Empati

Nå er det sannelig lenge siden jeg har skrevet i dagboken vår, men så er det også lenge siden jeg har vært så frisk som i dag! Hangle hangle hangle... - Men nå er jeg så godt som frisk!

Denne helga overnattet Martin hos farmor og farfar for første gang og det gikk alldeles utmerket! Han hadde vært snill og grei hele tiden og sov hele natten gjennom :-) Kanelgifler hadde han også fått, så han var storfornøyd med hele helgen! Det blir nok flere overnattinger hos besteforeldre her og der i tiden framover nå som han har blitt så stor og ikke bryr seg nevneverdig om mamma og pappa ikke er der hele tiden. Apropos det...

Barnehagestarten går bare bedre og bedre. I går da jeg leverte han var det bare store smil og det var det stort sett da pappaen leverte han i dag også. Han blir veldig glad når vi kommer for å hente han. I dag ramlet jeg inn på lekeplassen litt etter halv fire og ei barnehagetante løp mot meg. Oj, er han lei seg eller noe, tenkte jeg... - Jeg skal hente han!, ropte hun til meg mens hun løp rett forbi meg og mot der Martin var. Hun løp bort til Martin og fortalte han at jeg var kommet. Han så seg rundt og løp mot meg da han så meg. Så bråstoppet han, snudde seg, løp tilbake til barnehagetanta, tok henne i hånda også løp de mot meg begge to. - Jeg ville dele gleden med han!, sa hun fornøyd. - For litt siden kom han og tok meg i hånda og sa Pappa? Mamma?. Jeg sa dere snart kom for å hente han og plutselig kom du inn porten!, fortsatte hun med et stort smil. Martin sitt smil var om mulig enda større, men han skjønte ikke helt hvorfor jeg kom inn fra andre siden av barnehagen. - Mamma har tatt buss i dag, Martin. Vi skal trille hjem!, sa jeg til han. - M! M!, bekreftet han før han spurte etter pappa :-) Da vi skulle gå løp Martin etter ei jente og jeg ble redd han skulle finne på noe tull. - Han skal sikkert bare gi henne en kos!, sa ei anna barnehagetante. - OK, svarte jeg lettet. - Jeg har lurt på hvordan han er sammen med andre barn... - Han?, sa hun spørrende... - Han trøster de andre barna og klapper dem slik hvis de gråter, sa hun og demonstrerte med å stryke den lille gutten hun bar på på ryggen. Jeg tror han må være en av de som er født med empati!, sa hun. - Han er bare snill og god... Og med det var jo dagen min reddet, så jeg puttet en fornøyd Martin i vogna, byttet fra høyhælte sko til lave sko, hengte veskene våre på vogna og trasket fornøyd bort til senteret. - Er du sulten, Martin? Skal vi stikke innom å kjøpe en banan eller noe du kan spise før middag? - M! M!, svarte han fornøyd i det vi svingte innom butikken.

Apropos empati... I går reddet vi en gresshoppe som hadde forvillet seg inntil veggen vår og gjort seg til et lett bytte for Cæsar. Om kun bare for litt hardhendt lek. - Cæsar får ikke lov til å leke med gresshoppa, Martin. Det er ikke pent!, sa jeg. - Nei!, bekreftet Martin også løftet vi gresshoppa bort til en viltvoksende skråning hvor gresshoppa kamuflerte seg fint i sin gressfargede drakt.

Vi pludres!