Love and kindness

Stormen har lagt seg nok en gang og jeg synker ned i sofaen med rolig musikk fra en eller annen Megaboom. Mini har vært med en kompis hjem fra barnehagen i dag og han har storkost seg. Han fikk mye skryt av mammaen i huset som gjerne ville at Martin skulle komme oftere på besøk. I dag tidlig var jeg og pappaen i foreldresamtale i barnehagen og også der haglet det med positive tilbakemeldinger. Vi fikk høre at Mini er høflig og snill, humoristisk, trygg og harmonisk og flink til å leke. Hjemme er settingen en smule annerledes. Mini havner rett som det er på rommet sitt med klar beskjed om at han kan komme ut når han får tenkt seg om og vil oppføre seg pent. Noen ganger går han amok med lysbryteren, men da tar jeg sikringa også er ikke det så moro lenger. Når han endelig tar til fornuften legger harmonien seg i rommet som et lunt teppe.

Noen timer tidligere. Det er lunsj og jeg spiser sammen med tre gode kolleger. "Jeg har lyst til å ta inn en uteligger", sier jeg og alle tre ser rart på meg. "Jeg skal bli uteligger", sier to av dem i kor og alle ler. De legger ordene i munnen min og det tar litt tid før jeg kommer til poenget. Tenk å kunne ta inn en uteligger, fikse det eksterne og la proffer fikse det interne. Gi han en god seng, sunn mat og en familie å være sammen med. Hjelpe han å få en jobb og se han bli en ressurs i samfunnet. Det kan være et langvarig prosjekt, men tenk for en tilfredsstillelse det hadde vært!

Noen timer tidligere... Jeg går forbi en som sitter stille med en pappkopp med noen få mynter. Jeg er på vei til Steam for å kjøpe meg en kaffe latte og en scone.  Han sitter der og ser ned i bakken med rufsete lyst hår, olabukse og en tynn dunjakke med farger fra 80-tallet. Selv skal jeg inn på et varmt kontor og jobbe og le med gode kolleger. Det føles ikke riktig. Jeg går innom Narvesen og står foran en hylle med yoghurt. Jeg ser lenge før jeg plukker med meg en God morgen yoghurt med jordbær og müsli. Så går jeg til kassa og ber om å få med en kopp kaffe. Jeg fyller koppen selv og tar det med meg ut. Så bøyer jeg meg ned foran den lyse luggen som sitter ute, setter det foran han og sier "Se her". Jeg møter blikket hans og smiler til han et lite sekund i det han sier "Tusen hjertelig" med nordnorsk tonefall. Så fortsetter jeg inn i dagen min som vanlig.

På vei derfra håper jeg yoghurten og kaffen gir mannen en litt bedre start på dagen. Samtidig lurer jeg på om jeg gjorde det for mannen eller for å tilfredsstille mitt indre ego som søker lykke og får det blant annet av å gjøre noen glad. Uansett er det vinn vinn, tenker jeg.

I kveld bladde jeg gjennom Facebook og fant et sitat som var lagt ut noen timer tidligere. Det var av Dalai Lama og lød som følger; "When we feel love and kindness toward others, it not only makes others feel loved and cared for, but it helps us also to develop inner happiness and peace".

Vi snakkes!