Se han går!

"Har han gått noe ennå?", spurte pappa da jeg og Martin var på Facetime med mamsen og papsen tidligere i dag. "Nei", svarte jeg som sant var! Var! Litt senere på kvelden snur jeg meg og ser Martin rase framover på to bein etter gåbilen sin. "TOMMY! Martin går!!!". Tommy kommer løpende opp trappa, men da vil ikke Martin gå lenger. Han letter likevel på sløret litt senere og tar et par skritt til ære for sin far...

Onsdag har han bursdag...! Mon tro om han går før den tid? Når han så gjør blir han en "selfmade walker". Her har det vært null gåtrening. Martin elsker å base i sofaen og i senga. Han står i sofaen og klapper i hendene sine og jeg tror all basinga har bidratt til å gi han en god balanse.

På tide med litt sofaavslapping før Martin våkner... Han har det med å sette seg opp i senga og har ikke sovet en hel natt ennå. - Men det meste har ordna seg innen de når konfirmasjonsalder, hørte jeg. Null stress ;)

Vi pludres! Bu!