Onkel Stein

Tidlig i ettermiddag sovnet onkel Stein inn mens hans to døtre Siri og Anne Lise satt hos han. Onkel Stein har vært farfar for meg i stort sett hele mitt liv siden jeg mistet farfar tidlig. De to siste årene har han vært oldefar for Martin.

Onkel Stein holder konsert i sitt 85 årslag i 2011

Onkel Stein var blant annet familiens musikalske innslag og moromann med gode historier på lur. Han lærte meg å spille både trekkspill og sag, og jeg lærte faktisk å skape gjenkjennelige lyder ut av både trekkspillet og saga. Han har underholdt både familien og andre med sine musikalske ferdigheter. - Når han ikke bakte, vel å merke. For onkel Stein var baker, eller konditormester, tror jeg kanskje det var. Det har vi fått nyte godt av i årenes løp. Nå kom jeg plutselig på at han lærte meg å lage marsipanroser en gang i tiden!

Jeg tror onkel Stein syntes det var morsomt å bli oldefar. Og Martin syntes det var moro å ha en oldefar. - Spesielt en oldefar med stokk! Martin pleide å stikke av med stokken til oldefar og ble derfor ofte kalt "Martin med stokken" av sin oldefar.

Sommeren 2013 - Martin med sin dalevende oldemor og oldefar.

I går var vi som jeg har skrevet på sykehuset og jeg kjente han nesten ikke igjen der han lå i senga. Det er ikke mange ukene siden vi var hos han i leiligheten hans og det er heller ikke mange ukene siden han var på besøk hos mine foreldre da vi også var der. Han kjørte dit selv og jeg klippet han.

Hvem vet hva som møter oss på den andre siden. Kanskje sitter han ved siden av harpespillende engler og akkompagnerer dem med sin sag. Eller kanskje han og farmor sitter igjen i hver sin lenestol og sover litt og snorker litt og skravler litt og ler litt og løser kryssord litt. Kanskje han baker kaker mens farmor tar opp bestilling. Eller kanskje han bare sover en veldig velfortjent fredelig og lang søvn. Uansett har farmor blitt gjenforent med kjæresten sin og vi bærer enda et savn av et kjært familiemedlem.

Sov godt, onkel Stein!

Vi pludres!