Smell etter smell

I dag har jeg gått på smell etter smell! Den eneste smellen jeg ikke har gått på er Martin-smellen. Den var det en annen jevnaldrende gutt som fikk erfare etter at Martin hadde fått erfare den andre gutten sine smell. Jeg vet egentlig ikke hvem som startet den lille uskyldige fighten, men de ble veldig lei seg etterpå begge to. Da jeg satte han i bilsetet og vi skulle reise hjem sa jeg "Martin, det er ikke lov å slå. Hvis noen dytter til deg, så er det smartest å bare gå unna", sa jeg diplomatisk. "I alle fall inntil et visst punkt...", korrigerte jeg meg selv. Jeg tenkte på den gangen jeg i min barndom ble plaget av en gutt. Jeg gikk gråtende inn og min pappa sa "Knyt neven, gå ut og dra til han midt i magen". Jeg gjorde som jeg fikk fortalt, og gutten plaget meg aldri igjen. Så fikk jeg vel en liten kontrabeskjed av min pappa etterpå samtidig som han lærte meg hvor jeg skulle plassere tommelen for ikke å brekke den. Haha, ikke slå, men skal du slå så gjør det riktig? Nok om det. Da vi kom hjem i dag spurte jeg Martin hva som egentlig hadde skjedd og sa nok en gang at det ikke er lov å slå. "Jeg skjønner det, mamma", sa Martin og jeg ble helt paff av svaret og begynte å le. Igjen. Heldigvis tilhører knuffingen sjeldenhetene etter det jeg har skjønt og Martin stortrives i barnehagen.

Tidligere i dag skulle jeg trene på jobb, men det ble det ikke tid til. Jeg løp 6 km med altfor spreke Margunn i går, så jeg fortvilte ikke, men jeg har fått litt pulspanikk. Jeg må få pushet pulsen min litt snart. Treninga ble erstattet av en latte og en grov scone sammen med Ole Anders. Det i seg selv var forsåvidt ingen smell, men det var runde nr to i dag! Det hadde vel holdt lenge med én latte og én scone? Så skulle jeg heller trene hjemme i kveld. Jeg skulle løpe Monsterbakken med altfor høy puls. Det ble det heller ikke noe av fordi jeg måtte ut å se etter softshelldress til Martin. De hadde ikke dressen jeg skulle ha i riktig størrelse, så jeg kjørte slukøret hjem. Da jeg kjørte forbi bensinstasjonen tenkte jeg at det hadde vært veldig godt med en Dallas-burger. Jeg ble ikke så mett av grønnsakssuppa jeg serverte til middag. Jeg snudde og kjøpte meg en burger OG en brus. Jeg tenkte at jeg likesågodt kunne gjøre dagen komplett uplanlagt.

Martin er forlengst i Drømmeland og pappaen har inntatt sofaland. Jeg skal snart stupe etter i sofaen og vi skal se andre episode av Broen. Jeg håper Martin er en like stor solstråle når han kommer hjem fra Drømmeland i morgen slik han var i dag tidlig. Har sjelden sett en blidere gutt!

Tomlene opp for en forutsigbar dag i morgen. Nei, så kjedelig. Ikke forutsigbar. Men uten for mange uforutsette hendelser av usunn karakter.

Vi snakkes!