Sees på mandag...

Martin er hjemme fra sin mini-ferie på landet. Det virker som at både han og besteforeldrene har storkost seg. Bestemor kjørte han hjem i går og åt middag med meg og Martin. Jeg ante ikke hva jeg skulle lage til middag, så jeg spurte en kollega om han hadde middagstips til meg. Etter å ha forstått mine begrensede matlagingskunnskaper fikk jeg tips om kjøttpølse og rotstappe. Jeg fant noen kjøttpølser som både hadde innhold av kjøtt, var økologiske OG de kom fra glade griser! Det ble slettes ikke verst og det ble knapt rester igjen, så det må jeg lage mer av. Jeg har alltid hatt kokte grønnsaker til kjøttpølse, men rotmos var langt smartere og mer delikat. Jeg spurte Martin om vi skulle gi rotmosen et navn, og da svarte han "Ja, Nam", så da ble det nam-mos.

Martin er ikke helt kvitt øyekatarren så i dag har han heller ikke vært i barnehagen. Han har i stedet gått på oppdagelsesferd i Oslo med pappa og vært med mamma på jobb! Etter endt "arbeidsdag" gikk vi innom Steam hvor vi kjøpte en latte, en scone og en kanelbolle. Mmm. "God helg!", sa jeg i det jeg tok med kaffen og baksten for å gå. "Vi sees på mandag!", sa damen med et smil. Jeg lo før jeg tenkte at det antageligvis var et tegn på at jeg har lagt igjen litt vel mange penger der. Noen laster må man uansett ha.

Ellers har jeg lagt merke til at tante-Elin har laget seg en treningsplan på 21 uker som hun har begynt å løpe etter... Håper vi får løpt noen morsomme løp sammen, tante-Elin!

Men du, jeg bør kanskje rydde litt eller gjøre noe fornuftig mens Martin fortsatt sover litt videre på sofaen. I morgen begynner et rotterace fram mot jul. Misforstå meg rett. Alt jeg har på kalenderen er lystbetont, men det kommer til å gå i ett...

Gjør helgen flott selv om være kan bli grått!

Vi snakkes :)

Vi rydder

Dagboka har visst stått stille noen dager, men tiden går sin gang og vi med den. Martin er i skrivende stund hos bestemor og bestesam hvor han har vært siden søndag. Øyekatarr er ingen kjærkommen gjest i barnehagen, og siden øyedråper er veldig lite populært har han fått en mini-ferie på landet.

I morgen kommer han hjem og det skal bli veldig godt å se han igjen! Mest sannsynlig kommer jeg til å få sjokk over hvor stor han har blitt siden sist. Tuller ikke! Det skjer så mye på kort tid at det er nesten er skremmende. Men mest moro da.

Jeg har fått en vanvittig ryddetrang. Har allerede levert flere poser med tøy til gjenbruk og gjenvinning og nå har jeg samlet tre søppelsekker til. I kveld er målet å tømme bokhylla nede for uønskede bøker.

Så mens Martin rydder i hagen sammen med bestemor, rydder jeg litt i skuffer og skap hjemme.

Vi snakkes!

Mi første mil!

I dag våknet jeg kvart på åtte! Helt plutselig og uten noen som helst grunn, for Martin er hos farmor og farfar denne helgen og hvis jeg hadde vært som før hadde jeg vel passet på å sove lenge når jeg har sjansen. Men våken var jeg, så jeg spratt opp litt over åtte. I går kjøpte jeg et par trange kjoler og jeg fortsatte suksessen med et par trange bukser i dag. Med påfyll av trange klær i skapet var det bare å spenne på seg joggeskoa og komme seg ut i høstsola. Målet mitt var å løpe ei mil i dag, og det klarte jeg! Det gikk ikke like fort hele tiden. Ok det gikk vel ikke fort i det hele tatt... Mest på grunn av løperen, men også litt på grunn av terrenget. Så skulle jeg heller ikke rekke noe ;-) Jeg skulle bare kose meg, og det gjorde jeg mesteparten av veien. Helt til forfoten og tærne skreik "Få oss hjem for pokker, vi har det vondt her nede!".

På starten av løpeturen så jeg et par oransje høstblader danse sammen på vei ned mot bakken. Jeg syntes det var så fint å se på at jeg ble oppriktig glad av å se på det. En del av meg lurte på om det hadde rabla for meg når jeg kunne bli så betatt av et par dansende høstblader. En annen del av meg sa "Slapp av, du har arvet det av mora di. Hun ser alltid det morsomme i ting.". OK, nesten alltid da :-) Ikke alltid. Hun har til og med løpt etter meg med en husmorsko en gang hun var sint på meg. Men det ler hun sikkert av i dag :-)

Jeg er ikke alltid like flink til å "se" det rundt meg, men jeg prøver hver dag. Når du leser dette, Martin, er du gammel nok til å være bevisst på det du gjør og sier. - Og da håper jeg at du klarer å se gleden i de små ting. Jeg tror jeg har sagt det før... Det er så mange "små ting" man kan glede seg over. Hvis du klarer å glede deg over de små tingene akkumulerer det så mye glede at du ikke lar deg så lett velte hvis du skulle råke på en litt større ting som ikke er så mye å glede seg over. Og det kommer du til å gjøre. Alle gjør det.

Vi snakkes!

 

Hva skal du egentlig rekke?

Det er helt sprøtt hvor fort tiden går! La meg starte med den viktigste begivenheten siden sist jeg foreviget noen dager... - Det er ett år og åtte dager siden Leon ble født og søndag var vi i barnebursdag. Leon har blitt en stor fin gutt som raser av gårde på delvis stødige bein med gåtralla si. Jeg hadde aldri sett han gå før og ble stum av beundring da tante-Elin sa "Se her!" før hun sendte han av gårde med tralla. Han kom rimelig raskt fra den ene siden av rommet til den andre... "Han klarer ikke helt å snu ennå", humret tante-Elin mens hun hjalp han å snu. Veldig hyggelig bursdag! Barna (inkl Bestesam) fikk pølser og de voksne fikk en fantastisk god elggryte som tante Elin hadde laget.

Litt uti middagen fortalte jeg Elin hvordan 3000-meteren hadde gått. - Jeg løper veldig tregt da... Jeg løp på 18.55, fortalte jeg henne. - Men hva skal du egentlig rekke da? spurte hun meg. Jeg ble svar skyldig. - Du er jo i mye bedre form, er ikke det det viktigste? fortsatte hun.

"Hva skal du egentlig rekke?" har jeg tygget litt på de siste dagene. Jeg ønsker likevel å bli raskere. Bare litt... Men kanskje ikke kroppen min er bygget for fart og spenning, kanskje den er bygget for ro og orden. Nei nei, ikke helt. Uansett, harmoni er godt. Martin er utrolig harmonisk om dagen og han er en fryd å være sammen med. Han sier så mye rart og vittig hver dag at jeg skulle ønske jeg kunne hatt film av alt og spart på det, men hvem vil vel leve livet gjennom et videokamera?

I dag hentet farmor Martin i barnehagen og jeg kunne jobbe litt lenger. Det ble til at jeg satt på med pappa-Tommy hjem. På vei opp til jobben hans gikk jeg innom Steam og kjøpte meg en latte. På veien videre gikk jeg forbi folk som satt ute og inne på restauranter og koste seg og snakket sammen og det var så koselig å gå og jeg gikk bare og smilte mens jeg kjente på stemningen. Jeg hadde en god ro i kroppen som ikke engang pappa sin køkjøring kunne ta knekken på. "Jeg tar meg av Martin sin kjøreopplæring", sa jeg  og pappa syntes jeg planla litt langt fram. "Ålreit, du vet hvordan man skal kjøre riktig. Du kan få gjøre det hvis du lærer han å kjøre riktig", fortsatte jeg.

Hva skal vi egentlig rekke?

Vi snakkes!

Kjærlighet ved første steg

Oj oj som dagene flyr! Denne uka har jeg slitt med hodepine til en forandring og torsdag reiste jeg rett fra jobb til en massasjebenk for en rygg- og nakkemassasje. Lyset i rommet var dempet, benken jeg lå på var myk og varm og Enya sang "Sail away, sail away, sail away...". Jeg glemte helt at jeg egentlig lå i et lite avlukke på et støyende kjøpesenter. Det pussige er at da jeg kom hjem og skrudde på TV'n sto den på VH1 og de spilte musikkvideoen til den samme sangen jeg allerede nynnet på fra da jeg lå på massasjebenken!

I dag har jeg vært litt her og der. Bestemor hentet Martin i går og tok han med oppover så i natt har jeg sovet i ro og fred og våknet ikke før kvart over åtte. Ett kvarter før vekkerklokka var satt til å ringe dagen inn. Jeg laget meg havregrøt og så ferdig filmen som jeg ikke fikk sett ferdig kvelden i forveien siden jeg aldri fikk den inn på iPaden. "The Best of Me" het filmen og den var til tider litt i overkant rørende og andre ganger litt i overkant trist. Etter filmen tok jeg på mine gamle joggesko og løp nesten sju kilometer, mest i skogsterreng. Fin tur i fin natur, men jøje meg som jeg kjente at jeg har begynt med styrketrening igjen. Au au au. Jeg stoppet underveis for å strekke ut litt og da ble jeg i alle fall kvitt litt av trøbbelet på innsia av lårene, men framsia måtte jeg fint slite med resten av turen.

 

Litt senere kom jeg meg til senteret og Löplabbet for å bytte Asics-joggeskoene mine som jeg kjøpte i sommer og som det allerede har gått hull i på innsiden av hælen. Jeg hadde maks flaks med ekspeditøren. Hun var så hyggelig! Hun sa det var et velkjent problem med noen av modellene og spurte om jeg ikke heller ville forsøke en annen modell. Så spurte hun hvilken fart jeg ville ha på mølla, vi ble enige om 8,5, og jeg fikk presentert tre veldig gode og passende modeller på første forsøk. Jeg endte opp med en Saucony Guide 8. Den kjentes først litt hard ut i sålen, men den var skikkelig god å løpe med. - Du trenger to økter for å bli kjent med den, men den er veldig god, sa ekspeditøren. - Åh nei, det var kjærlighet ved første steg dette, sa jeg fornøyd før jeg hoppet inn i et par Brooks-sko som var litt mykere og litt mer sofafølelse. - Jeg liker det jeg ser, sa hun. Men du, bare løft kneet litt høyere. Slik!, sa hun og viste meg halvannen centimeter med fingrene. - Se der ja, nå søker du ikke lenger med hælen. Nå lander du fint!, sa hun. Sa hun virkelig søker? Hva betyr det å søke med hælen? Kanskje jeg hørte feil. Det siste paret jeg forsøkte var et Nike-par som så helt grusomme ut. - Om de så er gode å løpe med, må jeg også få lyst til å ta de på meg, sa jeg til ekspeditøren og hun smilte tilbake. Etter at vi hadde bestemt oss for Saucony fikk jeg teste et par Newton sko med lameller under. Det var nok en kjærlighet ved første steg! Skoene kostet 1800,- så jeg hadde ikke samvittighet til å ta de med hjem i dag. - Jeg skal ønske meg gavekort til jul. Vi sees igjen i romjula, sa jeg til henne mens jeg takket henne for veldig god hjelp. De var så morsomme å løpe med at jeg ikke vet om jeg klarer å vente så lenge. Time vill sjåv.
 

 

Etter litt mer shopping, gikk jeg til Stockfleths for å kjøpe meg en kaffe latte. Du kan være sikker på at jeg hadde tatt med meg en scone hvis de hadde hatt det. Jeg slapp forresten å kjøpe den, for jeg hadde en gratiskopp på bonuskortet mitt! Og du! På Löplabbet fikk jeg Tilgodelapp på 300 kroner, så i dag tjente jeg faktisk penger på å gå på shopping ;-) Jeg sa det til mammaen min i kveld og hun bare ristet på sitt økonom-hode og sa - Ja det var jo også en måte å se det på...

Før jeg tar kvelden må jeg komme med et lite filmtips. "Spy" med bla Jude Law og Jason Statham. Skuespillerne og spesielt sistnevnte, er jo nok grunn god nok til å se filmen. Statham spilte en klønete rolle til en forandring, men det kledde han det også. Utrolig bra spilt også av Melissa McCarthy og Miranda Hart. Vi så den i går kveld og vi lo godt gjennom hele filmen. Morsom, underholdende, uforutsigbar og vel verdt filmleia! Ei heller bruk for lommetørkle!

 

På tide å sove litt snart. I morgen skal jeg se om jeg får tid til både å hjelpe bestefar med båtvask og komme meg ut på en frisk tur i høstfarget natur før vi skal i ettårsbursdag til lille-Leon.

 

Vi snakkes!

Smell etter smell

I dag har jeg gått på smell etter smell! Den eneste smellen jeg ikke har gått på er Martin-smellen. Den var det en annen jevnaldrende gutt som fikk erfare etter at Martin hadde fått erfare den andre gutten sine smell. Jeg vet egentlig ikke hvem som startet den lille uskyldige fighten, men de ble veldig lei seg etterpå begge to. Da jeg satte han i bilsetet og vi skulle reise hjem sa jeg "Martin, det er ikke lov å slå. Hvis noen dytter til deg, så er det smartest å bare gå unna", sa jeg diplomatisk. "I alle fall inntil et visst punkt...", korrigerte jeg meg selv. Jeg tenkte på den gangen jeg i min barndom ble plaget av en gutt. Jeg gikk gråtende inn og min pappa sa "Knyt neven, gå ut og dra til han midt i magen". Jeg gjorde som jeg fikk fortalt, og gutten plaget meg aldri igjen. Så fikk jeg vel en liten kontrabeskjed av min pappa etterpå samtidig som han lærte meg hvor jeg skulle plassere tommelen for ikke å brekke den. Haha, ikke slå, men skal du slå så gjør det riktig? Nok om det. Da vi kom hjem i dag spurte jeg Martin hva som egentlig hadde skjedd og sa nok en gang at det ikke er lov å slå. "Jeg skjønner det, mamma", sa Martin og jeg ble helt paff av svaret og begynte å le. Igjen. Heldigvis tilhører knuffingen sjeldenhetene etter det jeg har skjønt og Martin stortrives i barnehagen.

Tidligere i dag skulle jeg trene på jobb, men det ble det ikke tid til. Jeg løp 6 km med altfor spreke Margunn i går, så jeg fortvilte ikke, men jeg har fått litt pulspanikk. Jeg må få pushet pulsen min litt snart. Treninga ble erstattet av en latte og en grov scone sammen med Ole Anders. Det i seg selv var forsåvidt ingen smell, men det var runde nr to i dag! Det hadde vel holdt lenge med én latte og én scone? Så skulle jeg heller trene hjemme i kveld. Jeg skulle løpe Monsterbakken med altfor høy puls. Det ble det heller ikke noe av fordi jeg måtte ut å se etter softshelldress til Martin. De hadde ikke dressen jeg skulle ha i riktig størrelse, så jeg kjørte slukøret hjem. Da jeg kjørte forbi bensinstasjonen tenkte jeg at det hadde vært veldig godt med en Dallas-burger. Jeg ble ikke så mett av grønnsakssuppa jeg serverte til middag. Jeg snudde og kjøpte meg en burger OG en brus. Jeg tenkte at jeg likesågodt kunne gjøre dagen komplett uplanlagt.

Martin er forlengst i Drømmeland og pappaen har inntatt sofaland. Jeg skal snart stupe etter i sofaen og vi skal se andre episode av Broen. Jeg håper Martin er en like stor solstråle når han kommer hjem fra Drømmeland i morgen slik han var i dag tidlig. Har sjelden sett en blidere gutt!

Tomlene opp for en forutsigbar dag i morgen. Nei, så kjedelig. Ikke forutsigbar. Men uten for mange uforutsette hendelser av usunn karakter.

Vi snakkes!

World Smile Day (+1)

I dag tidlig fikk jeg en pussig mail på jobb. Mailen kom fra en kollega som jeg jobbet med for mange år siden. I emnefeltet står det "VS: Takk for meg". Jeg lurer på hvem som har sluttet og leser videre i mailen hvor det står noe slikt som: "Det ser ut til at ønsket ditt gikk i oppfyllelse, Line. Jeg tenkte dette kunne få deg til å smile. Ikke at det er unormalt...".

Få meg til å smile? Jeg ser litt lenger ned i mailen og finner mailen som han har videresendt. Den er sendt av meg i oktober 2009 og den slutter med: "Dere er en fin gjeng og jeg håper vi treffes igjen ved en senere anledning!". Mailen fikk meg helt klart til å smile og han hadde helt rett i at ønsket mitt gikk i oppfyllelse. Det tok bare noen år. Og det tok meg noen timer å forstå hvorfor han forsøkte å få noen til å smile i dag. Det er jo World-Smile-Day! Vi er visst forbi midnatt igjen og jeg skulle forlengst vært i seng igjen, men i går var det i alle fall World-Smile-Day! Jeg visste rett og slett ikke at det fantes en smiledag, men neste første fredag i oktober skal jeg huske på at det er smiledag og da skal jeg også gjøre det som blir dagens viktigste oppgave.

"Do an act of kindness. Help one person SMILE!"

Vi snakkes! :-)

Monsterbakken del 2 - Complete!

Jeg er nettopp hjemme fra en veldig hyggelig løpetur med Christina! Da vi møttes i barnehagen i ettermiddag foreslo jeg å løpe opp andre del av Monsterbakken non-stop. Hun svarte sporenstreks ja, og slik ble det. Jeg klarte det!!! Det hadde jeg aldri trodd. Men nå har jeg surret mye i lave soner, så i morgen bør jeg kanskje ta med meg treningstøy på jobb og se om jeg klarer å plage meg selv på mølla litt. Jeg har skikkelig skikkelig dårlig erfaring fra sist jeg sto der og spant, men i morgen er en ny dag. Beklager hvis jeg er litt enspora om dagen. Jeg tror visst at jeg kan flytte fjell etter at jeg turte å løpe 3000 meter sammen med andre. Samtidig ble jeg vanvittig motivert for å bli raskere til beins da jeg som yngste løper ble fraløpt av spreke gråhåra menn. - Haha, så du flaug bokstavelig talt etter gutta du!, sa kollega Ole Anders til meg etter løpet. Nok om det.

I kveld satt jeg og Martin og så på Brannmann Sam før han skulle legge seg. Plutselig sto himmelen i brann og heldigvis var Sam opptatt med å slukke brann i Pontypandy slik at himmelen fikk brenne i fred. Det var et flott skue!

Litt mat og en dusj nå så er jeg klar for å ligge til lading til i morgen.

Vi snakkes!