Hva skal du egentlig rekke?

Det er helt sprøtt hvor fort tiden går! La meg starte med den viktigste begivenheten siden sist jeg foreviget noen dager... - Det er ett år og åtte dager siden Leon ble født og søndag var vi i barnebursdag. Leon har blitt en stor fin gutt som raser av gårde på delvis stødige bein med gåtralla si. Jeg hadde aldri sett han gå før og ble stum av beundring da tante-Elin sa "Se her!" før hun sendte han av gårde med tralla. Han kom rimelig raskt fra den ene siden av rommet til den andre... "Han klarer ikke helt å snu ennå", humret tante-Elin mens hun hjalp han å snu. Veldig hyggelig bursdag! Barna (inkl Bestesam) fikk pølser og de voksne fikk en fantastisk god elggryte som tante Elin hadde laget.

Litt uti middagen fortalte jeg Elin hvordan 3000-meteren hadde gått. - Jeg løper veldig tregt da... Jeg løp på 18.55, fortalte jeg henne. - Men hva skal du egentlig rekke da? spurte hun meg. Jeg ble svar skyldig. - Du er jo i mye bedre form, er ikke det det viktigste? fortsatte hun.

"Hva skal du egentlig rekke?" har jeg tygget litt på de siste dagene. Jeg ønsker likevel å bli raskere. Bare litt... Men kanskje ikke kroppen min er bygget for fart og spenning, kanskje den er bygget for ro og orden. Nei nei, ikke helt. Uansett, harmoni er godt. Martin er utrolig harmonisk om dagen og han er en fryd å være sammen med. Han sier så mye rart og vittig hver dag at jeg skulle ønske jeg kunne hatt film av alt og spart på det, men hvem vil vel leve livet gjennom et videokamera?

I dag hentet farmor Martin i barnehagen og jeg kunne jobbe litt lenger. Det ble til at jeg satt på med pappa-Tommy hjem. På vei opp til jobben hans gikk jeg innom Steam og kjøpte meg en latte. På veien videre gikk jeg forbi folk som satt ute og inne på restauranter og koste seg og snakket sammen og det var så koselig å gå og jeg gikk bare og smilte mens jeg kjente på stemningen. Jeg hadde en god ro i kroppen som ikke engang pappa sin køkjøring kunne ta knekken på. "Jeg tar meg av Martin sin kjøreopplæring", sa jeg  og pappa syntes jeg planla litt langt fram. "Ålreit, du vet hvordan man skal kjøre riktig. Du kan få gjøre det hvis du lærer han å kjøre riktig", fortsatte jeg.

Hva skal vi egentlig rekke?

Vi snakkes!