Selfies fra Sykesengen

Jeg er møkkalei av å ligge på sofaen og bli frisk. Jeg vil være frisk, ikke bare bli frisk. Så hva gjør man? Jo, man ser på romantiske komedier, man smurfer litt på Facebook og man smurfer litt på resten av internettet. Også blir man inspirert av andres både sminkede og usminkede sannheter (også kalt selfies). Også finner man linselusa i seg, som forøvrig spretter fram bare den hører ordet "kamera", også knipser man sin usminkede sannhet.

- Så se man på bildene og tenker. Jøje meg, så fort tia går. Jeg trodde jeg var 20 år i går, men det er noe som ikke stemmer her. Både jeg og mannen på Vinmonopolet trenger sterke brilleglass.

Når jeg er frisk igjen skal jeg se om jeg har like store handleposer under øynene til vanlig. Og når jeg blir frisk skal jeg gå til tannlegen og be han slipe ned enda litt mer av de kanintennene mine. Også skal jeg gå til frisøren og be henne ordne håret mitt og samtidig rydde litt i skogen over øynene (også kalt øyebryn). Også skal jeg kjøpe meg antiagekrem. Også skal jeg vurdere å bruke litt sminke for å se et par hakk mer våken og opplagt ut.

Eller vet du hva? Kanskje bare naturen får gå sin gang også får jeg gjøre det beste av mine usminkede siste 62 år her på jorda. Men den opprinnelige fargen på håret mitt får du nok aldri se igjen, et sted må jo grensen gå. Forøvrig var fargen "musegrå" ifølge en ærlig sjef jeg hadde for snart 20 år siden.

Syk eller ikke syk.., om en drøy time skal jeg plukke opp Martin i barnehagen, så da må jeg være frisk fram til klokka sju i kveld.

Vi pludres!