Julen i år begynte med Malin sin feiring av hennes første 20 år! En stor og forsinket blogg-gratulasjon til henne. Jeg har ikke vært noen kjempeeffektiv dagbokskriver denne julen. Bursdagen ble feiret hos tante og det var en hyggelig kveld. Malin er kjempeflink med barn og er alltid flink til å leke med Martin når vi er sammen slik at mamma og pappa får litt pusterom :) Martin fikk også pakke. Han fikk en radiostyrt Ford av tante Brit, og både den og interiøret hjemme har fått luft under vingene i jula. Vannskåla til kattene må alltid reddes og jeg venter bare spent på når Cæsar skal få sin første nærkontakt med en radiostyrt bil.
Lille juleaften reiste vi videre til bestemor og bestefar hvor vi feiret julekvelden. Det ble en rolig og koselig julekveld i år med oss og bestemor og bestefar og oldemor. Selv om vi var færre enn vi pleier å være var det nok av julegaver under treet. Jeg har vel allerede foreviget julekvelden når jeg tenker meg om :-)
Første juledag reiste vi hjemover for å spise 2. dag julemiddag hos farmor og farfar. Nok en koselig julemiddag med mye god mat etterfulgt av dessert og kaker. Martin holdt ut lenge slik han har gjort nesten hver kveld denne jula. Håper vi finner normal døgnrytme igjen i god tid før barnehagen starter om en snau uke.
Etter et par dager hjemme dro jeg og Martin tilbake til bestemor og bestefar for en noe spontan kalkunmiddag. Denne dagen hadde vi flaks. Bare minutter etter at vi passerte Hamar skjedde det en bilulykke bak oss med tre biler involvert. "Glatt på stedet", sto det i nyhetene, men jeg og Martin hadde ingen problemer med å holde oss på veien. Vi kom oss i alle fall vel fram og de andre gjestene kom i fem-tia. Høydepunktet for Martin var nok å få leke med Mats og Tobias, sønnene til Niklas. Tobias tok seg veldig godt av Martin og lekte med han hele kvelden. De bygget Duplo og utforsket Mercedesen til Martin. Lille søte Leon på snart tre måneder var selvsagt også med og det var skikkelig moro å se Leon og Martin liggende ved siden av hverandre på stellerommet (=vaskerommet) for å få nye bleier. Morsomt! Det var en viss størrelsesforskjell på gutta. Men om ikke så altfor lang tid kan de nok bli gode lekekamerater. De kommer i alle fall til å se hverandre mye mer enn de fleste andre tremenninger. Kalkunen som egentlig var kansellert i år, ble arrangert læll fordi Elin og jeg var lettere fortvila over at vi ikke skulle treffes denne jula. Den og Waldorfen og alt annet tilbehør smakte som vanlig helt fantastisk og jeg skulle ønske vi hadde tradisjon for kalkun på julekvelden i stedet for annen julemat.
I dag har Martin stått på ski for første gang i sitt liv! Dog uten skisko, så skiene hang ikke fast i skoene, men han syntes det var veldig moro. Vi fant igjen mine over tretti år gamle Splitkein Starters ski med fine gammeldagse bindinger som det sikkert ikke er å oppdrive sko til lenger. Etterpå fant jeg en stor fender i låven som jeg mente jeg kunne dra Martin på. - Han får god balanse av dette, sa jeg optimistisk mens Martin veltet fra side til side før han datt helt av og bestemor sto og ristet på hodet og lurte på hvor jeg fikk sånne rare ideer fra. Da tenkte jeg at jeg skulle stabilisere den ustabile fenderen med en ski på hver side før jeg måtte innse at jeg for det første overvurderte både balansen til en toåring og mine egne lekekonstruksjoner.
I morgen er det nyttårsaften og da reiser vi hjemover til pappa. I bagasjen har vi en kalkunfilet som jeg skal tilberede. Sist jeg tilberedte en kalkun til pappa glemte jeg å lage saus, og middagen ble i alle fall alt annet enn romantisk. Til mitt forsvar får jeg si at det ikke var nevnt saus i oppskrifta som jeg dessuten fulgte til punkt og prikke. En gang vi hadde et firma-matlagings-event med selveste Harald Osa fortalte en av mine kolleger dette for alle som satt der. Osa humret og sa "Kalkun må nok ha saus, ja". Etterpå avledet han galant oppmerksomheten vekk fra min mislykkede kalkunhistorie til historien om en mann som en gang hadde ringt han for å få råd om tilberedning av kalkun. Mannen skulle ha gjester samme kveld og da det kom fram at kalkunen fortsatt lå i fryseren, måtte Osa be han om å finne noe annet å servere gjestene :o)
Nyttårsaften betyr raketter og Cæsar og Zara er ikke spesielt glad i raketter, i alle fall ikke Cæsar. Derfor har vi holdt oss hjemme de siste årene for å passe på dem. Det som i realiteten skjer er vel at Cæsar blir vanskelig å holde inne så han rømmer ut og kommer ikke tilbake før rakettene har stilnet sånn litt utpå 1. januar. Egentlig har jeg lyst å ta med Martin inn til et eller annet utkikkspunkt for å se på rakettene fra havna i Oslo, men det er kanskje litt tidlig... Når det smeller som verst er nok han langt på vei til Drømmeland.
Vi får se om jeg rekker en årets siste lille oppdatering i morgen, men uansett skal jeg i alle fall krydre dette romjulsskrivet med masse bilder når jeg kommer hjem til Mac'n og får importert bilder. Nå skal jeg faktisk trene på bestemors ellipsemaskin!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar