@Frisøren

- Åh, nå var det godt å bare sitte ned og slappe av, sier jeg til frisøren mens jeg blar i Tara. Jeg fikk selvsagt Tara i dag. Jeg er tross alt straks 40. Kan kanskje ikke skjule det lenger og blir mest sannsynlig aldri spurt om legitimasjon på polet igjen. Men det er bare tre år siden sist, altså.

- Det var mye hår, sier frisøren og går for å blande mer farge. Hun sa bare mye hår.  Nevnte ikke grå hår. Jeg skulle egentlig vært her i går, men i går gikk ingenting etter planen. Jeg var nok ikke i flyt på noen som helst måte. Toget stoppet og vi måtte busse videre. Frisøren rakk jeg aldri. 

Folk er rare. En snau time i solsteika er nok til at folk blir ville og egoistiske når bussen endelig kommer. De løper mot bussen og de dytter deg fram hvis du ikke er rask nok på fotan. Det var bare såvidt jeg ikke snudde meg til ei dame og ba henne roe seg ned. Jeg valgte heller å stritte i mot så hun "måtte" dytte meg enda hardere. Alle ville jo like mye hjem, så hvorfor stresse? Ikke rart vi er et forholdsvis sivilisert samfunn. Vi utsettes aldri for nok krise til å vise hvilke villdyr vi egentlig er.

- Jeg sitter med farge i håret og kan ikke ta telefonen til øret, sier jeg i det min pappa ringer meg på mobilen. De har vært på Mercedes ved Bremen i dag og plukket opp en ny bil til mamsen. De nærmer seg Odense og trenger hotell. Jeg ber dem finne Booking-appen og lete fram et hotell på den.

Gratulerer med ny bil, bæssmor! 

Jeg tar en slurk kaffe og titter ned på kjolen min som stikker fram under kappen som frisøren satte på meg. Skjønner ikke hva jeg tenkte på da jeg byttet om før jeg reiste hit. I fjor kjøpte jeg en rød rosa kjole full av mønster. Ser visst ikke ut oppdager jeg plutselig, men den er veldig god å ha på. Og tydeligvis litt avslørende fant jeg ut da jeg løp ned trappene på kjøpesenteret litt tidligere og fant ut at puppa mine var i ferd med å sprette ut av kjolen. Nesten. Man får ikke mer moro enn man lager selv. I mitt daglige horoskop fra Elle står det at jeg skulle få en morsom dag og ville le mye. Litt utpå dagen kom det en melding fra en kollega som bor i nærheten av oss. - Jeg plystret på deg tidligere i dag da jeg var innom, men du var opptatt med å prate (les: le) med en annen, sto det i meldingen. Kanskje stjernene fikk rett i dag! 

Jeg lo visst noen flere ganger også. På vei hjem fra barnehagen i dag fortalte jeg Mini at jeg skulle til frisøren.

- Vet du hvorfor mamma farger håret da, Martin?

- For atte, for atte, for atte, du har grå hår! Skal du farge håret rødt, mamma?

Mine kopper med ingefærte på jobben i dag hadde følgende visdomsord;

Hæ? Jeg? Jeg kan å lytte også jeg altså... Hvis jeg vil eller må.

Denne grubler jeg fortsatt over. 

Nå tror jeg fargen snart skal ut av håret. Jeg skal snart få vask og . Så skal jeg løpe å kjøpe shortser til Mini før jeg skal se om jeg rekker å løpe noen intervaller i solnedgangen. 

Vi snakkes!