Sol i hjertet - Sol i sinnet

I går var vi i oldefar sin begravelse. Det var en veldig fin og verdig begravelse med blant annet fin tale og vakker sang. Det ble blant annet sunget "Gabriellas sång" og det var utrolig fint, nesten litt i overkant fint... Oldefar var losjemedlem og hadde æresvakter fra losjen ved kisten sin under begravelsen. Det har jeg aldri sett før, men det var en fin gest som jeg er sikker på at han ville satt utrolig stor pris på. Hvis oldemor kunne sett det hadde hun vært stolt som en høne! Begravelsen var i samme kirke som oldemor ble begravet ved for et drøyt halvår siden. Nå hviler de side om side.

Presten sa i sin tale at det å miste noen er en påminnelse om at livet ikke varer evig. Det har han så rett i. Da jeg var yngre tenkte jeg aldri på at jeg også en dag må takke for meg. Jeg bare håper jeg er mett og fornøyd med livet når den dagen kommer. En som var i begravelsen sa "Vi rykker stadig fram i køen...". Han har jo rett!

Martin fikk igjen mye skryt fra både prest og mange andre. Alle syntes han var så tålmodig, snill og eksemplarisk i kirken. Det var egentlig ikke måte på så mye skryt han fikk. Vi er veldig stolte av han, men de skulle bare visst for en turbotarzan han egentlig er :o) 

Takk og lov for at vi har igjen vår kjære spreke oldemor på bestemors side. Martin har fått møtt henne mens vi har vært her. Da hun skulle gå opp fra bilen, tok Martin henne i hånden og leide henne opp til døra som om han kunne se at hun ikke var like sprek som før beinbruddet. Oldemor hadde tatt med seg vaffelrøre og Martin gomlet så mange vafler at tante IM begynte å bli seriøst bekymret for om han skulle få vondt i magen.

Ellers har det blitt en del hagearbeid og jeg måtte le høyt da bestemor kom med en av sine pussige kommentarer... Etter å ha luket løvetann og gått flere kilometer med gressklipperen rundt blomsterbed og trær og ymse ting som befinner seg i en "country garden", sa jeg til bestemor: "Kan du ikke bare fjerne litt busker og trær og slik så slipper du alt som vokser opp her og der...". Da var det forresten bestemor selv som sto med huet godt plantet nedi noen vintergrønne busker og fjernet noen ivrige villtvoksende blomster. "Da kunne vi likesågodt bodd på ei fotballbane!", fikk jeg i svar.

Og med den kommentaren tar jeg straks kvelden... Jeg må bare tilføye at det er helt fantastisk vær om dagen selv om vi fortsatt er i mai. Det er varmt, skyfri himmel og helt strålende sommervær...

Smil og vær glad 

for hver dag som går

så skal du se hvor morsomt liv du får!

Vi pludres!

Barnehagebesøk

Martin besøkte barnehagen til Ellen i går. Hun er som nevnt kona til fetteren til farfar og hun inviterte Martin og farmor på besøk. Det var veldig hyggelig gjort av henne! 

Jeg satt spent på jobb og lurte på hvordan det skulle gå og fikk heldigvis oppdateringer fra farmor underveis. Også fikk jeg bilder som jeg selvsagt stolt måtte vise fram til kolleger :-)

Martin koste seg og både åt maten han fikk og lekte med (ved siden av) de andre barna. Tror han sov litt senere enn de sov for de er oppe midt i natta som unger flest :-) Martin er glad i å sove om morgenen og det er sjelden han våkner på natta. Et godt sovehjerte :-) 

Da pappaen hadde kjørt dem dit og skulle reise strakk Martin armene mot han. Pappa ga Martin en klem og da kom det en gutt og skulle gi Martin en klem han også :-)

Dette lover jo bra for barnehagestart i august! Jeg tror de skulle få komme tilbake etter pinse også. God trening for lille racer. Han trenger den treninga, for han er visst litt mer forsiktig av seg enn de som har lengre fartstid i barnehagen. Det kan jo være for det var et nytt sted også. Hjemme er han høyt og lavt :-)

Vi pludres!

Søndag og sporadisk søskenkjærlighet

I dag oppdaget jeg at Cæsar og Zara lå værhår mot værhår på sofaen og da var det opp med fotokameraet for å forevige den sporadiske søskenkjærligheten...

Denne søndagen har vi hatt Facetimetreff med bestemor og bestefar, spist havregrynsvafler, lekt, laget lasagne i leirgryte og lekt litt til. Jeg og Martin avsluttet dagen med å gå en tre-kilometers tur i bratte oppover- og nedoverbakker mens pappaen skrubbet verandagulvet.

Fra vår kveldstur...

Nå ligger Martin til en god natts lading for i morgen skal han i barnehage sammen med farmor! Kona til farfars fetter driver barnehage og hun har invitert Martin og farmor på besøk. Tvi tvi, jeg håper det går bra, at han oppfører seg pent, er snill mot de andre barne og at han har det morsomt sammen med de andre barna. OG at han er veldig sliten når han kommer hjem. Det ville vært en bonus ;o)

Vi pludres!

Ut på tur...

I dag da vi egentlig skulle ut for å leke ble det raskt klart at Martin heller ville ut på trilletur. Han klatret bestemt oppi vogna si (gjorde i alle fall et forsøk på det) slik han ofte har gjort i det siste. Martin er veldig glad i trilleturer. Han liker å sitte og betrakte omverdenen.

"Nå Martin, nå tror jeg faktisk ikke vi kommer lenger!", sa jeg til Martin flere ganger i løpet av turen. "Mhm...", kom det fra vogna. Jeg tolket det som "Kom an da mamma, ikke vær så pinglete!", også forsøkte vi. Emmaljunga CityCrossen tok oss trygt gjennom skogen og imponerte stort. Over store røtter og steiner og absolutt mer ulent terreng enn du ser på bildet. Da var jeg så fokusert på å få oss helskinnet forbi at jeg glemte å forevige hinder´ne på vår vei.

Da vi kom til en tømmerstokk som stengte veien tenkte jeg at vi måtte snu. Men heldigvis var det flere som hadde forvillet seg i skogen på denne varme mai-lørdagen, så vi fikk hjelp over... Jeg takket for hjelpen, og tenkte at hvis vi møtte et nytt stort hinder, så hadde vi et problem. Det gikk selvsagt fint :-)

Nå har Martin tatt en tur til Drømmeland mens pappaen hans slår gresset utenfor hekken. Og du forstår jo hva jeg holder på med... Jeg skriver. Men om to strakser er jeg i dusjen og fikser fadesen før jeg skal en rask tur på butikken.

Vi pludres!

Livet og Lykken

Livet går videre når noen dør. Den første påminnelsen om det fikk vi da den første bæsjebleia kom fem minutter etter at meldingen om at onkel Stein hadde sovnet kom. Jommen, det er jo bare slik det er...

Livet går også videre for den hersens katta som plager vettet av oss. Nei, jeg snakker ikke om verken Cæsar eller Zara. Cæsar er en englekatt i forhold, og da kan du jo tenke deg... I kveld snakket vi om at det ikke hadde vært så mye bråk etter at Tommy kastet en sko etter han sist. Ti sekunder senere, jeg tuller ikke, var det et forferdelig katteleven utenfor. Sprettball neste. Og det kommer fra noen som har tatt inn en skadet husløs katt og brukt tusenvis av kroner på den, så da kan du tenke deg hvor plagsom den katten er.

I dag har jeg sittet i frisørstolen til Anine mens Martin har vært hos farmor. Sammen gikk de bort og hilste på onkel Rolf. Bare vi sier "onkel Rolf" begynner Martin å smile og dunke i bordet. For Rolf er (hobby)snekker og det har Martin observert. Dunk dunk! I dag fikk han låne hammeren til Rolf og dunke litt selv. Stor stas for liten gutt!

Jeg er veeeldig fornøyd med hårklippen og fargen i dag! Jeg føler meg ti år yngre og titusen ganger bedre. I kveld var vi på dugnad og jeg fikk faktisk komplimenter for frisyren :-) Moro! Martin hang på ryggen min i en bæremeis under hele dugnaden mens jeg gikk rundt og raket eller rakte eller hva man nå enn sier. Jeg sier det visst ikke så ofte, merker jeg :) Martin var storfornøyd med å være på dugnad, og det ble full krise da vi gikk inn igjen. Han skulle IKKE inn...

I frisørstolen kom jeg over et boktips "Lykken er en søt hevn". En bok med ordet "Lykke".... - den må jeg jo kjøpe, tenkte jeg. - For lykken vokser ikke på trær og må jobbes med for å holdes på topp. En gang jeg var nyutdannet sliten og stressa og full av prestasjonsangst søkte jeg hjelp hos B-vitaminene. Det skal visst hjelpe for slikt. Arbeidserfaring og B-vitaminer kurerte det meste der. I svangerskapet og barselperioden leste jeg det jeg kom over av bøker for å komme meg over babyskrekken. Bøkene og babyerfaring kurerte det meste også der. Osv osv. Litt usikker på om man blir lykkeligere av å lese en bok som heter "Lykken er en søt hevn", men jeg likte tittelen. Sist jeg likte tittelen på en bok "På hjørnet av bitter og søt", kom jeg til side 30. Forøvrig kan jeg ikke lese nyheter lenger. De sniker inn artikler om saker som er plagsomt vondt å lese. Kall det gjerne falsk lykke å være "intetvitende" om hva som skjer i verden, men det er i alle fall bedre enn å være deprimert over alt som skjer. Uansett om man tyr til B-vitaminer eller bøker eller psykologer eller hva man gjør er den sikreste nøkkelen positiv tankegang. Livet er altfor kort til negativ tankegang. Det blir mer og mer klart for meg etterhvert som jeg oppdager at vi ikke lever evig. OK, som du skjønner driver jeg stadig peptalk til meg selv, for jeg tenker jo ikke alltid like positivt. Pokker og, det hadde vært interessant å være psykolog. Eller kanskje ikke, for jeg hadde sikkert tenkt; hvorfor må du tenke slik når det er så enkelt å tenke annerledes??? For å bli en god psykolog tror jeg man kan dra nytte av å ha noen utfordringer i livet som er større enn de jeg har hatt. Apropos... I frisørstolen i dag leste jeg i et blad at Morten Harket var utsatt for mobbing i sin barndom. Det er også en slik ting jeg ikke kan lese lenger, så jeg måtte bare skumlese litt, men jeg fikk med meg det positive utfallet. Mobbingen i barndommen hjalp han til å takle "trykket" da han ble berømt... Aldri så gæli at det ikke er godt for noe. 

Apropos lykke. Nå skal jeg sette en sprøyte i beinet mitt! Jeg klarer endelig å sette dem selv uten å kaldsvette og skjelve altfor mye. Jeg tenker på hva andre må gjennom også er det plutselig ikke så farlig likevel. Det er egentlig bare en bagatell. Men virkningen av sprøyta er slettes ikke noe å bagatillisere, for den gjør at jeg kan stå opp om morgenen, gå i trapper, smøre skive om morgenen og i det hele tatt leve som et normalt menneske. Og det er jo en lykke i seg selv.

Men OK. Siste klesvasken er snart ferdig sentrifugert og det nærmer seg leggetid. Nok søvn er visst også en viktig faktor for lykke. Ikke alltid like lett å få til.

Ønsker deg en lykkelig dag!

Vi pludres!

Onkel Stein

Tidlig i ettermiddag sovnet onkel Stein inn mens hans to døtre Siri og Anne Lise satt hos han. Onkel Stein har vært farfar for meg i stort sett hele mitt liv siden jeg mistet farfar tidlig. De to siste årene har han vært oldefar for Martin.

Onkel Stein holder konsert i sitt 85 årslag i 2011

Onkel Stein var blant annet familiens musikalske innslag og moromann med gode historier på lur. Han lærte meg å spille både trekkspill og sag, og jeg lærte faktisk å skape gjenkjennelige lyder ut av både trekkspillet og saga. Han har underholdt både familien og andre med sine musikalske ferdigheter. - Når han ikke bakte, vel å merke. For onkel Stein var baker, eller konditormester, tror jeg kanskje det var. Det har vi fått nyte godt av i årenes løp. Nå kom jeg plutselig på at han lærte meg å lage marsipanroser en gang i tiden!

Jeg tror onkel Stein syntes det var morsomt å bli oldefar. Og Martin syntes det var moro å ha en oldefar. - Spesielt en oldefar med stokk! Martin pleide å stikke av med stokken til oldefar og ble derfor ofte kalt "Martin med stokken" av sin oldefar.

Sommeren 2013 - Martin med sin dalevende oldemor og oldefar.

I går var vi som jeg har skrevet på sykehuset og jeg kjente han nesten ikke igjen der han lå i senga. Det er ikke mange ukene siden vi var hos han i leiligheten hans og det er heller ikke mange ukene siden han var på besøk hos mine foreldre da vi også var der. Han kjørte dit selv og jeg klippet han.

Hvem vet hva som møter oss på den andre siden. Kanskje sitter han ved siden av harpespillende engler og akkompagnerer dem med sin sag. Eller kanskje han og farmor sitter igjen i hver sin lenestol og sover litt og snorker litt og skravler litt og ler litt og løser kryssord litt. Kanskje han baker kaker mens farmor tar opp bestilling. Eller kanskje han bare sover en veldig velfortjent fredelig og lang søvn. Uansett har farmor blitt gjenforent med kjæresten sin og vi bærer enda et savn av et kjært familiemedlem.

Sov godt, onkel Stein!

Vi pludres!

Hurra for Søttende!

I min etterhvert godt brukte sommerkjole trippet jeg ned trappa i dag tidlig og følte meg forholdsvis greit nok kledd for 17. mai. I alle fall med tanke på at jeg i utgangspunktet ikke hadde planlagt med barnetog da jeg pakket klærne våre. Bestefar spurte om jeg hadde på meg nattkjolen ennå mens bestemor trodde jeg kom til å fryse i det hun kalte en juli-kjole... Bunaden min har hatt pause i mange år. Bunadskjorta er muligens 100 år gammel (i alle fall mer enn 50) og den går i oppløsning. Når jeg tenker meg om vil jeg tro det er vanlig å kjøpe ny bunadskjorte oftere enn hvert 50. år? Jaja, vi sløser jo ikke med penga, gjør vi vel? :) Nok om det...

- I en bil som vi hadde glemt å vaske for anledningen raste vi bort til barneskolen hvor Martin fikk se korpsmusikk og gå i barnetog. Han fikk holde Kristin (venninna til bestemor) et langt stykke og var godt fornøyd med det...

Etter barnetoget var vi tilbake på skolen jeg gikk på fra 1. til 6. klasse og der fikk Martin en is av Kristin. Etterpå fant han en hund som var parkert utenfor og den ville han gjerne kose med. Han satte seg ved siden av den og klappet den og skulle til å kose med den. Han finnes ikke redd for verken folk eller dyr, men jeg håper en naturlig skepsis utvikles etterhvert... Så fikk han tak i bunadkniven til en mann, men mannen tok det heldigvis med et smil :)

Fra 17. mai-feiring og barnetog gikk turen videre til sykehuset hvor oldefar ligger. Han er så syk nå at han ikke klarte å snakke med oss og han klarte nesten ikke å åpne øynene så han fikk se oss. - Men han nikket bekreftende når vi spurte om han hørte oss. Han har kommet til livets siste kapittel og han vet det selv. Med sviktende hjerte og nyrer skal det et mirakel til for at han skal komme hjem igjen. Hvis eller når hjertet ikke klarer å slå lenger kommer de ikke til å gjøre noe for han er så sliten og kroppen hans er ikke sterk nok. Det er veldig surrealistisk å være på besøk hos noen og vite at du mest sannsynlig aldri vil se dem igjen. 

Da vi kom hjem fra sykehuset gikk Martin og la seg mens mamma begynte å sparkle kjøkkenet. Jeg var sliten og la meg sammen med Martin. Jeg våknet ikke før kvart på fem samtidig med at Martin våknet. Selvsagt altfor sent, men vi hadde alle glemt tiden eller sovet den bort :)

Forresten, jeg nevner ikke navn, men jeg fikk spørsmål om jeg skulle ha barn i dag =o) Jeg er fullstendig klar over den pussige runde magen min selv, så jeg syntes det var litt moro at hun spurte. Det er bare Dronning Kokesjokolade dere ser og det er jo ingenting som stabiliserer seg etter ni måneder, så jeg får se å skjerpe meg på et par områder... Jeg føler meg tross alt litt bedre når jeg ikke ser ut som jeg er gravid i sjette måned uten å være det.

Pappa Tommy kom utpå ettermiddagen/kvelden i dag og det var selvsagt veldig populært, Vi sparket ball på det "nye" kjøkkenet (!) før Martin skulle legge seg og etter at han hadde lagt seg begynte jeg å pusse det bestemor hadde sparklet tidligere på dagen. 

Snakker vi fashion?

Så der har du 17. mai 2014 hos oss. En dag med liv og røre og det stikk motsatte og en dæsj med arbeid på tampen av dagen. Jeg glemte visst å fortelle at vi var nedom skogen en tur og hørte en stor elg som heldigvis stakk av. Bestemor er på fornavn med alle tre elgene i området og lar seg ikke skremme så lett. Jeg er litt mer skeptisk. Martin hadde mest sannsynlig løpt bort til dem for å kose. 

Vi pludres!

Hurra!

Det er fortsatt et par dager til 17. mai, men det må være lov å rope hurra når badekaret plutselig ble flislagt i dag og hagen plutselig vips er mer barnevennlig! Jeg hadde visst ikke noe godt bilde av den nye fine verandaen for det bokstavelig talt krydde av biler her i dag som sto i veien for fotografen ;-) 

I tillegg er hagen utstyrt med de aller fleste sommerblomstene den skal ha i år - og det rekordtidlig! Bestemor må nesten ta æren for at blomstene er på plass for hun plantet alle blomstene da hun var her mens jeg vaset rundt og sølte jord og lecakuler utover hele hagen.

Flisleggeren dukket overraskende opp i dag og la på fliser. Fugene og slikt noe kommer han tilbake for å ta i morgen. Men da er mor og far på jobb og Martin er hos farmor og holder henne i forholdsvis intens aktivitet for tredje gang denne uken =o)

"Det er jo ikke slik det blir når det er ferdig!", hører jeg bak ryggen min. MEN er like tålmodig som vår sønn og MÅ derfor legge ut bilde allerede nå. 

- For det er slik det er nå, og vi lever vel i nuet, gjør vi ikke?

Vi pludres!

Jubajuba!

For en uke! Pappa Tommy har for første gang i vår historie vært mer eller mindre sengeliggende med en form for influensa i flere dager... Heldigvis har jeg og Martin sluppet billig unna selv om jeg var sikker på at jeg skulle bli syk i dag og advarte alle på jobb om å holde seg unna.

Takket være god hjelp fra farmor som har passet Martin har jeg fått jobbet. Jeg har kjørt Martin til farmor om morgenen og hentet han på ettermiddagen. Etter levering om morgenen har jeg kjørt som en rallyhelt til nærmeste togstasjon og håpet på å rekke toget (både med og uten hell). Det har blitt noen mil denne uka. Martin er flink til å kjøre. Eller, han er i alle fall flink til å sitte på... Det er lite klaging fra baksetet. Malin har vært hjemme begge dagene så hun har kommet og lekt med han. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe!

Søndagen var vi som nevnt på bursdag hos farmor og farfar og Martin gomlet og åt kaker. I tillegg var han veldig opptatt av Bentes kjæreste, Pål, som helst skulle sitte der Martin ba han om å sitte (i sofaen) og Martin skulle sitte ved siden av. Det var litt morsomt :) Ellers lekte han med både Malin og Marius som er hans "noe eldre" søskenbarn =o)

Åja, har jeg noen gang snakket så varmt om at Martin er så lett å legge om kvelden og at han sover gjennom hele natten? Vel, det er en sannhet med visse dog få modifikasjoner. I kveld var det litt tannekløing og styr og stell som gjorde at han brukte over en time på å sove. Etterhvert ble det hode- og ansikts-kiling (babySPA) og da ruslet han etterhvert inn i Drømmeland. Jøjemeg.

I morgen er det hjemmedag med Martin og da har vi nesten ingen planer. Vi skulle vært på senteret og handlet en tynnere bomullslue til han, noen støvler, et par sko OG noen mørke gardiner. Vi tror at en av grunnene til at Martin ikke alltid sovner like lett om kvelden lenger er at rommet hans er så lyst...

OK, nå har jeg mest lyst til å bare sette meg i sofaen og se Greys Anatomy i reprise fra tidligere i kveld. MEN klær må henges opp, klær må brettes sammen, havregrøt må tørkes opp fra tripp-trapp-stol og fra gulvteppe og fra bord og... Lista av ting jeg skulle gjort er nok mye lenger, men man får ikke gjort mer enn man får gjort.

Ahhh, nytt badekar er delvis på plass og ny terrasse og inngjerding i hagen er godt i gang. Jeg skal ta bilder av det i morgendagens sol og legge det inn i vår lille dagbok.

Vi pludres!

Halla!

- Hva skjer´a? - Sitter og chiller´n sammen med Cæsar... 

Språket i dag har nådd noen nye høyder siden jeg vokste opp. Å chille er OK, men den dagen Martin kommer og spør om å få penger til å gå på sjino bør ikke komme. Jeg får ta forbehold om eventuelle medfødte talefeil...

Når jeg sitter på bussen eller toget blir jeg stadig like forundret over hva folk, gjerne ungdommen, sier og gjør og måten de sier og gjør det på. Noe er ganske underholdende for det er så fjernt fra det jeg ville sagt og gjort der jeg sitter som en grå liten mus som verken vil bli sett eller hørt av mine medpassasjerer.

Men du, det må jeg drodle mer om siden. I skrivende stund sitter jeg i en grålilla utvasket tights, en hudfarget utvasket amme-BH, en hvit utvasket amme-singlet, et par brune utvaskede bambussokker og en utvasket rosa sommerkjole som dekker mesteparten av fadesen, men som egentlig kunne trengt å bli dekket selv. Ammingen er over for lengst, men klærne er like behagelige :-) Om noen timer skal jeg og Martin til farmor og farfar på bursdagskalas, så det er relativt opplagt at jeg må inn i dusjen og inn i noen litt mer representative klær snart. Når det er sagt; sist de var her gikk jeg rundt i leopardmønstret dusjhette for ikke å få hår i maten (hårstrikk er oppskrytt), så jeg tror de etterhvert er vant til mye fra denne kanten.

Vi pludres!

Lenge siden sist!

Hei og hå, nå har det gått noen dager siden sist ser jeg. Det er vel mer riktig å si at dagene har løpt! 

I skrivende stund ligger Martin og sover på sitt rom og pappaen sover kanskje på vårt rom. Jeg og Martin er foreløpig friske, men faren i huset fikk veldig vondt i halsen i går. Jeg og Martin gikk til senteret tidligere i dag og kjøpte paracet, Ibux, CuraMed og noe annet for halsen som jeg ikke helt husker navnet på. Lunsjen tok vi på vei hjem i vogna. Et polarbrød og en smoothie... Jeg tror han fortsatt er mett etter tacoen i går. Vi skulle egentlig spise noe gnocchi-greier, men så endte vi opp med taco likevel. Martin åt og åt og det ble antageligvis litt for mye. - For når natten kom ble det au i magen og masse hyling. Etterhvert roet han seg og sov til klokka halv elleve i dag tidlig! Han er flink til å ta den søvnen han trenger. Tidlig i seng betyr tidlig oppe, sent i seng betyr sent oppe, urolig natt betyr sent oppe. Ergo ble det sent i seng på ettermiddagen i dag, men vi fikk en fin tur til senteret! Martin digger trucker, lastebiler, tilhengere, biler, folk og generelt sett alt som er stort og/eller som rører på seg. Det er derfor nok av ting å se på både på vei til senteret og inne på senteret.

Torsdag var det frigjøringsdag og da gikk vi på festningen etter jobb og så på Kongen, gardister, overflyvning, utdeling av medaljer, spesialsoldater som kom ned i fallskjerm OG vi holdt på å fryse vettet av oss. Martin skulle vært der, dog godt innpakket i klær. Han hadde syntes det var superkult.

Jeg håper virkelig ikke Martin daler ned fra himmelen som en spesialsoldat en gang i framtiden, men det er enda godt at noen gjør det. Og det var veldig moro å se på! Han ene sneia borti et tre på vei ned, men det tror jeg var kalkulert fra han sin side. Det virket som om de hadde hoppet i fallskjerm før... :-)

Enda et no-knead-bread står i ovnen og det er bare ti minutter til lokket skal av. Jeg satte leirgryta i vann for å steke det i det, men ble så usikker på steketia... Jeg kjøpte ikke noe brød på butikken i dag så jeg tok ikke sjansen på å gamble med brødet i dag. Ergo ble det jerngryta i dag igjen.

Vi pludres!

Mmmm... Enkel pizza!

Dette er som nevnt ikke noen matblogg, men jeg må slå et slag for naan-pizza som er undervurdert! Pizzaen kommer fortere på bordet enn om man ringer pizza-budet, den er mest sannsynlig mye sunnere og den smaker mye bedre :-)

Et naan-brød pr pers, litt pizzasaus, litt tomater, løk, paprika, smårettskinke, revet mozerella(!) og litt krydder er alt som skal til for å redde fredagskvelden min. Vi åt det i går og da var det visst søndag. Pizzaen redder fint en søndag også selv om den egentlig gjør seg best en fredag kveld. Oppskriften fant jeg i en kokebok, Nigella Ekspress, av Nigella Lawson. Kanskje jeg heller burde kalt den ekspress-pizza.

Legg en passe mengde pizzasaus på naanbrødet, legg på tomater, det fyllet du måtte ønske, passe masse revet mozerella, litt krydder og putt pizzaen inn i ovnen på ca 225 grader i 10-15 minutter til osten er gylden. Mannen i huset pryder sin med ruccolasalat, cherrytomater og litt olivenolje, men jeg er alltid for sulten til å ta meg tid til slik.

Martin fikk "litt" avokadosalat til pizzaen. Egentlig bare most avokado med presset sitronsaft... Han har vokst opp på MYE avokado og er fortsatt like glad i det. Først gikk det i avokado og banan eller avokado og pære, men nå er det altså avokado og sitron det går i...

Uansett... Jeg oppdaget plutselig "skyggen" av en avokadomann på fjøla. Kan du se han der han vifter med fingeren sin?

Vi pludres!

Brød uten å kna

I går reiste mamma hjem igjen etter å ha vært her siden onsdag. Det var litt nedtur, men jeg har forsøkt å fortsette mine husmorsysler og i går kveld rørte jeg sammen en deig som sto til heving til i dag. Oppskriften er enkel, framgangsmåten er enda enklere og brødet ble ganske godt.

Først så jeg et brød jeg ville lage på Trines matblogg, men så hadde jeg ikke nok valnøtter så jeg gikk for denne oppskriften på Le Creuset sine sider i stedet. Min gryte er på 26 cm og jeg skulle nok hatt en på 24 cm, men man tar det man har... Neste gang skal jeg teste leirgryta på samme oppskrifta.

Listen over ingredienser er slik:

• 6 dl vann  
• En klump gjær på størrelse med en ert  
• 1 ss salt  
• 2 ss honning  
• 625 g hvetemel (en del kan erstattes av grovt mel avhengig av hvor grovt brød du ønsker)  
• 1 dl solsikkekjerner til å drysse i gryten ved steking

MEN Slik gjorde jeg det...:
Rørte sammen 6 dl vann og maks en halv teskje med tørrgjær.
Blandet i litt salt (mindre enn 1 ss), 2 ss honning og en melblanding av sammalt hvete grov, siktet spelt og siktet hvetemel. Så raspet jeg litt gulrot og hakket noen valnøtter og blandet det i røra/deigen.

Røra fikk stå over natta i litt over 12 timer. Så veivet jeg rundt med ei røreskje tre til fire ganger slik det står i oppskriften og lot den heve to timer til. En halv time før den var ferdighevet satte jeg ovnen på 250 grader og satte den tomme jerngryta med lokk på nederste rille i ovnen. Da ovnen og gryta var varm tok jeg ut gryta, drysset en stor liten neve med solsikkekjerner i bunnen av gryta, helte røredeigen oppi, satte på lokket og puttet den tilbake i ovnen. Etter 30 minutter tok jeg av lokket og lot brødet steke ca 15 minutter til uten lokk.

Og voilà! Godt brød uten "å bake".... I alle fall uten å elte!

Senere laget jeg naan-pizza til middag med avokado-salat til Mini og ruccola til pappa. Selv kjører jeg pizza uten noe attåt. Jeg er verken i voksefasen eller i 40-årskrisa og klarer meg bra uten for mye kaninfor. Haha, det sa jeg mest for å provosere. Håper jeg klarte det passelig bra. Jeg tok bilder, men de får jeg spare til i morgen. Det er tross alt ingen matblogg dette, så jeg får ikke ta helt av.

Apropos. Det er vår dagbok og hva har vi gjort i dag? Foruten å steke brød og lage pizza har jeg og Martin vært på en snarvisitt hos vår gode nabo og venninne Margun. Det har hun vært i nærmere åtte år og jeg husker fortsatt ikke om navnet hennes skrives med en eller to n´er. Det er litt håpløst, men det er bare en sånn ting jeg ikke klarer å huske.

Etter vår lille snarvisitt lekte vi i hagen før Martin med én "n" (her er jeg sikker) skulle sove. Mens Martin sov og vi satt i solveggen på verandaen ringer nabo Tom fra to verandaer borti veien. "Hei, Line! Det er flyvelederen her! Ser du flyet oppi lufta? Det er på vei fra Tokyo til London. Det har vært oppi lufta i over ti timer allerede!". "Hæææ? Jeg ser det ikke? Hvor da? Hvor da???". Jeg løper febrilsk rundt på verandaen og speider etter flyet, men ser det ikke. "Pek da, Tom!". Jeg kikker bort på Tom som står på verandaen sin og han peker. "Næææ, trur det er for seint....", sier han. Jeg tipset han om en flyradar-app (Flightradar24) her om dagen og han er like hekta som meg nå og som min mor og far var før det :o)

Etter Martin sin lur i dag har han lekt mer. Han vil ikke inn om dagen, han vil bare være ute. Bestemor kjøpte trillebår til han på Plantasjen i går og nå rusler han rundt med den og putter gjerne en og annen småstein oppi. Ellers er sandkassa ganske populær. Vi har ei huske som vi ikke har fått montert ennå, men den kommer snart opp. Martin digger å huske.

Nei, nå er det nok tid for en kopp te og et par biter med kokesjokolade. Eventuelt litt fersk brød, men tror egentlig at jeg har fått min dose med ferskt brød for i dag kanskje. Det var godt da!

Vi pludres!

God morgen!

Her skal du få en kaffe og en kanelsnurr til frokost! - Og det på en skrukkete akrylbelagt bomullsduk.

Kaffe og kanelsnurr er gårsdagens dessert skråstrek kveldsmat her i huset. Martin, bestemor og meg selv har ikke ligget på latsiden mens vi har vært hjemme alene. Det har vært full fart hele tiden. Vi har til og med fått pianoet opp i stua fra gjesterommet takket være to gode naboer! I dag var jeg innom Vinmonopolet og kjøpte en flaske rødvin til hver av dem. Håper den falt eller faller i smak. Rødehavet er stort på polet og det er ikke enkelt å finne fram blant dråpene. I alle fall ikke for en som ikke har drukket rødvin på sikkert over tre år. Det er visst in å være avholds nå om dagen. Jeg er in! Og jeg er så trøtt at jeg ikke har helt kontroll på hva som renner ut av fingrene mine når jeg skriver. De bare lever sitt eget liv mens de tripper over tastaturet.

Martin elsker pianoet! Han skal alltid bortom og spille litt. Morsomt :) Når jeg spiller skrur han av lyden. Hm. Rak i ryggen og når neeeesten ned til pedalene...

Nå skal du få høre litt av det vi har gjort mens vi har suldret hjemme alene... Flyttet piano... (en god ting kan ikke sies for ofte), ryddet i trappeboden, ryddet to garderobeskap, ryddet på gjesterommet, kjørt bomtur til fyllinga fordi de slutter tidligere på fredager, handlet blomster og ryddet enda mer.  Og alt bortsett fra å handle blomster er gjort mens Martin har sovet på dagtid eller kveldstid. Martin hadde litt av en oppdagelsesferd i dag da vi handlet blomster. Han snuste på blomstene, så på traktor, dyppet fingrene i fontener og konverserte med hagefigurer. Ellers har vi lekt i sandkassa, spilt piano og hatt mye moro. Bestemor fortjener en stor bukett blomster, for hadde det ikke vært for henne hadde pappa kommet hjem til et rotehus. "Sitter Tommy og jobber på pulten? Ja, da må vi rydde den så det blir koselig for han å sitte der!", sa bestemor. Og vi ryddet. Ellers har Martin lært å jage uønskede katter fra eiendommen av bestemor. "Sjjj Sjjj", sier Martin og veiver med armene etter at han så bestemor gjøre det da Cæsar skreik fordi han så den svære grå katta som iflg pappa ligner en hund. Den var stor ja! I går lot den Cæsar gjennomgå så halve pelsen til Cæsar ligger igjen dottvis i hagen...

Nå er det seint! Veien mot kosmos går videre i morgen (rettere sagt; senere i dag).

Vi pludres!