Hurra for Søttende!

I min etterhvert godt brukte sommerkjole trippet jeg ned trappa i dag tidlig og følte meg forholdsvis greit nok kledd for 17. mai. I alle fall med tanke på at jeg i utgangspunktet ikke hadde planlagt med barnetog da jeg pakket klærne våre. Bestefar spurte om jeg hadde på meg nattkjolen ennå mens bestemor trodde jeg kom til å fryse i det hun kalte en juli-kjole... Bunaden min har hatt pause i mange år. Bunadskjorta er muligens 100 år gammel (i alle fall mer enn 50) og den går i oppløsning. Når jeg tenker meg om vil jeg tro det er vanlig å kjøpe ny bunadskjorte oftere enn hvert 50. år? Jaja, vi sløser jo ikke med penga, gjør vi vel? :) Nok om det...

- I en bil som vi hadde glemt å vaske for anledningen raste vi bort til barneskolen hvor Martin fikk se korpsmusikk og gå i barnetog. Han fikk holde Kristin (venninna til bestemor) et langt stykke og var godt fornøyd med det...

Etter barnetoget var vi tilbake på skolen jeg gikk på fra 1. til 6. klasse og der fikk Martin en is av Kristin. Etterpå fant han en hund som var parkert utenfor og den ville han gjerne kose med. Han satte seg ved siden av den og klappet den og skulle til å kose med den. Han finnes ikke redd for verken folk eller dyr, men jeg håper en naturlig skepsis utvikles etterhvert... Så fikk han tak i bunadkniven til en mann, men mannen tok det heldigvis med et smil :)

Fra 17. mai-feiring og barnetog gikk turen videre til sykehuset hvor oldefar ligger. Han er så syk nå at han ikke klarte å snakke med oss og han klarte nesten ikke å åpne øynene så han fikk se oss. - Men han nikket bekreftende når vi spurte om han hørte oss. Han har kommet til livets siste kapittel og han vet det selv. Med sviktende hjerte og nyrer skal det et mirakel til for at han skal komme hjem igjen. Hvis eller når hjertet ikke klarer å slå lenger kommer de ikke til å gjøre noe for han er så sliten og kroppen hans er ikke sterk nok. Det er veldig surrealistisk å være på besøk hos noen og vite at du mest sannsynlig aldri vil se dem igjen. 

Da vi kom hjem fra sykehuset gikk Martin og la seg mens mamma begynte å sparkle kjøkkenet. Jeg var sliten og la meg sammen med Martin. Jeg våknet ikke før kvart på fem samtidig med at Martin våknet. Selvsagt altfor sent, men vi hadde alle glemt tiden eller sovet den bort :)

Forresten, jeg nevner ikke navn, men jeg fikk spørsmål om jeg skulle ha barn i dag =o) Jeg er fullstendig klar over den pussige runde magen min selv, så jeg syntes det var litt moro at hun spurte. Det er bare Dronning Kokesjokolade dere ser og det er jo ingenting som stabiliserer seg etter ni måneder, så jeg får se å skjerpe meg på et par områder... Jeg føler meg tross alt litt bedre når jeg ikke ser ut som jeg er gravid i sjette måned uten å være det.

Pappa Tommy kom utpå ettermiddagen/kvelden i dag og det var selvsagt veldig populært, Vi sparket ball på det "nye" kjøkkenet (!) før Martin skulle legge seg og etter at han hadde lagt seg begynte jeg å pusse det bestemor hadde sparklet tidligere på dagen. 

Snakker vi fashion?

Så der har du 17. mai 2014 hos oss. En dag med liv og røre og det stikk motsatte og en dæsj med arbeid på tampen av dagen. Jeg glemte visst å fortelle at vi var nedom skogen en tur og hørte en stor elg som heldigvis stakk av. Bestemor er på fornavn med alle tre elgene i området og lar seg ikke skremme så lett. Jeg er litt mer skeptisk. Martin hadde mest sannsynlig løpt bort til dem for å kose. 

Vi pludres!