I dag våknet jeg kvart på åtte! Helt plutselig og uten noen som helst grunn, for Martin er hos farmor og farfar denne helgen og hvis jeg hadde vært som før hadde jeg vel passet på å sove lenge når jeg har sjansen. Men våken var jeg, så jeg spratt opp litt over åtte. I går kjøpte jeg et par trange kjoler og jeg fortsatte suksessen med et par trange bukser i dag. Med påfyll av trange klær i skapet var det bare å spenne på seg joggeskoa og komme seg ut i høstsola. Målet mitt var å løpe ei mil i dag, og det klarte jeg! Det gikk ikke like fort hele tiden. Ok det gikk vel ikke fort i det hele tatt... Mest på grunn av løperen, men også litt på grunn av terrenget. Så skulle jeg heller ikke rekke noe ;-) Jeg skulle bare kose meg, og det gjorde jeg mesteparten av veien. Helt til forfoten og tærne skreik "Få oss hjem for pokker, vi har det vondt her nede!".
På starten av løpeturen så jeg et par oransje høstblader danse sammen på vei ned mot bakken. Jeg syntes det var så fint å se på at jeg ble oppriktig glad av å se på det. En del av meg lurte på om det hadde rabla for meg når jeg kunne bli så betatt av et par dansende høstblader. En annen del av meg sa "Slapp av, du har arvet det av mora di. Hun ser alltid det morsomme i ting.". OK, nesten alltid da :-) Ikke alltid. Hun har til og med løpt etter meg med en husmorsko en gang hun var sint på meg. Men det ler hun sikkert av i dag :-)
Jeg er ikke alltid like flink til å "se" det rundt meg, men jeg prøver hver dag. Når du leser dette, Martin, er du gammel nok til å være bevisst på det du gjør og sier. - Og da håper jeg at du klarer å se gleden i de små ting. Jeg tror jeg har sagt det før... Det er så mange "små ting" man kan glede seg over. Hvis du klarer å glede deg over de små tingene akkumulerer det så mye glede at du ikke lar deg så lett velte hvis du skulle råke på en litt større ting som ikke er så mye å glede seg over. Og det kommer du til å gjøre. Alle gjør det.
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar