Julestjerne!

På vei ut døra i dag tidlig ble Martin møtt med store julestjerner i vinduene til naboene.

- Åhhhhh, sånn vil jeg også ha!!!, sa han med en så inderlig stemme at jeg med ett forsto at lille Grinchen (dvs mammaen) måtte ut å kjøpe julestjerne i kveld.

Da vi skulle hjem fra barnehagen sa jeg at vi ikke hadde noen stjerne ennå, men at det kanskje hang en stjerne og lyste for han i morgen tidlig. Martin lyste opp. Så skjønte jeg at jeg ikke rakk innom butikken før stengetid likevel og at jeg ikke kunne innfri forventningen jeg selv hadde plantet. Kjipt! 

Da vi åt kveldsmat kom TurboTrine, Ines og Lykke Alise forbi og banket på vinduet. De hadde vært på fakkeltog på den gamle barnehagen sin og kom innom en liten tur. Det er så innmari koselig med sånne spontane innom-døra-besøk! Litt senere på kvelden fikk jeg melding av TurboTrine. Hun var på senteret og kunne kjøpe med en stjerne til oss! Så i morgen våkner Martin til en julestjerne likevel!

Heldigvis ser han ikke at jeg har tapet opp ledninger etc. Han kommer bare til å se stjerna som lyser og være kjempefornøyd med den uavhengig av hvor pent eller stygt mora har hengt den opp. Det ble ikke så halvgæli altså... :o)

Jeg ble så glad for at vi fikk julestjerne i vinduet i løpet av kvelden at jeg løp ut og tvinnet lyslenke rundt tujaen mens jeg ventet på at TurboTrine, dagens beste "julestjerne", skulle svinge inn gata... :-)

På tide å finne kalenderne... Pakkekalender, spør du? Nei, nei... Jeg fikk sjokoladekalendere og det ble en form for folk av meg også. Martin har fått sjokoladekalender av tante og jeg fikk rasket med meg en Lego-kalender på min effektive handletur på lørdag. Lego må vi ha læll. Vinn vinn ;-)

Vi snakkes!

Hvorfor det?

Til frokosten i dag så Martin på en eske med frokostblanding og pekte på et bilde av en familie som hoppet... 

- Hva gjør de, mamma?
- De hopper i åkeren...
- Hvorfor det?
- De er sikkert glade. Har du aldri hoppet når du har vært glad, Martin?

- Jo, men aldri i åkeren!

Vi har kommet inn i en skikkelig "HvorforDetPeriode". Spørsmålene fortsatte utover dagen. Til lunsj i dag laget vi grove vafler. "Ikke med gulrøtter!", kom det fra Martin. Han har tydeligvis fått med seg at jeg lurer inn raspede gulrøtter i vaffelrøra. "OK, Martin, ingen gulrøtter i dag".

- Hva er det?

- Et vaffeljern. Det vet du da, Martin.

- Hvorfor har vi det?

- Hvordan skal vi ellers steke vafler?

- Med hendene!, svarer Martin mens han ser på meg med et skøyeraktig smil. 

Jeg har hørt om varme hender, men tror de brukes til andre ting enn å steke vafler...

Foruten å snakke om hvem, hva, hvor og hvorfor, har vi tent adventslys i dag. I går var jeg en skikkelig effektiv runde på butikken og fikk handlet inn litt adventsstemning. Jeg har aldri hatt et lilla lys med et tall på noengang, men gutten må jo få litt førjulsstemning slik som jeg fikk da jeg var liten. Jeg ble forresten stående lenge og snakke med dama på butikken hvor jeg kjøpte lys og tall og kongler og slik... Hun var veldig koselig og hun har termin i februar. Det var deres første og hun var veldig spent. Jeg ga henne det beste rådet jeg kunne gi henne som også var det beste rådet jeg selv har fått. "Slapp av, nyt tiden, ikke stress. Det går seg til!", sa jeg til henne. "Det går seg til...", gjentok hun som et mantra. "Apropos stress, jeg må stresse videre for å kjøpe kalender til Mini hjemme", sa jeg før jeg raste videre. Lys ute og i vinduer har jeg visst ikke kommet til i dag. Jeg skulle gjøre det i kveld, men fikk akutt behov for puls og prioriterte en tur til treningssenteret i stedet.

Åh nei, tiden løper fra meg... OK, avslutter med noen bilder fra min selvkomponerte bling bling adventslysdekorasjon, et forgyllet ekorn som jeg kjøpte i et svakt øyeblikk og litt mer...

Kjempesmart å kjøpe en "helårspyntepute" med teksten "Winter Wonderland" når man i utgangspunktet har liten lagringsplass i huset.... - Så det gjorde jeg...

Et par grankvister i plastikk med tilsynelatende ekte kongler klarte jeg også å kjøpe selv om jeg alltid har hatt et anstrengt forhold til plastikkblomster.

Før Martin kom til verden sa jeg at jeg skulle putte en del av lekene hans i bokser og rulere litt slik at stua ikke skulle bli overfylt av leker. Det gjorde jeg ikke...

Happy adventstid!

Vi snakkes!

Litt ta hårt fra hælja

Nok en helg er over og nå har jeg egentlig bare lyst til å legge meg selv om klokka såvidt har passert åtte! Jeg blir ikke ordentlig syk og jeg blir ikke ordentlig frisk. Jeg fikk en vill idé om å bryte sammen kroppen min med trening slik at den blir skikkelig syk også skikkelig frisk igjen, men så kom jeg på at jeg må være frisk et par dager til uka, så jeg må vente litt. Mulig at det ikke er så lurt, men sløv hangling er ubehagelig i lengden.

Siden jeg er så langt fra en cupcakemamma du kan komme, må jeg først og fremst forevige dagens bakst. Apropos det. Til Martins bursdag kjøpte jeg en bamseform som jeg skulle lage sjokoladekake i. Jeg klarte å knekke hvert bein i kroppen på den stakkars bamsen... Så når jeg endelig får til noe, må det foreviges. Åja, scones. Jeg lager jo scones. De er forsåvidt ikke så verst. Ok ok ok, dagens bakst er et urkorn-brød! Det er blant annet laget på emmer, spelt, linfrø, valnøtter og litt honning. Martin deltok aktivt i brødlagingen, men var likevel ikke helt happy med resultatet. Jeg syntes det var godt! Kanskje litt i groveste laget for en liten kompis...

I går reiste jeg og Martin til frisøren. Han har vært litt tvilende til å klippe seg de siste dagene og da vi kom til frisøren var det blankt nei. Helt til frisøren kom med sjokolade. Da var det blankt ja og alt gikk som en fryd. Det er pussig hvordan noe du tror skal være plankekjøring kan gå rett til helvete og hvordan noe du tror skal gå til helvete blir piece of cake. Unnskyld uttrykkene, forresten. Etter at vi hadde vært hos frisøren gikk vi innom togstasjonen for å titte på tog. Vi så flest røde tog, men også et blått tog. Tog er gøy.

Da vi kom hjem plukket vi opp faren som ble med på videre shopping. Martin og pappa prøvde de fleste bilene på senteret. De små legge-på-penger-bilene altså. De raste ikke rundt på parkeringsplassen, hvis du trodde det...  Det er de samme bilene jeg av og til forbanner når jeg som stressa mor forsøker å passere dem uten at Mini skal registrere dem. Han er egentlig snill og skjønner som regel "Nei". Men han vil gjerne vite årsaken. Hvis årsaken er fornuftig godtar han den. Pussig. I dag har det vært innelek. Martin og pappa har bygget DuploTårn. Så høye ble de at Martin måtte stå på stol og enda rakk han ikke opp!

Avslutter med et forferdelig avisingstilfelle. I går kveld fant jeg ut at jeg måtte avtine fryseren i kombiskapet. Jeg har utsatt det så lenge at skapet har begynt å blinke og klage. Ikke rart når du ser hvor nediset det var. Det ble aktiv nedising i sikkert fire timer. Jeg sier aktiv for jeg kokte vann i kjeler og satte det inn. Gang på gang. Til langt inn i natten. For et styr. Men se! Tom for is. Skuffene må ikke sparkes inn lenger! . Hehe, helt tom for is er den tydeligvis ikke ;-)

Tro det eller ei, men nå avslutter jeg! Jeg skal lage meg en kopp te før jeg finner ei matte og gjør noen øvelser så jeg blir sterk også skal jeg ta en glovarm laaang dusj før jeg hopper opp i senga og inn i Drømmeland.

Vi snakkes!

Det vil jeg gjerne!

Det er utrolig deilig når barnehagen har kustus på ungene. I dag da jeg hentet Martin i barnehagen skulle jeg ta med alt hjem for å sjekke klærne og erstatte det meste av bomull med ull... - Vil du hjelpe meg å putte alle klærne opp i posen?, spurte jeg Martin. - Det vil jeg gjerne, mamma!, svarte Martin også gjorde han som jeg spurte om. Jeg ble en blanding av målløs, stolt og samvittighetstynget. Målløs fordi han stadig kommer med fraser jeg aldri har hørt han si. Stolt fordi han sa det på en så ordentlig og høflig måte. Samvittighetstynget fordi jeg tenkte at de gangene jeg blir overrasket over høfligheten hans er det aldri jeg som er kilden. Håper han har lært litt høflighet fra meg og faren også, men at jeg ikke legger like godt merke til kjente fraser som jeg gjør med ukjente.

Hjem kom vi på usedvanlig harmonisk vis. Vi laget kylling korma på usedvanlig harmonisk vis. Vi luktet på krydderlukter og raita og vi tjuvstartet på agurken. Martin gomlet og åt, men da det kom på bordet likte han plutselig ikke agurk lenger. Et barns smakssans kan forandres like raskt som været på fjellet.

Da det kom musikk fra spillelista mi spurte jeg på ny Martin om hva han syntes om sangen. - Bra!, gjentok han. - Men hvilken sang liker du best da? - Postmann Pat og Romling... - OK, de har jeg visst ikke på lista. Vi får kjøre litt flere barnesanger i morgen før vi skal til frisøren! Martin begynner å bli veldig langlugget så på tide med en klipp.

Her får du andre del av spillelista mi, Martin. Så kan du sjekke ut hva mora din hørte på i 2015. Faren din har nok litt bedre og mer sofistikert musikksmak enn meg. Skal sjekke om han har ei spilleliste så kan vi forevige den også.

Titanium var forresten den første låta som du danset til i magen min. Jeg hadde vært på jobb på andre sia av Oslofjorden og var på vei ned i Oslofjordtunnellen da David Guetta kom på radioen og du danset delvis rytmisk til låta. Vårsøg hører med til våren og ikke vinteren, men den er så fin at jeg må bare få den med. Eneste problemet med låta er at den minner meg om en gang jeg skulle ut å dekke en kulturell sak uten å ha peiling på kultur eller gjort research på forhånd. Veldig dumt. Akkurat som da jeg var sportsjournalist uten peiling på sport. Litt dumt. Så gjør din research og møt forberedt, Martin... :-)

I kveld skal jeg drikke hostesaft med varseltrekant på. - Du kommer til å sove godt i natt, sa damen på apoteket til meg. - Har hørt rykter om det, svarte jeg. Hun ropte på farmasøyt, men glemte likevel å vente på kontrollen. Jeg tror hun var litt satt ut, for bak meg sto en mann som nettopp hadde sagt til henne at hun var så sexy. Hun fniste fornøyd. Mange rare folk der ute, men så kjedelig verden ville vært uten!

Vi snakkes!

En ildkule!

Etter at Martin hadde lagt seg i kveld sa jeg til pappa Tommy at jeg trengte å gå en tur. Så tok jeg på meg ull-longs og tights på beina, ulltrøye, fleece og vindtett på overkroppen og buff, pannebånd og vanter på fornuftige steder ellers på kroppen. Godt påkledd med andre ord... Så satte jeg på pulsklokka mi og jogget meg en tur! Etter noen år lærer man seg hva man kan si og ikke si. Hvis man er småsjuk og skal til legen dagen derpå er det dumt å si at man skal løpe en tur. Risikoen for å bli dårligere er alltid der og det siste man vil høre er "Hva var det jeg sa...?". Det var uansett fantastisk deilig med en rolig joggetur i frisk høst-/vinterluft...

Et øyeblikk trodde jeg det hadde rabla helt for meg. Mens jeg jogget stille og rolig og tittet opp på stjernehimmelen så jeg plutselig en ildkule! Jeg har aldri sett noe lignende. Kula virket så veldig nærme. Den hadde en slags bronsefarge og en hale av ild bak seg. Kula fløy nesten horisontalt før den plutselig sluknet. Jeg kan ha sett syner eller hatt hallusinasjoner, men jeg sverger på at jeg aldri har inntatt stoffer som skulle gi noen slike opplevelser. Dessverre varte showet bare noen få sekunder, men vakkert var det.

På tide å ta med tekoppen min på badet, sette på litt Spotify, gjøre noen styrkeøvelser, ta en lang glovarm dusj også hoppe på første og beste tog til Drømmeland.

Vi snakkes!

Mandagsdrodling til Martin

Kjære lille Martin. I dag har du vært på barnehagen igjen etter en uke fri. Forrige uke var du noen dager hos bestemor og bestesam, før du kom hjem en tur til pappa også reiste du til farmor og farfar en tur. Tror du er fornøyd med uka. Pappa kjørte deg til barnehagen i dag tidlig og jeg hentet deg i ettermiddag. Du var stolt av noe du hadde bygget i lego og kom løpende for å vise det. Du har ikke alltid hast med å reise hjem, og det virker som du trives veldig godt selv om du ikke alltid har lyst til å reise dit om morgenen. Du hadde grått ute i dag og Rasmus hadde trøstet deg. Rasmus er fadderen din og du ser veldig opp til han. Han skal begynne på skolen til neste år og når jeg sier det til deg, så sier du at du skal også begynne på skolen neste år... :-) Du har begynt å telle, så kanskje du er klar ;-) Tror uansett du skal få vente noen år til.

Plutselig fikk du en raptuss da vi skulle kle på for å gå hjem. Jeg vet ikke helt hvor det kom fra. Det kommer oftest som lyn fra klar himmel. Torden ble det også. Og regn. Det endte med at jeg bærte deg ut uten sko og lue da vi nærmet oss stengetid. Gradestokken viste 10 grader mens du sto utenfor barnehagen og argumenterte for at du skulle inn igjen for å ta på sko. Jeg tenkte at du fryser vel ikke ihjel så jeg lot deg holde på til du roet deg ned. Og det gjorde du. Du puttet dine klissvåte og møkkete sokker ned i skoene også gikk vi hånd i hånd hjem og snakket om ting vi møtte på vår vei (les: hestemøkk).... - som om ingenting hadde skjedd. Jeg tror det finnes noen kjemiske stoffer i små barn som uansett må ut via tårer og raseri. Så la det komme. Det blir som regel veldig hyggelig etterpå og det ble det også i dag. Middagsplanene ble noe endret. Det ble pasta med restekjøttsaus... Du elsker avokado og spiste masse avokado til.

Jeg synger mye til deg, men jeg er ikke spesielt flink til å sette på barneplater. Det må jeg bli bedre til. Da du lå på stellebordet i går kveld spurte jeg om jeg skulle synge "Spilledåsen" til deg. "Den klarer du ikke, mamma. Bare bestemor klarer den!", sa du. Du hadde helt rett. Jeg lo og spurte om jeg skulle synge "Du skal få en dag i mårrå...". "DEN klarer du!", utbrøt du entusiastisk... 

Du er blitt kjent med spillelista mi etterhvert. Du hører på den når du sover i bilen når vi kjører mange mil og du hører på den av og til når du leker. I helga spurte jeg deg hva du syntes om sangen jeg spilte. "Bra!", sa du og jeg måtte le. Jeg skal bli flinkere til å spille barnesanger. Når du leser dette lurer du kanskje på hva du "måtte" høre på i dine tidlige år. Da kan du ta en titt på lista under. Jeg aner ikke hva du kommer til å spille musikk på. I dine småbarnsår het det Wimp og Spotify. I pappa og mamma sine barndomsår het det kasetter.

Da jeg var liten husker jeg at bestemor og bestesam spilte Dire Straits i bilen. Jeg sa jeg fikk vondt i hodet av musikken. I dag liker jeg musikken. Så påsto jeg jo også en periode at jeg fikk vondt i hodet av eggerøre, men det elsker jeg i dag.

Nå er det kveld. Jeg har drukket en kopp te med honning og skulle ønske jeg kunne si at jeg ikke har spist et par sjokoladebiter. Men nå skal jeg i alle fall ta fatt på litt styrketrening før jeg hopper inn i en varm dusj.

Forresten... det er internasjonal toleransedag i dag! Jeg fikk det fortalt på jobben i dag, og jeg husker tid og sted, men jeg tror jeg var i helt andre tanker da det ble nevnt. Plutselig hørte jeg det igjen i reprise da jeg gikk ned trappa i dag for kveldsstellet. Da jeg gikk på barneskolen sa læreren min til bestemor og bestesam at de ikke skjønte hvordan jeg fikk med meg ting. Jeg hørte aldri etter. Jeg tror jeg har lært meg til å høre etter av og til, men kanskje ikke alltid. Heldigvis kommer det ofte i reprise.

Takk for en fin dag!

Vi snakkes :-)

Hjem kjære hjem

Sitter på flyet på vei hjem fra Barcelona. Nå skal jeg hjem til Martin og se at han har blitt ti centimeter lenger enn han var på søndag, høre at han har utvidet ordforrådet sitt med et par hundre ord, se at han har blitt enda mer langhåra (jeg har bestilt time hos frisør før jul, altså!), se at han har fått enda flere ansiktsuttrykk og morsomme grimaser. Det føles i alle fall slik når jeg har vært borte fra han noen dager. Antageligvis blir jeg raskt påminnet om at treåringer kan ha en særdeles sterk vilje og tidvis irrasjonelle meninger om ting. Men et sted må man starte her i livet.

På flyplassen i dag fant jeg to nye parfymer. Jeg var veldig usikker, men måtte til slutt ta en avgjørelse. Jeg gikk for Dolce Gabbana sin Light Blue! Jeg testet også Dolce Gabbana sin Dolce Floral Drops. Det som skjedde var at jeg ble helt forelska i Floral Drops etter at den hadde sittet på huden min en stund så når jeg kommer til Oslo må jeg visst kjøpe den også!

Nå gleder jeg meg til å komme hjem. Vi har kraftig medvind så turen tar kortere tid en vanlig. Jeg skal ikke nevne hvilken dato det er i dag eller hvilket klokkeslett flyet skulle forlate gaten, men foreløpig ser det ut til å gå knirkefritt. 

Vi snakkes!

Martin nr 10

I dag hadde jeg siste dag med hjernetrim i Barcelona. En fotballdrakt fra Barcelona er nesten obligatorisk så det fikk jeg kjøpt med på vei hjem fra messa i ettermiddag. For en slump ekstra penger trykket de navn og nummer bak på drakta. "Hvilket nr skal jeg skrive", spurte jeg mens jeg fylte ut skjemaet... "Messi har nr 10 og han er populær", sa mannen til meg. "Han har jeg hørt om, vi tar nr 10", svarte jeg. Også ble det Martin nr 10 :-) 

Etter en liten stopp på hotellet var det rett ut igjen for en matbit. Vi reiste tilbake til Carpe Diem Lounge Club hvor vi har vært tre ganger denne uka. Vi var der senest i går kveld på fest og det ble en seeeen kveld. Men moro var det! Jeg er ikke den som reiser hjem først, men til slutt ble jeg dratt med hjem i drosje av Ivan og Roy som passet på at jeg kom meg trygt hjem. "Nå går du rett inn på hotellet!", fikk jeg beskjed om før de vinket hadet fra drosja. Så da gikk jeg rett inn på hotellet da, selv om det føltes helt feil å sove bort sommernatta.

I morgen går turen hjemover igjen. Må innrømme at jeg gleder meg veldig til å se Martin igjen!

På tide å pakke og komme seg tidlig i seng! Jeg har laget meg ei spilleliste på Spotify som jeg er skikkelig fornøyd med og som sikkert gjør pakkingen til en lek. Nå synger Art Garfunkel Bright Eyes og den er bare nydelig! Okokok, pakke pakke pakke...

Vi snakkes :-)

Akterutseilt

En forvirrende dag er snart over. Ikke har jeg funnet fram inne på messeområdet vi holder til på... Jeg har bare surret rundt og med flaks møtt på og fått hjelp til å finne fram av gamle kolleger. Ikke har jeg skjønt stort av det som har blitt sagt heller. Delvis fordi jeg har stått stille hjernecellemessig sett mens dataverdenen har lagt på sprang. Delvis også fordi jeg sleit med å forstå afroamerikansk med stor vekt på afro. Men det er kjekt å få en vekker og et spark bak. Jeg trengte det.

Lær som om du skulle leve evig sto det i menyen vi bestilte fra i går kveld. Jeg tar det til etterretning. Jeg og Ola gikk på Carpe Diem i Port Olympic i går kveld. Vi spiste en god tikka masala. Ut på kvelden kom Ivan og Roy og joinet oss. Det er to gode gamle kolleger som jeg begynte å jobbe med for 15 år siden. Ivan var den gang sjefen min og både han og Roy har alltid vært veldig snille og hjelpsomme. Og tidvis litt plagsomme, men på en vennlig og morsom måte. Det ble en veldig hyggelig og ikke minst morsom kveld. Hvis en god latter forlenger livet tror jeg at jeg la til noen år i går kveld :-)

Mojito var selvskreven kost i går. Kvelden ble avsluttet sent men godt i baren på hotellet med coca cola, Fanta, vann og potetgull!

Klokka har såvidt passert ni og jeg tenker legge meg snart! Ny lang og forvirrende dag i morgen med fest på kvelden. Like greit å lade opp med en god og lang natts søvn.

Vi snakkes!

Fly high!

Sitter på DY1740 på vei til Barcelona! På øret har jeg musikk streamet fra Spotify! WiFi langt oppi lufta. Helt utrolig :-) "I can fly high, I can go low..." synger Lost Frequencies. Jeg håper vi fortsatt flyr høyt i halvannen time til og at ingen frekvenser forsvinner underveis... Tror ikke nettet i denne lange boksen er beregna for streaming, men jeg fikk da en sang...

På andre sia av midtgangen sitter Ola, mitt reisefølge for denne turen. Vi skal på seminar, men det begynner ikke før i morgen, så i dag blir det bare moro. Et par rader foran meg sitter en gammel kollega som jeg ikke har sett på evigheter. Han skal ha stand på seminaret så jeg får besøke han og se hva de har utviklet de siste årene.

I dag sto jeg opp 05.25. Etter en rask dusj, en kort tur innom en sovende Martin, en rask frokost og en trippelsidig hadetklem fra min mor satte jeg meg i bilen og kjørte relativt fort til Gardermoen. I sikkerhetskontrollen måtte jeg ta av meg halstørklet mitt! Makan tenkte jeg, men smilte til vakten og spurte om han ville ha av meg flere klær. Jeg slapp unna, men det lyste og peip da jeg passerte sikkerhetsporten. "Tilfeldig kontroll", sa vakten til meg. Han ba meg holde fram hendene så tørket han hånd og håndflater med en lapp som han puttet inn i en maskin. "Hva sjekker du?". "Om du har vært i kontakt med sprengstoff. Men det ser bra ut...", sa vakta med et smil. "Det var ikke veldig overraskende", svarte jeg han med et smil i retur og fikk med meg jakke og veske. For 15 år siden ble jeg også stoppet, men da ville de se oppi bagen min. Jeg hadde fått meg leilighet i Reading et stykke utenfor London og hadde med meg et par kosedyr, en klokkeradio og tre halvannenlitersflasker med Olden-vann. Det var litt småflaut da Tussi og Nasse-Nøff spratt ut av bagen etterfulgt av en klokkeradio. Da alle seks literne med vann åpenbarte seg sa jeg "Je lik itte engelsk vatten". "Åh, er det det du har med deg", svarte hun litt lattermildt og sa jeg bare kunne pakke ned igjen. Men det var 15 år siden. I dag hadde de seks literne slitt med å komme seg gjennom kontrollen.

På innsida raste jeg gjennom taxfree'n og rasket med meg noe småtteri før jeg traff Ola. Og nå sitter vi her med hver vår iPad og venter på å lande om en drøy time.

Turbulens har visst ikke blitt borte siden sist jeg fløy. Det er visst vinden i høyden her oppe som gjør at det er litt "bumpy", sier kapteinen mens han ber oss spenne oss fast. Han sier de har lovet at det skal roe seg, men han sier ikke hvem som har lovet det. Kanskje er vi så høyt oppe at han har kontakt med værgudene. Og med en litt lett ristende hilsen sier jeg på gjensyn! Vi sees i Barcelona! 

PS: slik ser jeg visst ut når jeg sover på et fly. Takk for forevigelsen, Ola! Haha...

Vi snakkes!

Superoptikjempefantafenomenalistisk!

Klokken har passert midnatt og jeg skal straks legge meg, men jeg må jo fortelle at jeg har vært på Folketeateret i dag og sett på Mary Poppins! Jeg var der sammen med TurboTrine, Tonje og hennes datter Marlen og vi hadde det veldig hyggelig. Showet var helt fantastisk fra begynnelse til slutt! Scenografien var helt utrolig. Alt var egentlig utrolig. Veldig bra. Helt superoptikjempefantafenomenalistisk! Jeg satte faktisk opp "Superoptikjempefantafenomenalistisk" som et passord for en hus-ting en gang for mange år siden. Har vært Mary Poppins-fan i mange år, må vite. Passordet falt ikke heeelt i smak hos husets andre medlem og ble derfor motvillig byttet.

Dagens andre begivenhet har jo vært Halloween. Jeg raste innom butikken etter forestillingen for å handle godteri. Vel hjemme blandet jeg godteri i småposer samtidig som jeg laget grøt til Martin. Da de første ungene kom på døra ble Martin litt forundret. "Gir du dem godtet ditt, mamma?". Jeg må innrømme at jeg ikke er noen stor fan av Halloween, men jeg blir nesten litt rørt og i alle fall veldig glad når det kommer så mange høflige barn på døra. Alle barna takket pent for godteriet og flere av dem sa "Ha en god kveld!". Et par av barna som tydeligvis hadde fått nok sukker i bøtta si sa "Åhh, hvorfor sier ingen knep???". Jeg snakket med en pappa som har en Tesla. "Den har begynt å kjøre selv, nå", sa han. "Autopilot, mener du?", spurte jeg. "Ja, jeg må holde på rattet da, og jeg bruker det helst der det er midtrabatt", fortsatte han. "OK, da vet jeg at jeg passe på litt ekstra godt neste gang jeg møter en Tesla", sa jeg lettere bekymret. Jeg hadde nesten forventet at vi skulle ha svevende biler snart, så jeg får kanskje ikke få helt panikk av en selvkontrollert Tesla. Jaja, tiden flyr og teknologien med den.

Mens jeg har vært på vift i dag har Martin hatt kvalitetstid med sin pappa. De har kost seg og vært på lekebutikken og kjøpt både Elias-båt og Hellinor. Det var stas! Han skulle bade med Elias med en gang han kom hjem.

I morgen skal jeg ha veiledningstime med en fysioterapeut/PT på treningssenteret. Jeg har meldt meg inn på treningssenter og i tilbudet inngår en gratis veiledningstime. Aner ikke hva som skal skje, men han skal sikkert vise meg apparatene etc. Etterpå skal jeg forsøke å rekke en time intervall på mølla etter et treningsprogram som er skrevet av min egentlige trener. Pga min noe vimsete atferd hva angår trening, er planen (4x4 intervall) skrevet så detaljert at selv jeg bør få det til. Jeg kom i skade for å kjøpe meg en noe avslørende strikkekjole på Oslo City i dag, så nå er det bare å holde treninga ved like selv om vinteren er i ferd med å innhente meg. Den legger meg alltid i dvale før våren rusker meg lett i håret og sommeren vekker liv i meg igjen.

"Fart på fotan!", sier Mary Poppins. Jeg får huske på det i morgen. Hun sier også at intet er umulig bare en prøver. Det er nok en sannhet med visse modifikasjoner, men det ligger nok helt klart noe i det læll. Ojoj, halv to allerede. Jøje meg. Fart på fotan!

Vi snakkes!