurte jeg den hyggelige legen fra nord. - Ikke nødvendigvis, men du slipper i alle fall å smitte de andre..., svarte han. Jeg som har gått rundt på jobb og sagt at jeg ikke er smittsom lenger. Uff, de skulle bare visst. La oss håpe at jeg ikke har videreført viruset til altfor mange.

I går var jeg hjemme, nærmere bestemt liggende på sofaen under et pledd, og da leste jeg ferdig "Det uimotståelige blåbærbakeriet". Jeg spiste grove vafler med havregryn og raspet gulrot som jeg hadde stekt kvelden i forveien. Og jeg så et romantisk drama og en romantisk komedie som jeg aldri hadde fått Tommy til å se med meg. Filmene var "Safe haven" og "When in Rome". Begge med Josh Duhamel i en av hovedrollene, for han er vel tidenes mest sjarmerende skuespiller i sjangeren og en film med han kan ikke være annet enn bra. 

Tilbake til den blåbærboken. Det var ikke slik at tårene trillet av latter akkurat, men humor er jo en smakssak. Uansett er det en varm og god bok som blir mer og mer spennende jo lenger ut i boken du kommer.

 

Etter at jeg hentet Martin i barnehagen i dag reiste vi innom butikken og da kjøpte jeg en ny bok slik at jeg har noe annet enn romantiske komedier å fylle de neste to dagene med. Det ble "Lykken er en søt hevn", for jeg sliter med å gå forbi en bok som har ordet "Lykke" i tittelen.

Vi pludres!