Fly high!

Sitter på DY1740 på vei til Barcelona! På øret har jeg musikk streamet fra Spotify! WiFi langt oppi lufta. Helt utrolig :-) "I can fly high, I can go low..." synger Lost Frequencies. Jeg håper vi fortsatt flyr høyt i halvannen time til og at ingen frekvenser forsvinner underveis... Tror ikke nettet i denne lange boksen er beregna for streaming, men jeg fikk da en sang...

På andre sia av midtgangen sitter Ola, mitt reisefølge for denne turen. Vi skal på seminar, men det begynner ikke før i morgen, så i dag blir det bare moro. Et par rader foran meg sitter en gammel kollega som jeg ikke har sett på evigheter. Han skal ha stand på seminaret så jeg får besøke han og se hva de har utviklet de siste årene.

I dag sto jeg opp 05.25. Etter en rask dusj, en kort tur innom en sovende Martin, en rask frokost og en trippelsidig hadetklem fra min mor satte jeg meg i bilen og kjørte relativt fort til Gardermoen. I sikkerhetskontrollen måtte jeg ta av meg halstørklet mitt! Makan tenkte jeg, men smilte til vakten og spurte om han ville ha av meg flere klær. Jeg slapp unna, men det lyste og peip da jeg passerte sikkerhetsporten. "Tilfeldig kontroll", sa vakten til meg. Han ba meg holde fram hendene så tørket han hånd og håndflater med en lapp som han puttet inn i en maskin. "Hva sjekker du?". "Om du har vært i kontakt med sprengstoff. Men det ser bra ut...", sa vakta med et smil. "Det var ikke veldig overraskende", svarte jeg han med et smil i retur og fikk med meg jakke og veske. For 15 år siden ble jeg også stoppet, men da ville de se oppi bagen min. Jeg hadde fått meg leilighet i Reading et stykke utenfor London og hadde med meg et par kosedyr, en klokkeradio og tre halvannenlitersflasker med Olden-vann. Det var litt småflaut da Tussi og Nasse-Nøff spratt ut av bagen etterfulgt av en klokkeradio. Da alle seks literne med vann åpenbarte seg sa jeg "Je lik itte engelsk vatten". "Åh, er det det du har med deg", svarte hun litt lattermildt og sa jeg bare kunne pakke ned igjen. Men det var 15 år siden. I dag hadde de seks literne slitt med å komme seg gjennom kontrollen.

På innsida raste jeg gjennom taxfree'n og rasket med meg noe småtteri før jeg traff Ola. Og nå sitter vi her med hver vår iPad og venter på å lande om en drøy time.

Turbulens har visst ikke blitt borte siden sist jeg fløy. Det er visst vinden i høyden her oppe som gjør at det er litt "bumpy", sier kapteinen mens han ber oss spenne oss fast. Han sier de har lovet at det skal roe seg, men han sier ikke hvem som har lovet det. Kanskje er vi så høyt oppe at han har kontakt med værgudene. Og med en litt lett ristende hilsen sier jeg på gjensyn! Vi sees i Barcelona! 

PS: slik ser jeg visst ut når jeg sover på et fly. Takk for forevigelsen, Ola! Haha...

Vi snakkes!