Takk for i år!

2014 er om en snau time historie og det er straks et nytt år med nye muligheter :-) 2014 har vel egentlig vært et begivenhetsrikt år på godt og vondt når jeg tenker meg om. 

Vi nådde en ny milepæl med Martin sin barnehagestart. Det har gått ganske så bra selv om det fortsatt er litt skrik og skrål når vi reiser fra han om morgenen. Vi ser at han har hatt en god dag når vi henter han, og det er godt å se.

Etter at Martin begynte i barnehagen har det gått slag i slag med sykdom her i huset. Det er sjelden alle tre er friske på samme tid. Heldigvis har vi gått snørrfrie gjennom jula :) Farmor pensjonerte seg tidligere i år og har hjulpet til slik at ikke "sykt-barn-kvota" har gått helt bananas.

I oktober i år fikk Martin nesten et søskenbarn til! I alle fall en liten tremenning ved navn Leon :-) Det er også verdt å nevne fra året som er gått!

Mindre hyggelig er det å tenke på at Elin og Einar mistet pappaen sin tidligere i år og at oldefar (onkel Stein) også sovnet inn i 2014.

Selv begynte jeg å jobbe igjen i 2014 etter å ha vært hjemme lenge med Martin. En ny jobb som jeg snart feirer ettårsjubileum i og som jeg trives utrolig godt i. Godt arbeidsmiljø med hyggelige kollegaer!

Årets siste dag startet hjemme hos bestemor og bestefar og årets siste kveld tilbringes hjemme sammen med farmor og farfar. Selskapet ble trommet sammen litt i siste liten så farmor og farfar hadde med seg kalvestek og vi åt kalkun med bestemor sin Waldorfsalat og kalkunsaus. Stor takk til henne for at hun laget Waldorfsalat til oss før vi reiste hjemover! Alle spiste godt og nå venter vi bare på at det skal smelle rundt ørene på oss når klokka slår 12. I sengen sin nede ligger Martin og han går inn i nytt år med en juniorseng! Stor gutt må ha stor seng!

Mange takk for i år!

Vi sees og snakkes i 2015!

Julen 2014

Julen i år begynte med Malin sin feiring av hennes første 20 år! En stor og forsinket blogg-gratulasjon til henne. Jeg har ikke vært noen kjempeeffektiv dagbokskriver denne julen. Bursdagen ble feiret hos tante og det var en hyggelig kveld. Malin er kjempeflink med barn og er alltid flink til å leke med Martin når vi er sammen slik at mamma og pappa får litt pusterom :) Martin fikk også pakke. Han fikk en radiostyrt Ford av tante Brit, og både den og interiøret hjemme har fått luft under vingene i jula. Vannskåla til kattene må alltid reddes og jeg venter bare spent på når Cæsar skal få sin første nærkontakt med en radiostyrt bil.

Lille juleaften reiste vi videre til bestemor og bestefar hvor vi feiret julekvelden. Det ble en rolig og koselig julekveld i år med oss og bestemor og bestefar og oldemor. Selv om vi var færre enn vi pleier å være var det nok av julegaver under treet. Jeg har vel allerede foreviget julekvelden når jeg tenker meg om :-)

Første juledag reiste vi hjemover for å spise 2. dag julemiddag hos farmor og farfar. Nok en koselig julemiddag med mye god mat etterfulgt av dessert og kaker. Martin holdt ut lenge slik han har gjort nesten hver kveld denne jula. Håper vi finner normal døgnrytme igjen i god tid før barnehagen starter om en snau uke.

Etter et par dager hjemme dro jeg og Martin tilbake til bestemor og bestefar for en noe spontan kalkunmiddag. Denne dagen hadde vi flaks. Bare minutter etter at vi passerte Hamar skjedde det en bilulykke bak oss med tre biler involvert. "Glatt på stedet", sto det i nyhetene, men jeg og Martin hadde ingen problemer med å holde oss på veien. Vi kom oss i alle fall vel fram og de andre gjestene kom i fem-tia. Høydepunktet for Martin var nok å få leke med Mats og Tobias, sønnene til Niklas. Tobias tok seg veldig godt av Martin og lekte med han hele kvelden. De bygget Duplo og utforsket Mercedesen til Martin. Lille søte Leon på snart tre måneder var selvsagt også med og det var skikkelig moro å se Leon og Martin liggende ved siden av hverandre på stellerommet (=vaskerommet) for å få nye bleier. Morsomt! Det var en viss størrelsesforskjell på gutta. Men om ikke så altfor lang tid kan de nok bli gode lekekamerater. De kommer i alle fall til å se hverandre mye mer enn de fleste andre tremenninger. Kalkunen som egentlig var kansellert i år, ble arrangert læll fordi Elin og jeg var lettere fortvila over at vi ikke skulle treffes denne jula. Den og Waldorfen og alt annet tilbehør smakte som vanlig helt fantastisk og jeg skulle ønske vi hadde tradisjon for kalkun på julekvelden i stedet for annen julemat.

I dag har Martin stått på ski for første gang i sitt liv! Dog uten skisko, så skiene hang ikke fast i skoene, men han syntes det var veldig moro. Vi fant igjen mine over tretti år gamle Splitkein Starters ski med fine gammeldagse bindinger som det sikkert ikke er å oppdrive sko til lenger. Etterpå fant jeg en stor fender i låven som jeg mente jeg kunne dra Martin på. - Han får god balanse av dette, sa jeg optimistisk mens Martin veltet fra side til side før han datt helt av og bestemor sto og ristet på hodet og lurte på hvor jeg fikk sånne rare ideer fra. Da tenkte jeg at jeg skulle stabilisere den ustabile fenderen med en ski på hver side før jeg måtte innse at jeg for det første overvurderte både balansen til en toåring og mine egne lekekonstruksjoner.

I morgen er det nyttårsaften og da reiser vi hjemover til pappa. I bagasjen har vi en kalkunfilet som jeg skal tilberede. Sist jeg tilberedte en kalkun til pappa glemte jeg å lage saus, og middagen ble i alle fall alt annet enn romantisk. Til mitt forsvar får jeg si at det ikke var nevnt saus i oppskrifta som jeg dessuten fulgte til punkt og prikke. En gang vi hadde et firma-matlagings-event med selveste Harald Osa fortalte en av mine kolleger dette for alle som satt der. Osa humret og sa "Kalkun må nok ha saus, ja". Etterpå avledet han galant oppmerksomheten vekk fra min mislykkede kalkunhistorie til historien om en mann som en gang hadde ringt han for å få råd om tilberedning av kalkun. Mannen skulle ha gjester samme kveld og da det kom fram at kalkunen fortsatt lå i fryseren, måtte Osa be han om å finne noe annet å servere gjestene :o)

Nyttårsaften betyr raketter og Cæsar og Zara er ikke spesielt glad i raketter, i alle fall ikke Cæsar. Derfor har vi holdt oss hjemme de siste årene for å passe på dem. Det som i realiteten skjer er vel at Cæsar blir vanskelig å holde inne så han rømmer ut og kommer ikke tilbake før rakettene har stilnet sånn litt utpå 1. januar. Egentlig har jeg lyst å ta med Martin inn til et eller annet utkikkspunkt for å se på rakettene fra havna i Oslo, men det er kanskje litt tidlig... Når det smeller som verst er nok han langt på vei til Drømmeland.

Vi får se om jeg rekker en årets siste lille oppdatering i morgen, men uansett skal jeg i alle fall krydre dette romjulsskrivet med masse bilder når jeg kommer hjem til Mac'n og får importert bilder. Nå skal jeg faktisk trene på bestemors ellipsemaskin!

Vi snakkes!


Et ørlite bildedryss...

Martin leker julen inn

Pippipen utenfor kjøkkenvindu hos bestemor og bestefar

Martin får besøk av nissen

Oldemor og Martin :-)

Martins første Snowracer

Vårt første juletre! I kostbar plast...

Martins julegavehjerter til mamma og pappa. Håndlaget i barnehagen :-)

God Jul!

I dag startet vi dagen med å reise på graven til oldemor og oldefar i Brumunddal og etterpå Oldefar her hjemme. Jeg hadde ikke vært på min bestefars grav på mange år, så det var fint å få besøkt den igjen. Bestefaren min mente at det var bedre å besøke folk når de var i live enn å besøke dem etter at de var døde, og det ligger jo noe i det... Martin var med og han gikk sikksakk mellom gravstøttene vel uvitende om hva de symboliserte. Da vi kom hjem dro vi fram akebrett og en veeeeldig gammel og fin kjelke som vi akte på. Noen ganger dro jeg Martin og bestemor og andre ganger dro hun meg og Martin. Det ble litt tung i lengden, det var lettere med bare 15 kilo på kjelka...

Klokka fire banket nissen på vinduet. Vi var litt usikre på reaksjonen til Martin, men han fantes ikke redd nissen i det hele tatt. Nissen fikk til og med en klem og Martin kikket ned i sekken for å se om det var flere pakker der.

Pakkene som ikke fikk plass i sekken til nissen fikk plass under treet. Det var bare oss, bestemor, bestefar og oldemor som var her i dag, men skal si det ble mange gaver likevel,,, Jeg hentet oldemor i fem-tia og da vi kom inn sa jeg til Martin at han kunne ta oldemor i hånda og vise henne inn. Martin stelte seg pent opp ved siden av oldemor, ventet til hun hadde fått av seg yttertøyet, tok hånden hennes og leiet henne inn på stua :-)

Martin skjønte vel ikke helt konseptet med å få så mange pakker på en gang, men han var veldig fornøyd :) Etter pakkeutdelingen gikk han og tok oss i hånden og sa takk!

Tusen takk til bestemor for deilig julemat! Nå skal det sies at jeg aldri har vært fan av noen form for julemat, men Martin og de andre gomlet og åt. Jeg tok igjen på riskremen, det ble påfyll to ganger...

Vi snakkes!

Nissefest i barnehagen

I går kveld stresset jeg kjøpesenteret rundt for å finne noe nissete, men ikke for nissete. Som du ser bommet jeg fullstendig. Det var nissefest i barnehagen i dag og jeg tror Martin nøyde seg med lua. I alle fall kom det ikke på tale å ta på nissejakka i dag tidlig.

På vei hjem fra barnehagen i dag skulle nissejakka på og det bakfram :-)

Etter to sene kveldsshoppingturer nærmer jeg meg mål når det gjelder julegaver, men jeg er også klar for sofaen. Nattinatt :)

Vi snakkes!

Martin første julebord!

Yey og hurra! Det er fortsatt stille etter stormen. Jovisst har vi en lett bris med hyppige mellomrom, men vi er innafor. I går tok jeg faktisk sjansen på å reise innom kjøpesenteret på vei hjem. Jeg tenkte at det kunne bli tidenes verste kjøpesenteropplevelse, men Martin viste seg fra sin beste side og gjorde handlingen til en lek. Bokstavelig talt. Men så er han jo også fortsatt et barn... 

På shoppingturen fikk vi kjøpt penskjorter og blå sløyfe til mini. Det var julebord i barnehagen i dag, så da måtte han være litt pen i tøyet. Planen om å ta et bilde av han da han var nypyntet og nygredd i dag tidlig ble glemt. I stedet ble det et bustete bilde etter at vi hadde kommet hjem. Det er sikkert ikke siste gang han kommer bustete hjem fra et julebord.

Vi fikk også handlet en ytterbuksedress (sånn bukse med fleecevest) som han kan ha til den nye dunjakka si. Matcher perfekt i mørk blått og en orangefarge. Settet er veldig fint, men det bryr han seg heldigvis fint lite om foreløpig.

Forresten fikk vi rabatt på alle klærne vi kjøpte i går enda det egentlig bare var utebuksa det var kalendertilbud på. Jeg er en god kunde der, så sånn sett hadde det ikke vært så rart hvis det ikke var for at innehaveren er Sunnmøring ;o)

Ja, også fant jeg pakke til meg og pappa fra Martin i hylla hans i barnehagen! Jeg er spent på hva pakken inneholder, men det finner vi ikke ut før på julekvelden...

OJ! Mens jeg har sittet her og bablet til deg har himmelen åpnet snøkanonene sine og det ligger et lag med hvit snø på bakken! Kanskje det blir en hvit jul i Oslo likevel?

Vi snakkes!

Nysgjerrighetsalder

Å skrive er en slags terapi, og i dag trenger jeg virkelig å skrive! Dette er ingen rosenrød Facebookstatus hvor alt er på stell. Dette er en av våre hverdager som fort ville blitt glemt og fortrengt av de mer harmoniske hverdagene (som vi også heldigvis har noen av ;-).

Trøbbelet begynte sånn cirka i halv fem tia i dag. Det vil si at vi hadde et lite rabalder her i dag tidlig også, men man glemmer farlig fort når man er småbarnsmor, så vi starter fra halv fem. Jeg går av bussen og opp bakken mot barnehagen. Når jeg nærmer meg parkeringen setter jeg på varmeren på bilen og er allerede fornøyd med meg selv. Det har blitt mørkt. Jeg går forbi vinduet til avdelinga hvor Martin er og ser at han leker og har det gøy med de andre barna. La du merke til at jeg sa "leker med?" :) Et hyggelig syn. - Åh, nå som han har det så gøy, kan jeg passe på å legge vogna inn i bilen så sparer vi litt tid, tenker jeg. - Neineineineinei, det skal jeg aldri tenke igjen, tenker jeg i skrivende stund.

Jeg kommer inn og Martin kommer løpende mot meg. I gangen treffer vi han som vasker. Martin er hans fast medhjelper, og med en vasketralle og en mopp i nærheten er det ikke enkelt å få han med hjem. Martin står sjelden stille og det er ofte en liten treningsøkt i seg selv å få kledd på han. På en eller annen måte kommer vi oss ut døra og Martin oppdager at vogna hans er borte. Med et forsvinner også all forstand og den lille normalt så morsomme gutten forvandles til noe langt fra et morsomt vesen. Mens jeg forsøker å ha litt kontroll på situasjonen forsøker jeg samtidig å ta på han lua. Vottene kan jeg bare glemme, men lue må han ha på. Lua gjør alt verre, men jeg får den på. Etter noe som føles som en evighet kommer vi oss til porten. Riktignok bærer jeg Martin på en veldig lite galant måte mens han hyler og skriker som om satan biter han i rompa. - Oj, se hvem som er sjefen der i dag da, sier en far som egentlig heller burde hjulpet meg å få opp den grinda. - Det er ikke moro!, sier jeg til han. - Nei, vi er vel alle der fra tid til annen, svarer han og kjører avgårde mens sønnen hans antageligvis gir han en noe roligere biltur enn vår synes å bli. - Smokken! Smokken har forsvunnet i alt kaoset og situasjonen tilspisser seg. Likevel klarer jeg på et sett og vis å plassere Martin i bilen mens jeg kjører bort til andre parkeringen som er nærmere inngangen, løper inn for å hente en smokk til fra skapet hans og løper tilbake til bilen. Freden har senket seg i bilen og jeg vet at det er stille etter stormen. Det er alltid det.

Da vi parkerer hjemme, vil Martin at jeg skal åpne bakluka. Han må se med egne øyne at vogna faktisk er der. Jeg åpner bakluka, han smiler fornøyd, bøyer seg fram og gir vogna en kos også går vi inn. Det ér stille etter stormen.

 

Da Martin tok turen til Drømmeland i kveld googlet jeg "Trassalder". Jeg leser ting som at barn som har sterk vilje og er trassige ofte blir ledere. Jeg tror vi har med en kommende president å gjøre! Videre leser jeg at trass er bra - trass er nødvendig. At det opptrer i 2,5 årsalderen (eller før), men også i 6- og 12-årsalderen. Gud hjelpe meg, tenker jeg før jeg leser videre hvordan man skal takle trasset. En psykolog sier at du skal tenke følgende "Jeg er glad for at jeg har et aktivt barn! Han vil det bli noe av!". Forøvrig finnes det bedre ord om fenomenet "Trassalder", som "Selvstendighetsalder" og enda bedre "Nysgjerrighetsalder".

Jeg går for "Nysgjerrighetsalder" og satser på en tidlig kveld. Kanskje også litt mer googling... ;o)

Vi snakkes!

Gratulerer med dagen, oldemor!

I dag er oldemor 89 år og still going strong! Gratulerer så mye med dagen!

Martin fikk snakke med oldemor på Facetime i helga og ville gi henne en iPad-kos så fort han så henne på skjermen :-)

Oldemor mener Martin alltid har vært kvikk og smart. For et snaut år siden brakk oldemor lårhalsen og måtte bruke rullator en stund. Martin syntes det var stor stas med rullatoren og raste av gårde med den når han fikk sjansen. En dag oldemor skulle komme seg fra et rom til et annet og sa at Martin hadde tatt med seg rullatoren, eller rullingsen som hun også kalte den, hørte Martin det. Dermed hentet han rullingsen til henne slik at hun kunne komme seg fram.

For min del er det siste dag med sykemelding i dag og da skal jeg pr def være frisk nok til å gå på jobb i morgen. Jeg har tatt en langsom svingom med støvsugeren for å teste formen og funnet ut at jeg er glad for at jeg var hjemme i dag.

Gratulerer igjen med dagen! Jeg håper jeg er like sprek når jeg blir 89 år.

Vi snakkes!

Red Hot

Mens jeg blander meg en rykende varm solbærtoddy er pappa og Martin på vei til farmor og farfar. Martin skal være der i dag og planen var at jeg og pappa skulle shoppe det vi fikk tid til. Vi må ha nye tepper, for det er mer matrester i de vi har enn du får plass til i et spisskammer! Jeg har funnet noen vendbare ulltepper på Bohus i en slags brunmelert farge. Det passer nok bedre enn de en gang så hvite teppene vi har/hadde. Planen er å ha en stor fillerye under der vi spiser. Martin er flink til å spise selv, men det hender temperamentet hans og hans manglende konsentrasjon forårsaker en og annen iøynefallende matflekk på teppet. Videre skal vi ha juletre slik at kattene kan skape fullstendig hjemmealene kaos mens vi feirer julekveld hos bestemor og bestefar. Vi skal ha minifryser og vinskap til den nye boden fordi vi har alt for lite fryseplass og drikker altfor lite vin så vi trenger et skap til all vinen.

Helsetilstanden til familien er fortsatt skrall. Pappa er delvis tett, Martin hoster og nyser og snørrer, og selv har jeg antageligvis både øyekatarr og bihulebetennelse og overdreven selvmedlidenhet. Så om jeg har aldri så mye lyst til å svinge innom Bohus i dag spørs det om det er gjennomførbart siden jeg ikke engang orker å svinge innom dusjen, foreløpig. Kanskje solbærtoddyen gjør underverker. Jeg gir den i alle fall et forsøk.

Vi snakkes!

Virusvrak

I går reiste jeg på jobb selv om jeg innså at det kanskje var en dårlig idé. Og dårlig idé var det. Jeg måtte stadig gå for å pusse nesa, jeg hosta så høyt at jeg sikkert vekket mange av de som satt rundt meg og jeg følte meg som et vandrende udelikat virusvrak. Mot kvelden fikk jeg feber og i dag tidlig kunne jeg glemme alt som hadde med å komme seg ut av huset å gjøre. Så fort mann og barn var sendt av gårde inntok jeg sofaen og sov mer eller mindre sammenhengende fram til halv ett!

Jeg så etter et relevant bilde for våre dager og jeg fant bare et bilde fra julebordet med jobben i forrige uke. Det var veldig hyggelig. På vei ut og inn ble vi møtt av en sjiraff. På vei hjem foreviget jeg sjiraffen med et mobilfoto. Linken til våre dager er at jeg lurer på om en sjiraff kan få halsbetennelse og i så fall synes jeg veldig synd på han!

Trafikken ut av Oslo var travel i ettermiddag og jeg var usikker på om pappa Tommy kom til å rekke barnehagen. Da klokka passerte halv fem pusset jeg tennene, tok på meg store vintersko, delvis lang vinterkåpe og håpet at det til sammen kamuflerte den hvite og rosa pyjamasbuksa som jeg ikke gadd å bytte. Da jeg entret barnehagen og oppdaget at de faktisk hadde lysene på der i motsetning til hva jeg har hatt, oppdaget jeg at skoene og jakka ikke skjulte mye av pyjamasen og jeg fikk en plutselig følelse av å være noe ustelt... Jeg var dog litt for syk til å bry meg stort om det. Martin hadde det gøy og ble dratt rundt på en gulvmopp da jeg åpnet døra for å se etter han. Jeg så på han som gjorde et forsøk på å vaske, godt hindret av Martin, og sa; - Jeg er egentlig sengeliggende. Beklager at jeg ser litt shabby ut... - Neeei, sa han som om han var helt enig i at jeg så veldig shabby ut, men ville ikke være uhøflig. - God bedring!, fortsatte han med et vennlig smil. Så bar det hjemover.

Martin sover bedre om nettene når han er i barnehagen og får brukt energien sin. Han er som en terrier! Jeg husker en skjønn liten schnauzer oldemor og oldefar i Brumunddal hadde en gang da de fortsatt bodde på Sunnmøre. OK, litt geografisk virrvarr der, ser jeg. Uansett, vi skulle gå tur og jeg tenkte jeg skulle slite ut voffsen så jeg løp alt jeg kunne. Hadde ikke sjangs! Bikkja var proppet av energi. Det samme er Martin.

Jeg har i skrivende stund egentlig null energi, vondt i huet, tett i nesa, sår i halsen. Alt er på stell... På tide å ta med seg puta og dyna fra sofaen til soverommet. 

Pizz! (=pizza). Peppe! (=pepperkake). Hei hei pappa! Hei hei mamma! blablablablablablabla. Gutten kan snart prate! Og hvis han har arvet snakketøyet til mammaen sin kan pappa Tommy gå en slitsom tid i møte :)

Vi snakkes!