Hvorfor det?

Til frokosten i dag så Martin på en eske med frokostblanding og pekte på et bilde av en familie som hoppet... 

- Hva gjør de, mamma?
- De hopper i åkeren...
- Hvorfor det?
- De er sikkert glade. Har du aldri hoppet når du har vært glad, Martin?

- Jo, men aldri i åkeren!

Vi har kommet inn i en skikkelig "HvorforDetPeriode". Spørsmålene fortsatte utover dagen. Til lunsj i dag laget vi grove vafler. "Ikke med gulrøtter!", kom det fra Martin. Han har tydeligvis fått med seg at jeg lurer inn raspede gulrøtter i vaffelrøra. "OK, Martin, ingen gulrøtter i dag".

- Hva er det?

- Et vaffeljern. Det vet du da, Martin.

- Hvorfor har vi det?

- Hvordan skal vi ellers steke vafler?

- Med hendene!, svarer Martin mens han ser på meg med et skøyeraktig smil. 

Jeg har hørt om varme hender, men tror de brukes til andre ting enn å steke vafler...

Foruten å snakke om hvem, hva, hvor og hvorfor, har vi tent adventslys i dag. I går var jeg en skikkelig effektiv runde på butikken og fikk handlet inn litt adventsstemning. Jeg har aldri hatt et lilla lys med et tall på noengang, men gutten må jo få litt førjulsstemning slik som jeg fikk da jeg var liten. Jeg ble forresten stående lenge og snakke med dama på butikken hvor jeg kjøpte lys og tall og kongler og slik... Hun var veldig koselig og hun har termin i februar. Det var deres første og hun var veldig spent. Jeg ga henne det beste rådet jeg kunne gi henne som også var det beste rådet jeg selv har fått. "Slapp av, nyt tiden, ikke stress. Det går seg til!", sa jeg til henne. "Det går seg til...", gjentok hun som et mantra. "Apropos stress, jeg må stresse videre for å kjøpe kalender til Mini hjemme", sa jeg før jeg raste videre. Lys ute og i vinduer har jeg visst ikke kommet til i dag. Jeg skulle gjøre det i kveld, men fikk akutt behov for puls og prioriterte en tur til treningssenteret i stedet.

Åh nei, tiden løper fra meg... OK, avslutter med noen bilder fra min selvkomponerte bling bling adventslysdekorasjon, et forgyllet ekorn som jeg kjøpte i et svakt øyeblikk og litt mer...

Kjempesmart å kjøpe en "helårspyntepute" med teksten "Winter Wonderland" når man i utgangspunktet har liten lagringsplass i huset.... - Så det gjorde jeg...

Et par grankvister i plastikk med tilsynelatende ekte kongler klarte jeg også å kjøpe selv om jeg alltid har hatt et anstrengt forhold til plastikkblomster.

Før Martin kom til verden sa jeg at jeg skulle putte en del av lekene hans i bokser og rulere litt slik at stua ikke skulle bli overfylt av leker. Det gjorde jeg ikke...

Happy adventstid!

Vi snakkes!