Ingenting er umulig

"En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. 

Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid."

Slik lyder de to første linjene i en bok jeg begynte å lese i dag. Jeg har nevnt det før... Jeg liker best bøker som fører deg ett skritt videre. Skjønnlitteratur tar deg bare med på en liten reise, men du står på stedet hvil i det du klapper sammen boka etter siste side. I alle fall gjør jeg det. Men for all del - av og til trenger man kanskje bare en liten reise.

Åkkesom... Det hele startet med at jeg crashet et møte tidligere denne uka, slik jeg visst ofte gjør når jeg er skravlesjuk og passerer et møterom med en enslig ventende møtedeltaker. Vi begynte å snakke om tankens kraft og han nevnte en bok han hadde funnet igjen som heter "Tenk som en kriger". Jeg ba om å få låne den og i dag kom han med boka til meg. I løpet av null komma niks hadde jeg lest forordet og måtte tvinge meg selv til å legge den fra meg i veska. Jeg skal nok aldri blir en kriger, sånn bokstavelig talt, men jeg vil gjerne lære å tenke som en.

Et par timer senere sto jeg på mølla og løp. Jeg har blitt tøffere, for det hadde jeg absolutt ikke turt å gjøre alene for relativt kort tid siden. Jeg hatet også garderober som pesten, men det er blitt helt greit. Det eneste jeg bekymrer meg for i dusjen nå er fotvorter. Haha, det er dessverre ikke tull engang, men jeg kommer sikkert over den angsten også. Ingenting er jo umulig.

Det er lenge siden sist, så jeg har laget en liten collage av våre dager... 17. mai var pappaen syk med krafig ørebetennelse, men jeg og Mini kom oss til barnetoget og det med en staselig skyss. Vi fikk sitte på med naboen i hans Volvo Amazon. Mini satt foran siden det var det eneste stedet han kunne sitte med belte og jeg satt bak. Det er slettes ikke enkelt å komme seg ut av baksetet på en Volvo Amazon på en snasen måte... På skolen var vi sammen med Trine & Co og det var veldig koselig! Da vi skulle hjem å spise fikk vi med oss et kakefat av Trine. Så hyggelig og så godt! Resten av kvelden lekte Mini med Ines og Lykke i gata. Firehjulingen ble pyntet inspirert av Amazonen.

Ellers har Mini vært på utkledningsbursdag. Hans surrete mor leste invitasjonen litt for raskt og satte kaffen i halsen da hun forvekslet ordet utkledning med utdrikning... Det ble raskt oppklart og Spiderman-drakt ble anskaffet. Etter bursdagen ble vi plukket opp av pappaen som tok oss med på kjøpesenteret og kjørte helikopter med Mini mens jeg nøt de siste slurkene av kaffekoppen min.

Søndag var jeg en tur innom jobben og Mini og faren reiste for å se på Tour of Norway. Mini fikk tak i en pose med caps og sykkellys og litt av hvert og var fornøyd med fangsten. De sto en god stund og ventet på at sykkelrytterne skulle dukke opp, men når de først kom var visst moroa raskt over :-)

Blomsterkrukka på bildet er til minne om et forbanna rådyr som tydeligvis elsker blomster. Da ble jeg sint og Mini ble lei seg. "Rådyra må jo også ha noe å spise...", sa jeg da jeg hadde telt til ti.

OK, det var uka i korte trekk. Klokka nærmer seg elleve og jeg har funnet ut at hvis jeg skal være et velfungerende menneske om dagen, må jeg sove nok timer om natten. Det er vel bare en måte å få det på - så nattinatt...

Vi snakkes!

Øret skal høre

Det er snart midnatt og vi kan snart si "Hipp hurra" eller hva det er man sier i et barnetog. Jeg finner det vel ut i morgen. Jeg vet ikke hvor flaggene er og jeg har ikke sjekket penklærne. Ålreit, jeg har litt kontroll på det altså, men kontrollen er særdeles avslappet...

Far i huset har tilbragt kvelden på legevakta og står snart i en eller annen apotek-kø for å få medisin mot en hissig ørebetennelse. Det virker være noe mystisk med ørene til den mannlige populasjonen her i huset. Mini var hos øre-nese-hals-lege på torsdag.

- Nå skal vi til øre-legen, Martin. Han kommer til å ville se inn i ørene dine, forteller jeg mens jeg parkerer fort og gæli og sender en stille beklagelse til felgen i det jeg bumber borti fortauet. Unger tar ting mye lettere hvis de er forberedt på hva som skjer har jeg lært og jeg bruker det hele tiden. 

Vi kommer inn og Mini oppfører seg eksemplarisk. Sitter stille og pent og stiller meg de merkverdigste spørsmål.

- Fin veske! Sånn ønsker jeg meg også, sier en sykepleier i det hun passerer meg.

- Åh, takk! Bruk Aftenpostens A-kort når du skal kjøpe den. Du får rabatt og sparer tusen eller femtenhundre kroner, roper jeg etter henne.

Alt var vel med ørene til Mini, så meningen med at vi skulle dit var nok å spare sykepleieren for et par laken når hun skal ut å kjøpe seg veske.

Vel hjemme senere på dagen snakker vi om da vi var hos legen.

- Vet du hvorfor vi skulle til øre-legen, Martin?

- Fordi jeg ikke hører på deg og pappa?

Jeg ler.
Det er ikke derfor, men jeg kan forstå hvorfor han tror det. Et par ganger har jeg spurt han hvorfor han ikke hører på meg når jeg snakker til han. Han har alltid et eller annet godt svar.
- Fordi jeg ikke oppfører meg!
- Fordi du sier så mye rart!

Tilbake til dagen i dag. Mini kommer inn og er lys våken. Jeg er ikke lys våken. Han får låne litt pute og dyne av meg, men er fortsatt litt rastløs. I-pad og NRK Super gjør susen. Jeg får slappe av litt til. Så står vi opp, spiser frokostblanding. Mini ser på Thomastoget. Jeg hører et eller annet lokomotiv i bakgrunnen si noe slik som "Å være modig dreier seg ikke om å ikke være redd, men å gjøre ting selv om man er redd for det". Jeg håper Mini hørte det og tar det til seg mens jeg lager vaffelrøre til lunsj. Jeg bruker havregryn og grovt speltmel i stedet for hvetemel, men nok fløte til å tette de fleste blodårer... Da Thomastoget er slutt tyr jeg til noen episoder med Vennebyen for å få tid til å steke ferdig vaflene.

Så går vi ut. Vi vasker bilen inni, vanner planter, luker løvetann både innenfor og utenfor hekken og jeg glemmer selvsagt å fjerne løvetanna som ligger i hauger i grøfta. Det går heldigvis ikke noe barnetog forbi her. Litt senere kommer ei god venninne innom på en kaffe. Hun er sliten og sliter med å innhente seg og hun er ikke alene. Det er mange som sliter om dagen og jeg lurer på hva slags samfunn vi lever i.
- Jeg lurer på når jeg skal gå på en smell, jeg, sier jeg til henne.
- Det tror jeg ikke du gjør. Du er ikke typen til det, svarer hun.
Er det positivt eller negativt? Hun mente det godt. Hun mener alt godt.
Det er kjempehyggelig med besøk og Mini storkoser seg som alltid når vi har besøk. Vi serverer kaffe og kanelgifler, og plutselig er fatet tomt og Mini er mett.

Vi har passert midnatt så det er kanskje på tide å si takk for i kveld. Til behagelige toner av Emeli Sandé sier jeg god natt....

Vi snakkes!

@Frisøren

- Åh, nå var det godt å bare sitte ned og slappe av, sier jeg til frisøren mens jeg blar i Tara. Jeg fikk selvsagt Tara i dag. Jeg er tross alt straks 40. Kan kanskje ikke skjule det lenger og blir mest sannsynlig aldri spurt om legitimasjon på polet igjen. Men det er bare tre år siden sist, altså.

- Det var mye hår, sier frisøren og går for å blande mer farge. Hun sa bare mye hår.  Nevnte ikke grå hår. Jeg skulle egentlig vært her i går, men i går gikk ingenting etter planen. Jeg var nok ikke i flyt på noen som helst måte. Toget stoppet og vi måtte busse videre. Frisøren rakk jeg aldri. 

Folk er rare. En snau time i solsteika er nok til at folk blir ville og egoistiske når bussen endelig kommer. De løper mot bussen og de dytter deg fram hvis du ikke er rask nok på fotan. Det var bare såvidt jeg ikke snudde meg til ei dame og ba henne roe seg ned. Jeg valgte heller å stritte i mot så hun "måtte" dytte meg enda hardere. Alle ville jo like mye hjem, så hvorfor stresse? Ikke rart vi er et forholdsvis sivilisert samfunn. Vi utsettes aldri for nok krise til å vise hvilke villdyr vi egentlig er.

- Jeg sitter med farge i håret og kan ikke ta telefonen til øret, sier jeg i det min pappa ringer meg på mobilen. De har vært på Mercedes ved Bremen i dag og plukket opp en ny bil til mamsen. De nærmer seg Odense og trenger hotell. Jeg ber dem finne Booking-appen og lete fram et hotell på den.

Gratulerer med ny bil, bæssmor! 

Jeg tar en slurk kaffe og titter ned på kjolen min som stikker fram under kappen som frisøren satte på meg. Skjønner ikke hva jeg tenkte på da jeg byttet om før jeg reiste hit. I fjor kjøpte jeg en rød rosa kjole full av mønster. Ser visst ikke ut oppdager jeg plutselig, men den er veldig god å ha på. Og tydeligvis litt avslørende fant jeg ut da jeg løp ned trappene på kjøpesenteret litt tidligere og fant ut at puppa mine var i ferd med å sprette ut av kjolen. Nesten. Man får ikke mer moro enn man lager selv. I mitt daglige horoskop fra Elle står det at jeg skulle få en morsom dag og ville le mye. Litt utpå dagen kom det en melding fra en kollega som bor i nærheten av oss. - Jeg plystret på deg tidligere i dag da jeg var innom, men du var opptatt med å prate (les: le) med en annen, sto det i meldingen. Kanskje stjernene fikk rett i dag! 

Jeg lo visst noen flere ganger også. På vei hjem fra barnehagen i dag fortalte jeg Mini at jeg skulle til frisøren.

- Vet du hvorfor mamma farger håret da, Martin?

- For atte, for atte, for atte, du har grå hår! Skal du farge håret rødt, mamma?

Mine kopper med ingefærte på jobben i dag hadde følgende visdomsord;

Hæ? Jeg? Jeg kan å lytte også jeg altså... Hvis jeg vil eller må.

Denne grubler jeg fortsatt over. 

Nå tror jeg fargen snart skal ut av håret. Jeg skal snart få vask og . Så skal jeg løpe å kjøpe shortser til Mini før jeg skal se om jeg rekker å løpe noen intervaller i solnedgangen. 

Vi snakkes!

Chasing Mr. Moose

God kveld! Solen kommer, sommeren kommer og da er det egentlig bare å glede seg.

Vi kjørte opp til bestemor og bestesam i går og her skal vi være til i morgen. Jeg fikk lånt meg et kontor i nærheten i dag og har jobbet noen timer. Mini har vært på en to kilometers sykkeltur med studier av bekker, troll, katter og gravemaskiner underveis. På nærbutikken fant ekspeditrisen plutselig en rose bak øret til Mini. Han forsto ikke helt hvor den kom fra, men det kan jo hende at hun kan trylle...

Før middag fikk vi besøkt oldemor for å si hei. Det blir ikke så ofte som det burde vært.

Kvelden er kommet og den snille elgjakta har begynt. På jordet gresser elgen og som den uerfarne "jegeren" jeg er har jeg glemt telelinsa. Selv om elgen egentlig ser ganske stor ut, blir den litt liten på bildet. I det jeg skulle snike meg ut, liste meg rundt huset og litt nærmere den, rømte Mr. Moose inn i skogen igjen.

Nå har han kommet tilbake med mørket, så nå skal han bare få gresse i fred. "Nei, nå er det to elger nedpå der nå...", roper mamma glad og fornøyd fra stua. Hun syntes litt synd på han for at han var alene :-)

"Nei, nå er det tre elger her nå! En diger en rett nedpå her...", roper mamma fra stua igjen. På med jakka og ut på jakt. Kun med det blotte øye denne gangen... Sånn gikk det med mine planer om en tidlig kveld... :-)

Vi snakkes!

Denne dagen

Først og fremst en stor og veldig forsinket gratulasjon til pappa Tommy som fylte 46 år sist onsdag. Og en like stor og litt mindre forsinket gratulasjon til farmor som fylte 66 år sist lørdag. Dagene ble feiret samlet i går, søndag, på vårt italienske stamsted. Etter maten reiste vi hjem til oss og drakk kaffe og åt is og sjokoladekake som Mini og Meg hadde laget tidligere på dagen. Marius lekte med en overbegeistret Mini og ble så sliten at han vurderte å droppe kveldens styrketrening :-) Hyggelig lag!

Det er tidlig tirsdag morgen. Jeg løper ned trappa etter frokost og banner i mitt stille sinn når det skjer igjen. Det er en feil inni den ene stortåa mi og jeg aner ikke hva det er. Jeg vet bare at det er veldig vondt hvis jeg går uten sko og får bøyd tåa. Tjue minutter senere sitter jeg på toget. Jeg lukker øynene og forsøker å glemme neste kapittel i boka som heter "Hvitevarehelvete". Vaskemaskina gikk sund lørdag kveld og alle som har klær og/eller små barn vet at vaskemaskina er den viktigste beboeren i et hjem foruten de som bor der. Med øynene lukket reiser jeg en snartur til Drømmeland og blir overrasket over hvor fullt toget har blitt da jeg våkner ved Oslo S.

Jeg går stødig forbi Steam, sluser meg inn på jobb, henter meg en te-kopp, dumper ned foran PC, leser mail og gjør det jeg må gjøre hver morgen. Så melder abstinensene seg. Jeg tar på meg yttertøy og vandrer slukøret dog begeistret til Østbanen og henter meg en latte og en scone. Forrige gang fikk jeg så mange stempel av baristaen at jeg allerede har en gratis kaffe. Dagens besøk blir billig. Penger spart er penger tjent og jeg føler meg rik ;-) Bestemor er økonom og er ikke alltid enig i mine uttalelser vedrørende økonomi. Merkelig nok...

Dagen går og det er duket for et langt møte hvor jeg styrer både mus og tastatur og føler et visst ansvar for å være klar i hodet når jeg beveger meg rundt i dataens ville verden. Jeg klarer det så vidt, men etter tre timer er vi mer forvirra enn da vi gikk inn i møtet, så vi skiller lag og håper at vårt kaos etterhvert vil resultere i et kosmos. Jeg ringer LG og sier fra at maskina vår er ødelagt. Når jeg skal lese serienummeret som jeg tok bilde av tidligere i dag klarer jeg ikke å lese klart. Jeg kan normalt lese både på kort og nært hold, men nå må jeg holde den lenger unna for å se. Faen og, tenker jeg. La meg bli førti før du kødder med meg. Jeg har noen måneder igjen. Litt senere på dagen sitter jeg på do og vaier fram og tilbake. Grunnen til at jeg vaier fram og tilbake er fordi jeg forsøker å lese noe med liten skrift på et papir som henger på døra. Noen har kødda med øynene mine og jeg liker det ikke. Jeg blir med ett usikker på om jeg går mot Førti og Fit eller Førti og Fritt Fall...

Ettermiddagen kommer før jeg egentlig er klar og jeg raser tilbake til Oslo S. Jeg går så langt fram på perongen som jeg kan og når toget kommer får jeg plass ved siden av en voksen mann. Vi sitter der med lukkede øyne begge to og lader opp til resten av dagen. Barnehagen ringer. Mini er sliten og slapp og ligger på sofaen. Han har litt feber og jeg sier at jeg er på vei hjem. Etter en stund registrerer jeg bevegelse ved siden av meg. Setekompisen min tar gammelmannscapsen sin på og ser på meg med et smil som sier "jeg skal av her...". Jeg ser på han med et smil som sier "et øyeblikk jeg skal slippe deg ut".

Mini ligger som forventet på sofaen under et pledd da jeg stuper inn døra på barnehagen. Veska mi henger på meg, for jeg fant aldri bilnøkkelen. Sånn er det med vesker som inneholder mye mer enn de egentlig bør inneholde. Du finner ikke igjen noe!

Vi sitter i sofaen og ser på barne-TV. Det er ikke dagen for å lage stor middag, så jeg lager grovbrødtoast med ost og skinke og litt krydder og tenker at det kunne vært verre. "Vil du være vennen min, så kom og gi meg snabelen din!". Jeg rykker til og lurer på om det egentlig er barne-TV jeg har satt på. Jeg ser opp og ser Fantorangen. Takk og pris, det var bare jeg som hørte feil. "Vil du være vennen min, så kom og gi meg snabelen din!", synger Fantorangen igjen. Så er det en bokstav-serie på barne-TV. Dagens bokstav er P og dagens ord er tydeligvis PAI. I min verden er det "Process After Input" og jeg skjønner ikke helt hva de snakker om før jeg ser en sånn mat-pai. Jeg har aldri likt pai. Jeg vet forsåvidt ikke om jeg har smakt det heller. Brannmann Sam er nestemann ut. Mens Mini følger med på Brannmann Sam sveiper jeg gjennom internettet og leser om soldater som er hedret for heltemodig innsats. En sånn innsats som er litt for mye å begripe for den vanlige dama i gata. Brannmann Sam og helikopterpiloten Tom Thomas redder samtidig ned to småjenter fra en klippe og setter det hele i perspektiv. Ehm.

"Pling" sier det fra telefonen. Det er servicemannen som vil komme allerede i morgen. "Vennligst svar på meldingen...", står det. Jeg svarer "Velkommen" og takker for lynrask respons. Helter finnes i alle varianter. Så vart det kænsje klæsvask likavæl.

Vi snakkes!